surrogat

[Anonym bruker]

vi er et par som sliter veldig med og få barn

vi er inne på tanken om og reise utenlandts og kanskje prøve en surrogat (mitt egg ,hans sæd-vårt biologiske barn)

men jeg er redd for hvordan folk rundt oss vil reagere på dette,regner jo med at det blir en del snakk siden det ikke akkurat er så vanlig..

vi lurer også på og adoptere,men ønsket om en eget barn er stort..

hva synes dere om dette? positivt/negativt ??

skriver inn her fordi man kan være anonym,og jeg trenger og vite hva folk virkelig mener...

 

[Pinny og lillegutt]

Jeg ser ikke noe i veien med å gå surrogat veien (eller hva jeg skal kalle det). Er jo naturlig å ønske sine egne barn! Synes faktisk det er kjempe synd at det ikke er surrogat muligheter i Norge. Synes dette er noe alle land burde hatt. Hvorfor nekte mennesker muligheten til å få sine egne barn?

 

Men er det ikke sånn at man må helt til USA for å få surrogat mor? Mins jeg så en dokumentar om et par i England som måtte reise helt dit for å få ønsket sitt oppfylt, for det var ikke lov i europa eller noe sånt.

[Anonym bruker]

tror det er lov

russland

usa

india

hellas

Kan hende det er flere land,er litt usikker.

Det går en dokumentar kl 22.30 på tv2 om dette i dag,dette fra usa..

 

[nøste...]

Kan forstå önske om "eget" barn. Siden dette er et hull i loven, hvorfor ikke.... Jeg tror jeg hadde gjort det samme. Lykke til.

[Amanda-]

kjør på! spiller det virkelig noen rolle for deg hva andre synes?? gjør det DU og din mann føles rett.. drit i hva andre sier...

[Anonym bruker]

Jeg skal være ærlig: synes det er kjemperart. Hvorfor ikke bare adoptere?

 

Prøver finne ut hvorfor jeg synes det er rart... vanskelig å forklare. Men det er noe med at surrogatmoren blir "brukt" som hun var en ting. Og videre at barnet også blir en ting, bestilt etter mål. Hva slags forventninger utsetter dere barnet for når dere forteller om dette en stund frem i tid? barnet vil jo føle at han/ hun må prøve ligne mest mulig på dere, dere har jo bestilt han nettopp pga det. Eller hva er disse forventningene til gener? Mennesket er jo verd noe i seg selv, ikke ut fra hvem de ligner på. Ethvert liv skal bli til for sin egen del like mye som for foreldrenes del. Er ikke religiøs altså - men blir vanskelig å forklare hva jeg tenker om disse tingene uten å komme inn på endel etiske dilemmaer knyttet til liv og død.

 

Men jeg fordømmer ikke de som velger surrogat. Innser at jeg sikkert ikke skjønner hvordan dette savnet må være, siden jeg har vært så heldig å få egne barn.

[Hormonella Skrangle]

Hva er galt med å adoptere? Adoptivbarn blir like mye deres barn, og dere blir like glad i det som i et dere "lager selv". I tillegg får dere sjansen til å hjelpe et barn til et bedre liv. Jeg hadde ikke vært i tvil. Surrogatmor blir litt som prostitusjon. Men det er nå min mening.

[Anonym bruker]

Surrogatmor blir som prostitusjon?? Klarte ikke helt å følge den tankerekka der?

[Anonym bruker]

Nå er det ikke ”bare” å adoptere, da. Det stilles stadig strengere krav til hvem som får adoptere, så for veldig mange er dette uansett ingen aktuell løsning.

[mamma fra sandnes]

Hei.Har søsken barn som ikke har benyttet seg av surrogat men var i finland og fikk egg i fra ei aen dame som de la inn hos mitt søskenbarn og brukte han sæd.De endte opp med to nydekige tvillinger..Synse også at surrogat burde vært lovlig i norge.

