Stebarn med på "Velkommen til verden"-bildet i avisa..?

[Anonym bruker]

Jeg håper da virkelig du også (som stemor og biomor)

ville kjempet for dine barn...

Da må du vel forstå at det vil vi biomødre også !!!!!!!

[Anonym bruker]

Anonym 18:30.

Jeg blir kvalm av deg,

Selv er jeg stemor og biomor.

Hvordan kan du gjøre forskjell på barna i ditt liv.

 

Du fortjener ikke og være stemor. !!

 

Håper du blir voksen og tar deg sammen før du skader de stakkars barna.

[Anonym bruker]

Denne diskusjonen tar jo helt av. For å referere tilbake til HI, så dreier dette seg om en person som lurte på dette med å ha med stebarna på bildet eller ikke.

Jeg syns ikke man gjør forskjell på barna om man ikke tar med andre enn den nyfødte på bildet.

Jeg har også lurt på dette, og har tenkt som anonym over her: Jeg og barnefaren kommer til å kun ha bilde av babyen eller oss to og babyen på bildet. Vi kommer selvsagt til å nevne de som stolte storesøsken i teksten. Dette pga av at det er VÅRT første felles barn,- vi gjør ikke dette for å UTELUKKE barna hans, men føler det er riktigst for OSS: Og da spiller det ingen rolle hva biomødre eller andre syns.

Hadde jeg hatt barn fra før, så ville jeg gjort det samme. Jeg vet om mange som har barn fra før, som kun tar med bilde av den nyfødte.

Dette er da ingen big deal. Det blir bare så uglesett med en gang det er stebarn inni bildet. Da er det liksom med en gang SATT at stemor utelukker barna og er ond. Slik er det med de fleste situasjoner.

 

Blir jeg noengang skilt fra han jeg venter barn med nå, så ville ikke jeg blanda meg inn i hvis han fikk unge med ei anna ei, og ikke tok med våres barn i bildet i avisa. Det måtte de ha bestemt. Jeg har ingeting med det. Men det er sikkert fordi jeg nå vet hvor vondt det er når en tredje person skal blande seg i hvordan vi gjør ting.

[Anonym bruker]

Grunnen til det er vel fordi stebarna de trenger hele tiden ekstra bereftelse på at de er elsket og ønsket. Det mener både foreldrene til barna og samfunnet generellt, at en må være litt forsiktig med skilsmissebarna, og dobbeltforsikre oss 100 ganger om at de faktisk føler seg verdsatt. En kan ikke sammenligne med hva en gjør i vanlige familier og søskenflokker, for der har en ikke disse spesielle hensynene å ta, for å forsikre at barna tross alt har det bra, tross i skilsmissen.

Her er det steforeldrene som må trå til i bøtter og spann og yte 1000 ganger mer enn hva en skulle tro, om entenker på hva en gjør for sine egne. Rydde opp i rotet til foreldrene og sorgen foreldrene har satt i barna. Om du ikke skjønte det på forhånd burde du kanskje ikke blitt stemor da

[Anonym bruker]

Jeg valgte ikke å bli stemor. Det er bare noe som hang med det.

Jeg er gift og har flere barn med min mann.( I tillegg har jeg selv ett barn fra før av, som bor her med oss) Vi er en lykkelig familie som er veldig sammensveiset.

 

Mannen min har flere forhold bak seg, og ett barn. Dette barnet har samvær hos oss, og blir da tatt godt i mot. Barnet kommer inn i familien her, og blir med oss på det som skjer her når det er her.

 

Vi har ingen problemer med det. Men det er som sagt ikke noe jeg har valgt, det er bare sånn det er.

[Anonym bruker]

Svaret over her var til anonym over der igjen

 

Hun som skrev til slutt at det var ens eget valg å bli stemor

[Anonym bruker]

Ja det er jo en grei måte å se på det på:

 

"Nei jeg VALGTE ikke å bli stemor....det bare ble sånn!!"

 

Det er jammen greit å slippe å ta ansvar for egne handlinger....

[Anonym bruker]

Til deg over her. En ting er iallfall helt bombesikkert, og det er at jeg hadde aldri valgt å droppe mannen i mitt liv (Den rette), fordi han har en fortid med noen feilskjær i sjøen.

