surrogat

[Anonym bruker]

Du begrunner din ukritiske holdning til surrogat med at vi ikke kan vite noe om hva/ hvorvidt denne forskjellen vil ha noe å si eller ikke.

 

De som vurderer en slik løsning må imidlertid tenke gjennom dette før de velger- selv om de ikke vet. Dette er noe jeg (og du?) er heldige å slippe. Jeg har ikke faktakunnskap om hva konsekvensene kan bli - det virker det ikke som du har heller. De aspektene jeg tar opp i mitt innlegg er de jeg umiddelbart kom på da jeg så overskriften. Der er sikkert flere. (forresten finnes der sikkert slik faktakunnskap, HI kan jo prøve å søke etter det på nett)

 

Jeg "vet" selvsagt ikke at forventningene til gener er større hos foreldre som får barn via surrogat, like lite som du "vet" at de ikke er det. Forskjellen på meg og deg er at jeg mener det er grunn til å tenke mye og kritisk gjennom dette før man tar beslutningen om å bruke surrogat, fordi dette er noe som KAN bli viktig for barnet som blir født, og fordi jeg tror svaret på om man vil adoptere eller bruke surrogatmor ligger her. Følgelig tror jeg ikke en politisk korrekt "vi er så tolerante" holdning er det beste svar til HI. Å være for ukritisk og tolerant er ofte det motsatte av å ta folk, og dilemmaene deres, på alvor. Det at jeg flagger en kritisk holdning vil ikke si at jeg ikke vil respektere det valget HI kommer til å gjøre.

 

 

PS: Det (jeg oppfatter at) du prøver fremstille som kontroversielt er ideen om at barn av surrogatforeldre/ adoptivforeldre har utfordringer andre barn ikke har. Visste du at adopterte har høyere forekomst av endel psykiske lidelser enn andre? Det vil selvsagt ikke si at man ikke skal adoptere, men å avfeie slik kunnskap med "ikke tenk på det, det trenger ikke bli slik, mange ikke-adopterte får jo også psykiske lidelser" er heller ikke det riktige - mener jeg.

[minførstebaby]

Heisann...

 

Så kjekt:)

Dere trenger ikke å bekymre dere for det..klart dere vil få deres eget barn,og det står jeg i respekt av...Hadde nok gjort akkuratt det samme som dere om ikke jeg fikk...Jeg ønsker dere lykke til....Det blir jo tross alt deres barn,deres kjøtt og blod..Dere bare låner en annens mage...

 

Lykke til..Håper dere får barn snart..sunne og friske......

Og som de fleste nordmenn,med ski beina

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde det vært lovlig i Norge med surrogatmor, hadde jeg vært den første til å melde meg som en!Om jeg hadde hatt mulighet til å hjelpe et par som VIRKELIG ønsker barn, så skulle jeg gjerne "lånt ut" livmoren min i ni måneder!

Jeg har barn og vet hvor fantastisk dette er, så om jeg kunne ha hjulpet noen andre, så hadde jeg gjort det!!!

Ved adopsjon vet man aldri hva barnet har opplevd og hva som sitter igjen av traumatiske opplevelser, med en nyfødt baby starter man helt på "skrætsh".

Man ser ofte at mødre som aldri i verden skulle hatt barn, får den ene etter den andre, mens par som inderlig ønsker seg og har alt tilrettelagt for barn, ikke får det....

[Ikkelektuell]

Jeg har faktisk tiltro til at HI har tenkt og vil tenke enda nøyere gjennom et eventuelt valg om å bruke surrogatmor, derfor så jeg det som en overflødig formaning å komme med. Jeg har egentlig tiltro til at de aller fleste som velger denne løsningen tenker godt gjennom valget sitt, delvis fordi det byr på en del utfordringer å i det hele tatt gjennomføre det.

 

Jeg er helt enig i det du sier om at det kan bli viktig for barnet å vite hvordan h*n kom til verden og hvorfor det ikke skjedde slik med "alle andre barn". Jeg mener fortsatt ikke at det er et tungt nok veiende argument mot å bruke surrogatmor. Grunn til å vurdere det nøye, javisst, enig - men det går jeg altså ut fra at de fleste gjør, slik vi alle vurderer situasjonen vi skaper for våre barn når vi setter dem til verden. Jeg prøver ikke å bagatellisere det å skulle være født av en annen kvinne enn sin egen mor, men jeg mener at man må se det litt i sammenheng.