[twoboys & a girl]

Det var på tv for et par år siden noen norske, ulovlig da men, som da var surrogat mor. Vet ikke om de ennå driver med det, men du kan jo prøve å søke på nett.

 

[Anonym bruker]

takk for svar..

hufff ikke lett dette her,egentlig vil jeg så gjerne bære frem et eget barn,men etter 7 forsøk begynner jeg og bli super frustert ...første gang i hele mitt 32år lange liv er jeg utrolig deprimert,.. eggene mine er visst supre og sæden til sambo er også bra...men ingen vil feste seg:((

broren min synes dette med surrogat er helt "sprøtt" men får støtta fra mamma..ho synes jo også dette er rart men vil støtte oss med penger...

vi har adopsjon papirer her hjemme og vi har lest mye og pratet med venner som er adopterte..

kunne også tenkt meg og adoptert,men alle vennene mine sier det at og få et eget er veldig spesielt..

det at man finner likheter og man kan være med fra første dag av barnets liv..

hvis vi adopterer er barnet gjerne 2-4år,man vet lite om barnet og deres foreldre...

barnet kan ha opplevd mye (psykisk og fysisk...)

og dessverre er ventetiden nå ca 2-3 år..

vi skal kontakte et firma og høre litt om prossesen,så for vi se hva som skjer..

 

[twoboys & a girl]

Uansett så blir barnet ditt. Kan du ikke få selv så er det kjipt at venner sier sånnt, synes jeg. Du blir ikke mindre glad i barnet for at den biologisk har en annen mor og far. Det blir deres barn. Ble litt rotete skrevet...

Ønsker dere lykke til uansett hva som skjer og hvilke valg dere tar.

[Anonym bruker]

Skjønner deg utrolig godt. Har selv opplevd å miste gang på gang uten at noen kan fortelle oss hvorfor det skjer og dermed hvordan vi kan forhindre det.

 

Dette er deres valg og deres liv. Hva dere velger har ingen andre noe med å fordømme!!!

 

Ønsker dere masse masse lykke til fremover og håper dere finner en fantastisk surrogatmor som vil ruge frem barnet deres. Det kommer sikker til å bli en tøff prosess uansett hvor og hvordan dere løser dette, men når resultatet i andre enden er å endelig få et eget barn, så kommer dere til å klare det.

 

Stor klem

[mamma.85]

herregud, drit langt i hva alle andre mener!

er deres liv..

[Anonym bruker]

Uansett om det er ditt eget eller om det er adoptert, er det fantastisk å få barn, og det blir DITT barn uansett. Jeg ville heller adoptert. Du blir jo ikke å gå gravid eller føde barnet, så barnet vil adri "komme fra deg" uansett.. tror det er det mange mener er utrolig med å få barn, nemlig å gå gravid.. har ingenting med selve barnet å gjøre...

Og hvordan kan folk som aldri har adoptert uttale seg om at det er mer spesielt å få sitt eget barn?? Hvis man ikke kan få barn på den "naturlige" måten selv, må det være utrolig å få et barn gjennom adopsjon... Jeg kjenner selv folk som har adoptert, og det å se hele prosessen er utrolig.. ventetiden, reisen for å hente barnet osv..

 

Og det hun mener ang prostitusjon og surrogat er at dere kjøper en kropp for å få tilfredsstilt egne behov..

 

[Ikkelektuell]

Anonym 22:13;

 

"Men det er noe med at surrogatmoren blir "brukt" som hun var en ting."

 

Det kan du si, men disse kvinnene velger det faktisk selv. Om de ønsker å stille kroppen sin til disposisjon som rugemaskin, så er det opp til dem.

 

"Og videre at barnet også blir en ting, bestilt etter mål. "

 

Ikke etter mål, men barnet blir bestilt, ja. Akkurat som når folk bestemmer seg for å få barn for egen maskin. Og så?

 

"Hva slags forventninger utsetter dere barnet for når dere forteller om dette en stund frem i tid? barnet vil jo føle at han/ hun må prøve ligne mest mulig på dere, dere har jo bestilt han nettopp pga det. Eller hva er disse forventningene til gener? Mennesket er jo verd noe i seg selv, ikke ut fra hvem de ligner på."