 

Jeg vil heller leve med det at han har en unge på samvær innimellom, enn uten ham.

 

Også har vi det så fantastisk sammen at hverken han eller jeg ville valgt et liv uten hverandre.

 

Jeg vet at han hadde oppgitt ungen, dersom han måtte velge. Men det ville jeg aldri krevd av ham. Ville heller ikke hindret et barn i å ha kontakt med sin far pga litt problemer rundt det.

 

Men nå er vi vel helt ute og kjører i forhold til hva innlegget egentlig dreier seg om.

[Anonym bruker]

Tenk om den dagen kommer at han reiser fra deg og DITT barn blir referert til som "feilskjær i sjøen"!!!

Og at han er villig til å droppe sitt barn for deg, er det virkelig positivt?Hva når neste dame kommer inn i bildet?Hvorfor skulle han ikke finne på og droppe eventyelle barn DERE har sammen?

Nei, dette høres ut som en mann jeg aldri hadde tatt i med tang en gang!!

[Anonym bruker]

Samma for meg hva andre syns. Det viktigste er hvordan vi har det sammen. Og det er helt utrolig bra.

 

Vi har da vært gifte i mange år nå, og i motsetning til særkullsbarnet hans så har han bodd sammen med meg og våre barn hele deres liv. Og han har mye sterkere bånd til disse barna. Jeg vet han aldri hadde valgt bort våre barn. uansett! Han er som sagt knyttet til de på et helt annet plan.

[Anonym bruker]

Vi hadde bilde i avisa med oss foreldre, helsøsken og babyen. Det var helt naturlig for meg og mannen min. Hva andre skulle mene om det er revnende likegyldig for oss.

 

Stebarnet mitt var på bilde i avisen da moren (som hun bor med) fikk baby.

 

Hadde hun bodd hos oss, ville det vært naturlig for oss å ta henne med.

[Anonym bruker]

Anonym 21:37!

At mannen din ikke ville velge bort sine barn er vel sikkert biomor sikker på og det!

Men bare det at han er VILLIG til å dumpe sine barn for en dame, sier jo litt om han da!

Det er bra du luller deg inn i din lille fantasiverden, men bare vent!Om den dagen kommer at dere ikke lengre er et par, og han møter på en dame med samme innstilling som deg, så er dine barn like mye "feilskjær" som dine stebarn er nå!!!!

[Anonym bruker]

Anonym 11:40.

Det er ingen som har sagt at det er slemt å BARE ta med bildet av

banyen , men når man tar med SINE felles barn , men ikke

hans barn fra før ...

 

DA gjør man forskjell på barna ja........ !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Mine stebarn skal iallefall ikke være med på bildet, og de blir heller ikke nevnt i teksten! Det får F**** være grenser! Hadde det vært opp til meg, hadde de ikke blitt best i barnedåpen en gang.

 

Og de får heller ikke komme å besøke med på sykehuset. De kommer til oss to og en halv uke etter fødsel, på vanlig samværshelg. De skal ikke få den æren av å være midtpunktet i noe rundt mitt barn!

 

Jeg valgte heller ikke å bli stemor, det var bare en ubehalgelig last som fulgte med, desverre!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Til anonym rett over (18:30)

 

Hva har stebarna dine gjort for å fortjene å bli behandlet slik?, De får en søster eller bror, men får ikke besøke det før det har gått 2 og en halv uke.

Hvordan ble du stemor når du ikke valgte det selv?

 

Hvor gamle er stebarna dine og hvor lenge skal dere holde ut sammen med slike holdninger? Virker nemlig ikke som du har tengt til å endre holdning med det føste, og vet mannen din hva du føler for hans barn?

 

Ble mange spørsmål dette, men jeg blir nysgjerrig noen ganger. Et nivå jeg overhodet ikke klarer å sette meg inn i.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Bli behandlet slik? De blir ikke behandlet dårlig selv om jeg ikke liker de!!!

 

Verken min mann eller hans barn er hovedpersoner i min fødsel eller i mitt banrs liv! Der er det faktisk jeg som bestemmer. Både hvordan ting skal gjøres, og når de skal se sitt nye søsken.