 

Jeg skjønner poenget ditt med at adopterte har flere psykiske lidelser enn ikke-adopterte (uten at jeg ser noen henvisning til den aktuelle undersøkelsen, men det er nå så) og forstår risikoen for at dette kan skje hos barn som blir til via surrogatmødre, men jeg vil påstå at det er en avveiningssak. For å sette det på spissen så kan det skje mye med et barn som blir født på vanlig måte også, men de fleste velger likevel å ta den risikoen. Og ja, jeg mener det er sammenlignbart. Risikoen (for f eks psykiske problemer, som det er snakk om her) er bare så mye mer åpenlys når det blir snakk om adopsjon eller bruk av surrogatmor.

 

Det er dessuten mye opp til foreldrene, hvordan de velger å takle det når barnet blir forvirret mht fødsel og bakgrunn, er du ikke enig?

 

Jeg avfeier ingen ting, men jeg ser tingene fra en litt annen vinkel enn deg. Det betyr derimot ikke at jeg forsøker for enhver pris å være tolerant og ukritisk.

[Anonym bruker]

"Og som de fleste nordmenn,med ski beina :)"

 

Selv om jeg antar at du mente ",med ski PÅ beina"; dette synes jeg var en utrolig rar kommentar i denne diskusjonen. Hva er det egentlig du vil frem til?

 

 

[Anonym bruker]

Dum eller? Henge deg opp i at hun skrev "med ski på beina" ???

 

Få oppmerksom på et annet sett

[Anonym bruker]

Er visst ikke lov å skrive feil lenger .....

 

Nei,kjære deg..Bruk hodet da vel..Det er bare en snakke måte...

Metafor...............

 

Matter of speaking... Du finner nok noe feil hos meg og tenker jeg....

 

Get a life....

[Anonym bruker]

hei igjen

 

etter mye tenking og etter og pratet med både leger fra surrugatfirma og en dansk klinikk..har vi bestemt oss for dette.

vi skal dra til danmark og ta et siste forsøk på meg..siden de ikke har funnet feil på egg/sæd..

vi har bare prøvd her i norge,så sambo synes vi skal prøve utenomlands en gang,hvis jeg orket da selfølgelig.

hvis vi ikke lykkes,må vi vel bare innse at,vårt aller største ønske ikke blir oppfylt..(bære frem barnet selv)

da prøver vi en surrogatmor,det er ingen garantier at hun blir gravid heller,men ingenting skal være uprøvd..

siden man ikke har lov til og adoptere hvis man driver med assistert befrukting,så må vi vente med og sende inn adopsjonspairene..

men jeg vil adoptere i fremtiden,jeg elsker barn og jeg har både husrom og hjerterom for et ikke biologisk barn..som jeg vet jeg vil bli glad i som det skulle vært mitt eget,hvis noen lurte på det:) hilsen HI

 

 

.

 

[Anonym bruker]

Ja vel, og du tilfører jo diskusjonen utrolig mye med kommentaren din. Ikke har jeg spurt deg heller. Dessuten skjønner du ikke hva jeg vil med spørsmålet mitt, men jeg gidder ikke å bruke mer tid på å forklare til nek som deg.

 

[Anonym bruker]

Kjempespennende! Lykke til med det siste forsøket på deg. Håper den sitter:) Har kjempeforståelse for det å ønske seg et barn som er biologisk ditt. Adopsjon kan funke til tider, men jeg er av den oppfatning at arv spiller like mye inn som miljø. Vet om mange adoptivbarn (voksene mennesker i dag, selvfølgelig) som ikke har kommet til "rette foreldre". Det er absolutt ikke alltid snakk om "å redde et stakkars barn fra et fattig land og gi det et bedre liv", altså...

[mamma til twins]

Gjør det dere synes er riktig!

 

Jeg ville ikke hevet et øyebryn dersom jeg hørte at noen skulle bruke surrogatmor.

 

[Impulsiw]

Det blir vel like dyrt og tidkrevende å adoptere som å prøve en surrogatmor eller? Arve juritzen gjorde jo det i USA. Hvis dere så gjerne ønsker dere et barn ville jeg vel satset på det. Da blir det jo deres biologiske barn også.....

 

lykke til )