 

Dette her er jo helt uhyrlig. Hvordan kan du si at HI vil "bestille barn" for at det skal ligne på henne og partneren? Og hva vet du om hva barnet vil føle? Barn som blir bært frem av surrogatmødre lider da vel ikke mer under foreldrenes forventninger enn barn som er bært frem av sin mor.

 

"Ethvert liv skal bli til for sin egen del like mye som for foreldrenes del. Er ikke religiøs altså - men blir vanskelig å forklare hva jeg tenker om disse tingene uten å komme inn på endel etiske dilemmaer knyttet til liv og død. "

 

INGEN liv blir til for sin egen del. Å få barn er noe av det mest grunnleggende egoistiske som finnes: Du setter til verden et uskyldig vesen, som ikke på noen måte har bedt om å bli født, og utsetter det for risikoen for alle mulige lidelser, sykdommer og sorger - alt for å tilfredsstille ditt eget omsorgsbehov.

 

Tror du fortsatt at det er så mye mindre selvisk å få barn på vanlig måte?

 

[Anonym bruker]

Jeab: "Det kan du si, men disse kvinnene velger det faktisk selv. Om de ønsker å stille kroppen sin til disposisjon som rugemaskin, så er det opp til dem."

 

Dette blir vel for enkelt, for ligger det ikke et faremoment her som innebærer at de som selger seg som surrogatmødre gjør dette som en siste vei ut av vanskelig økonomisk livssituasjon, og at man da lett kan dra paralleller mot andre former for kjøp og salg av kropp? Jeg antar at heller ikke surrogatmødre velger dette ”yrket” ut fra rent ideologiske årsaker…

[Anonym bruker]

noen tanker om adopsjon!!

 

1--du tar et annet menneske baby..

husk det er maaange grunner til at noen må gi fra seg barna -

--fattige

--aleneforeldre

--blitt gravid med en gift man

--rus/alkohol

--ung osv osv

hva med disse kvinnene som er så uheldige og bor i et fattig land og ikke i rike norge..

hvis de hadde bodd her ,hadde de kanskje aldri gitt fra seg barnet,men de har ingen mulighet..tenk på det!!!

synes heller at man skulle hjelpt disse kvinnene enn og Ta BARNA deres fra deres hjemland/familie..fordi vi er så egoistiske og måååå ha et barn,,,,....

dette var og sette det litt på spissen,men det er ikke bare bare og adoptere...

hva er så egoistisk med og få et eget?

 

vil bare si at jeg ikke er imot adopsjon,men det kom så maaange dumme argumeter mot og få sitt eget..

det er nå min menning :0)

 

 

 

[Angie77]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du trenger å vite hva andre måtte mene om dette. Det viktigste er at dere gjør det som er rett for dere. Tror du kommer til å angre veldig dersom du lar være å bruke surrogat fordi du er redd for hva andre vil si. Det er dessverre nok av idioter der ute som ikke har andre måter å hevde seg på enn ved å dømme andre, synd om du skulle la disse få innflytelse i en så viktig sak.

 

Anyway, jeg så et program på tv om par som hadde blitt lurt av damer som sa de ville stille som surrogatmor for dem. De var blitt loppa for penger og utnyttet på div andre måter. Tror det er veldig, veldig viktig at dere kontakter et seriøst firma og IKKE søker etter surrogatmødre på egenhånd.

 

Ønsker deg masse lykke til og håper at det ordner seg:)

[Anonym bruker]

jeab

 

som jeg skulle ha skrevet det selv....

hvis man skal ha surrogat bestiller men et barn (sant nok)

hva med adopsjon,bestiller man liksom ikke da heller?

 

[Anonym bruker]

Direkte svar til Jeab:

Jeg har aldri hevdet, eller "trodd", at det filosofisk sett er mindre selvisk å få barn på "vanlig" måte - iallefall ikke når barnet er planlagt.