 

Ett nivå du ikke klarer å sette deg inn i??? Nei vel, så la være da! Vi har jo alle lov til å ha egne meninger. Vi velger også selv hvordan vi vil leve våre liv, og hvordan man selv skal ha det. Selvfølgelig vet min mann hva jeg føler for hans barn. Men vi er enige om å bare gjøre det beste ut av det, og vi håper begge at hans barn vil fungere med meg og mine barn i fremtiden.

 

Forskjeller blir bare at hans barn ikke lenger er hovedpersonene lenger. Som anonym sier over her, er de bare på besøk hos oss annenhver helg, og det klarer jeg til nød å leve med. Vårt felles barn kommer selvfølgelig til å bo hos oss fast, noe stebarna ikke gjør!!!

 

Heldigvis....

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg mener "behandlet slik" og at dette er faktisk på et nivå jeg ikke klarer å sette meg inn i, og det kan jeg begrunne med følgende: Du håper hans barn vil fungere med deg og dine barn i fremtiden, men da skal du jammen ha flaks hvis de er intressert å strekke seg så langt, for det virker på meg som du ikke evner å strekke deg lengre enn nesa de rekker for å få det til selv.

 

Jeg er rimelig rundt i kantene og prøver å se det positive i mennesker, men jeg blir utrolig provosert av mennesker som deg som tror de kan ture frem å ikke ta hensyn til andre enn seg selv. Ikke engang din mann er hovedperson ved din fødsel.

 

Våkn opp, jente. Skal du ha en familie, må live ditt dreie seg om andre enn deg selv. Hensyn til andre mennesker kan være vanskelig, men det er verdt et forsøk å prøver iallefall..

 

Lise:)

[Anonym bruker]

helt enig med deg Lise... Dette viser vel mer om grunnleggende respekt for andre mennesker tenker jeg.

[Anonym bruker]

Flaks??

 

Det er jo opp til dem! Hvis de ikke vil "strekke seg" som du sier, må de gjerne slutte å komme på besøk til oss! Det ville vært en befrielse!

 

Så du mener at din mann er hovedperson ved din fødsel? Ja vel, da syntes jeg synd på deg, hvis du tror at han blir tatt hensyn til i fødestuen! Da blir nok både du og han veldig skuffet. Du burde nok forberede deg på det virkelige liv.

 

Huff..., du må være naiv!!!

[Anonym bruker]

Ok, da skjønner jeg: Du har en skjult agenda. Hvis ikke de gidder å forholde seg til deg med den "innsatsen" du legger i barna hans kan de bare forsvinne fra deres liv. Ingenting hadde passet bedre, klart du motarbeider det da.

 

Jeg mener at jeg og min mann skal ha barn sammen og under fødselen er vi begge hovedpersoner. Dette er ikke min dag, det er vår. Han kommer til å gjøre det han kan for at jeg skal få en fin opplevelse og jeg ønsker selvfølgelig at han skal få en fin opplevelse. Det er vår viktigste dag sammen, ikke min.

 

Hvis dette gjør meg naiv, so be it!

[Anonym bruker]

Og jeg skulle signere med

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her.

 

Takk for respons og at dere har delt deres erfaringer og meninger! Noen av dere har kanskje latt seg hisse opp og kjørt litt "ut på jordet" i forhold til det jeg spurte om, men pytt - det skal ikke stå på engasjementet.

 

Vel, hva kommer jeg til å gjøre med dette berømmelige "Velkommen til verden"-bildet? Det blir enten

1) kun bilde av hovedpersonen selv, babyen. Eller

2) bilde av baby, meg, barnets far og den yngste stedatteren

 

(Hvorfor kun den yngste stedatteren? Fordi hun har nettopp flyttet til oss, for halvannen måned siden. Den eldste stedatteren bor fortsatt hos mor på en annen kant av landet. Lite praktisk å få henne over hit pga et bilde, med andre ord. Dessuten unaturlig når hun ikke bor her.)

 

Mest sannsynlig, så velges alternativ 2). Dvs vi som skal fungere som en familie i hverdagen når "husets nye sjef" ser dagens lys:-)