Andre som ammer/ammet...

[Gjest Sekretøsa]

Jeg hadde det sånn med snuppa, syns det var et ork uten like!!!

 

Denne gang gikk det supert, i noen dager... så jeg kjøpte pumpe og flasker, og han tok flaska med EN gang! Og mor gråt, og gråt og gråt... Men etter mye strev nå, så ville han ta pupp, så jeg får supplere.

Morsmelk får han okke som, direkte fra fatet, eller fra flaske. Liker ikke og amme når noen ser på, så jeg ser det som en grei løsning og ta med flaske når vi skal bort, eller gi flaske når vi har besøk..

[Blue Lady]

Synes ikke det var pes å gi mme! Man blir vant til det, det blir en vane som man ikke tenker på. Om kvelden lager man opp for natta, like let å springe opp å putte flaska i mikroen som å ta opp ungen og legge det til puppen synes jeg,

[TurangaLeela]

ok, jeg trodde du mente du ikke gidda liksom..

 

Det var slik jeg hadde det også, men den lekinga minker etter hvert..men jeg så ikke så negativt på det da jeg amma, jeg gleda meg bare til det gikk bedre hele tiden og det kom seg helvidvis. Hele dyna mi og alt var klissvått om natten og måtte stadig bytte innlegg og klær.

Og når jeg dusja rant det i ett kjør da jeg holdt på å tørke meg...

Se positivt på det, det er ikke så lenge det holder på Lykke til

[Gjest]

Jeg jeg vet det gir seg etterhvert, har gitt seg rundt 6 mnd med de andre to, når jeg trappet ned ammingen og begynte med grøt, middag ol, men er bare så lei nå! Er tredje ungen på relativt kort tid og er så trøtt og sliten av tre små og vil bare kunne slippe det ekstra styret i det minste liksom ;-) Men som sagt, er jo også veldig takknemlig for at jeg kan amme, er jo enklere enn mme tross alt!

[SuperGlad]

i begynnelsen med jenta mi syntes jeg det var gørr kjedelig å amme, følte meg som en ku å forstod ikke hva kosen alle snakket om var. men puppene var nå der for å gi mat til jenta mi, å da gav jeg jo henne mat.

Når hun ble noen mnd så jeg kosen :-) å selv om jeg enda følte meg som en ku så var det jo også veldig koselig å amme.

 

[Gjest]

Skulle ønske jeg også hadde det slik. Men det ble liksom aldri helt kos med de andre to heller, ikke etterhvert en gang.

[Gjest]

Syns det er kjempekoselig det første halvåret. Lille babyen som er så rolig og kosete.

 

Nå er minstemann 8 mnd og det er mest styr...

Han vrir og biter og i det hele tatt. Men jeg gidder ikke begynne med noe erstatning nå, så jeg holder ut til han blir 1 år og kan få kumelk.

[Gjest postlogic unt mikrovampyren]

Dere som sier at det er enklere med mme må ha svidd bort endel hjerneceller tror jeg.. Hverken enkelt, eller raskt!

[Gjest]

Var den til meg?? Jeg sa jo det motsatte...

[Gjest postlogic unt mikrovampyren]

Nei den var til en lenger opp, hehe.

Leste alle svarene og orket ikke scrolle opp ;-)

[Gjest]

Ok... Kom liksom under meg =)

Er jo alltid redd du skal misforstå meg...

[Gjest postlogic unt mikrovampyren]

Neida.

You caught me on a good day.

 

Smigrende at du bekymrer deg for dette

[Gjest]

Jada. Veldig...

[petiteM's]

Synes det er superkos:-) Slet de første 6-8 ukene, og fikk det ikke til - tårer, slit, pumping, flasker og frustrasjon. Derfor setter vi nok ekstra stor pris på det nå, og ammer fortsatt, 16mnd gammel.

[*Mi tesorito*]

Det var et ork uten like i begynnelsen, jeg sprakk opp allerede første gang han skulle få pupp... På sjukehuset var alt bare fælt, gruet meg heele tiden til amming (MYYE vondere enn fødselen!) og måtte TRYGLE pleierne for å få noen ml mme... Jeg reiste hjem BARE for å kunne gjøre ting på MIN måte. Pleierne forstod meg ikke i det hele tatt!

 

Jeg fikk en SOLID brystbetennelse og endte opp tilbake på sykehuset.

 

Hadde 4 brystbetennelser iløpet av 7 uker...

 

1-2 mnd etter fødselen ØNSKET jeg bare at hs eller lege skulle BE meg om å gi opp (selv om jeg såå ønsket å få det til)... Ble rett og slett utslitt... Hver dag gikk med til pumping-mating-stelling... etter hvert måltid måtte jeg pumpe IGJEN for å ha flaska klar til neste måltid...

 

(Jeg hadde prøvd ALT som var å prøve mot sprekker og sårhet, ingenting hjalp... HELDIGVIS klarte hs å overbevise legen min om å gi meg en salve hun hadde hørt om - bare gitt ut hvis INGENTING hjalp.

Etter jeg fikk den grodde sprekken, men var fortsatt sår.)

 

Men så PLUTSELIG når gutten var 2 måneder, gikk alt såååååå.. mye bedre!!!

 

Var ikke sår lenger og endelig kunne jeg også kose meg med amminga!

Nå er poden 6 mnd, og han koser seg så veldig med puppen sin:) Det er det koseligste med å amme synes jeg - og se hvordan gutten koser seg:)

 

Ettersom vi sleit så lenge med å få det skikkelig til, har jeg egentlig ingen hast med å slutte helt. Men planen er å gradvis trappe ned fra nå til han er +/- 12 mnd.

 

Selv om man blir litt "bundet" til å være der hele tiden når man ammer, tenker jeg at det tross alt ikke er så lange perioden av livet:) Synes det er flott å kunne ha den stunden med babyen som BARE JEG kan:) Om "bare" 17,5 år er han jo ute av huset og trenger ikke mammen sin så mye lenger.....

hehe...

 

Ble visst litt langt detta....