 

Likefullt mener jeg dette "egoistiske" elementet ved det å få barn kan bli ekstra tydelig for omgivelsene, deriblant også for barnet selv, når man bruker surrogatmor. Dette kan bli noe barnet funderer på etterhvert, men trenger selvsagt ikke bli det.

 

VET du at barn som blir båret frem av surrogatmødre ikke lider mer under forledrenes forventinger enn andre eller er det noe du bare slenger ut her?

 

Alle foreldre og nære omsorgspersoner må forholde seg til barnas identitetsutvikling og filosofiske/religiøse funderinger iløpet av oppveksten -og når de blir voksne for den saks skyld. Selvsagt vil utfordringene her bli noe annerledes for foreldre som har brukt surrogatmor enn for de som får barn på det du kaller "vanlig" måte. Akkurat som adoptiv-foreldre ofte står ovenfor utfordringer biologiske foreldre slipper å møte. Dette er ikke noe kontroversielt tema slik du prøver fremstille det.

 

Å late som om det å bruke surrogatmor ikke vil ha noe som helst å si, men er "Akkurat som når folk bestemmer seg for å få barn for egen maskin" er i beste fall naivt, i verste fall ignorant ovenfor de barna det gjelder.

 

All skryt til HI som ikke inntar en slik holdning - men tvert imot tar forskjellen på alvor. Jeg mener veldig sterkt at det å stille seg spørsmålet om hva slags forventninger det egentlig er man har til gener er grunnleggende i en slik situasjon.

[Serial mom]

Dette har vi tatt opp før,men jeg sier det igjen! Hvorfor MÅ det være de ufrivillig barnløses oppgave i livet å adoptere "fattige og stakkarslige" barn fra fjerne land???? Dersom et adoptivbarn er "akkurat like bra" som et biologisk,hvorfor skal NOEN få egne barn i det hele tatt? Da kan jo bare alle som ønsker seg barn adoptere da,så har man innfridd BÅDE barneønske OG "reddet" et foreldreløst barn!

 

Det er supert med adopsjon,men ønske om å få et av eget kjøtt og blod er så sterkt hos de aller aller fleste,at de er villige til å strekke seg langt for å få det. Noen gir seg med forsøkene og adopterer,og er strålende fornøyde,mens andre kjemper i åresvis for å få til et biologisk barn. Dere som aldri har slitt kan ikke skjønne hvordan ufrivillig barnløse har det,og at dere alltid må slenge "kan du ikke bare adoptere da?" rett i fleisen på den som sliter,viser at dere ikke har tenkt særlig mye igjennom hvordan deres situasjon hadde vært,dersom det var dere som slet!

 

For å svare på HI's spørsmål: Jeg hadde også villet sett på mulighetene for surrogatmor,dersom vi hadde slitt like mye som dere. Nå løste det seg for oss etter 2 år,men blir det vanskelig,eller umulig,med søsken,så er surrogatmor noe jeg kunne tenkt meg å prøve ut.(dog helst her hjemme i Norge,men noe slikt åpner dem vel aldri for her vil jeg tro...)

[Ikkelektuell]

Anonym 21:46;

 

Økonomi er helt sikkert en bærende årsak for mange av kvinnene som velger å bære frem andres barn. I tillegg vet vi ikke hvorvidt valget de har tatt er veloverveid, og om de vil få problemer i ettertid. Det eneste vi kan gjøre er å forsikre oss om at apparatet rundt dem er rustet til å gi dem nødvendig oppfølging både under og etter svangerskapet, og at de får all nødvendig informasjon. Velge en tilbyder av denne tjenesten som er så menneskevennlig som mulig, om du forstår meg, og gjerne i et mer ressurssterkt land enn f. eks. India.

 

Utover dette er det dessverre vanskelig å beskytte mennesker mot seg selv (i den grad de har behov for en slik beskyttelse; jeg tror ikke at det alltid er tilfelle når det gjelder surrogat, slik det ikke alltid er tilfelle ved prostitusjon). Jeg mener at dersom noen virkelig ønsker å gjennomføre et svangerskap på vegne av noen andre, så må de få lov til det. Jeg er enig i at dette må kalles å bruke en annens kropp, men det er faktisk forskjell mellom det å bli brukt for å sette et liv til verden, og det å bli brukt for å få sex. Tror du for eksempel at alle de kvinnene som stiller som surrogatmødre føler at de like gjerne kunne prostituert seg, siden det også er å selge kroppen sin? Det tror ikke jeg.

[Ikkelektuell]

"Likefullt mener jeg dette "egoistiske" elementet ved det å få barn kan bli ekstra tydelig for omgivelsene, deriblant også for barnet selv, når man bruker surrogatmor. Dette kan bli noe barnet funderer på etterhvert, men trenger selvsagt ikke bli det."

 

Jeg forstår ikke at dette skal gjøres til et problem? Egoismen ved å få barn er nok den mest hyggelige egoismen i verden, både for en selv, barnet og for omgivelsene. Ved å bruke surrogatmor sender man vel ut et signal om at barnet virkelig er inderlig ønsket. Er dette negativt?

 

"VET du at barn som blir båret frem av surrogatmødre ikke lider mer under forledrenes forventinger enn andre eller er det noe du bare slenger ut her?"

 

Vel, det var et motsvar til påstanden om at de faktisk gjør det, og bruken av surrogat er da ikke noen pålitelig måte å måle foreldrenes forventninger til barna på. Du kan gjerne påstå at jeg slenger det ut, men det er like fullt sant. Rike, ressurssterke foreldre med høy utdanning har svært ofte høye forventninger til sine barn. Burde disse kanskje helst la være å få barn, i tilfelle ungene skulle lide under det presset dette eventuelt måtte være for dem?

 

"Alle foreldre og nære omsorgspersoner må forholde seg til barnas identitetsutvikling og filosofiske/religiøse funderinger iløpet av oppveksten -og når de blir voksne for den saks skyld. Selvsagt vil utfordringene her bli noe annerledes for foreldre som har brukt surrogatmor enn for de som får barn på det du kaller "vanlig" måte. Akkurat som adoptiv-foreldre ofte står ovenfor utfordringer biologiske foreldre slipper å møte. Dette er ikke noe kontroversielt tema slik du prøver fremstille det."

 

Jeg har slett ikke påstått at foreldre som bruker surrogatmor på noen måte er fritatt fra barnas funderinger på liv og død - jeg sier at disse ikke nødvendigvis er mer negativt ladet enn hos barn født på vanlig måte (ja, jeg kaller det vanlig måte, ettersom det unektelig er det). Utfordringene vil helt riktig bli annerledes her, men er det et gyldig argument mot å få barn via surrogatmor? Jeg kan ikke helt se det.

Jeg skjønte ikke helt hva du mente med den siste setningen om at jeg prøver å fremstille dette som et kontroversielt tema; jeg ønsker faktisk å fremstille det motsatt.

 

"Å late som om det å bruke surrogatmor ikke vil ha noe som helst å si, men er "Akkurat som når folk bestemmer seg for å få barn for egen maskin" er i beste fall naivt, i verste fall ignorant ovenfor de barna det gjelder."

 

Selvsagt vil det ha noe å si, og det tror jeg du forstår at jeg vet. Jeg sier bare at jeg tror det er mye viktigere at barn har det bra hos sine foreldre, enn at de skal ligge i "riktig" mage før de blir født.

 

"Jeg mener veldig sterkt at det å stille seg spørsmålet om hva slags forventninger det egentlig er man har til gener er grunnleggende i en slik situasjon."

 

Det forstår jeg at du synes, men hvordan kan du vite at disse forventningene er større hos foreldre som får barn via surrogat, enn hos foreldre som like sterkt ønsker å få egne barn på vanlig måte - og faktisk får det? Er dette noe du vet, eller bare noe du "slenger ut av deg"...?