Northernlights Skrevet 22. september 2007 #26 Skrevet 22. september 2007 Synes det høres ut som et klassisk ADHD barn. Du beskriver mye min 9 åring her. Vi kom forresten nettopp hjem fra akuttavdelingen. Gutten heiv seg på støvsugeren inne på rommet sitt, og skrapet mye av hinna på ene øyet sitt i et "anfall"! Han har siden i går ødelagt mange utelys her, og i dag tegnet han på vegg til veggteppet med svart tusj. Fortvilende situasjon. Vi har i dag begynt ny medisin; plaster istedenfor tabletten. Håper dette her virker bedre. Han er så impulsiv til tider at han er en fare for seg selv.Vises i dag, når han fikk den digre revnen inni øyet. Jeg synes synd på han. Men på den andre siden så må jeg jo fortelle han at dette her hadde han kunnet unngått dersom han roet seg ned litt. Jeg prøver å lære han at det må gå an og TENKE før man gjør/sier ting. Og det forventer jeg at han klarer ettersom han blir eldre, men tydeligvis er det for tidlig enda. Veldig frustrert i dag,jeg. Vi føler oss totalt maktesløse og slitne som familie etter sånne episoder som i går og i dag. Frekk i munnen er han hver dag. Og det kommer igjen av impulsiviteten som følger med adhd. Det er fordi de sier det de tenker. Vi kan ofte tenke noe,men sier det jo ikke høyt. Mange barn med adhd klarer ikke holde tankene inni seg,og plumper ut med de frekkeste ting... Jeg synes du skal "pushe" på ang hjelp til å finne ut hva som egentlig feiler gutten din,HI. Det er tydelig at det er "noe"! Lykke til =o)
Gjest Skrevet 23. september 2007 #27 Skrevet 23. september 2007 uff da,har mye vondt sønnen din nå ja! jeg skjønner veldig godt du er frustrert! Sier adhd-barn det de tenker? Ja,hvis sønnen min har adhd så skjønner jeg hvorfor han er så frekk.Hadde bare samboeren min forstått...Forholdet vårt risikerer å bli ødelagt nå.. Jeg prøver å få inn i hodet på sambo at han kansje har adhd,at d er derfor han er så frekk,men han forstår visst ikke.Sønnen min ber han om å holde kjeft og sier han ikke skal bry seg når jeg snakker med sønnen min.og d hjelper ikke at jeg snakker med sønnen min og sier han ikke skal si sånt til voksne. Morfaren hans har lovet han at han skal få gamledataen hans når han får kjøpt seg ny vist han skjerper seg,og sønnen min lover,gang på gang,men glemmer løftet så snart han kommer hjem.Han er aldri slik når han er hos morfaren og samboeren hans,de sier han ikke har adhd.Men så snart han kommer derifra braker d løs igjen. sønnen min blir alltid verre når han har vært borte og er snill.Likens er d når han er på avlastning(han er der nå i helga),da er han "akurat som de andre ungene"sier de.ikke noe verre.og så kommer han hjem og blir verre.kansje ikke så lurt å sende han vekk,blir verre av d... og han blir skjemt vekk når han er vekke,får være oppe myye lenger enn hjemme.Hjemme er han et mareritt å få i seng,han nekter å legge seg,når han først er kommet i seng skal han først si alt han har på hjertet og når jeg har sagt god natt og lukket døra,står han opp flere ganger for å tisse,drikke,eller å si noe han har glemt å si..og så går d en evighet før han sovner..
Northernlights Skrevet 23. september 2007 #28 Skrevet 23. september 2007 Min sønn plumper iallefall rett ut med det som ligger han på hjertet der og da. Uansett konsekvenser. Men det er mindre trøblete med medisinen "ombord". Derfor går det bedre på skolen enn hjemme. Skjønner frustrasjonen både til deg,gutten din OG samboeren din. Ofte er det sånn som dette hos oss; Vi er VELDIG glad i gutten,men hater oppførselen hans. Skjønner? Man føler at lyset brenner i begge ender. Nå har vi hatt en fin samtale i dag.Jeg,mannen og sønnen min. Han er stefaren hans, og det er jammen ikke lett bestandig å vite hva man skal gjøre i alle situasjonene som popper opp hver eneste dag. Jeg har forlangt hjelp NÅ,så slipper vi unna billigere når han er 16 år, og mye større i kroppen...Jeg er faktisk redd han skal prøve å sloss med oss kroppslig da. Så det er NÅ man må få ting til å fungere, ellers blir det for sent. Du må stå på og få hjelp. Jeg mener virkelig det høres ut som adhd gutten din har,selv om han klarer ta seg sammen hos andre. Jeg har bare fått skryt av læreren hans,men skolebussituasjonen er annerledes, og der har han nå kommet i såpass mye trøbbel at han er i ferd med å miste privilegien det er å få sitte på bussen... De føler seg igtunnen veldig hjelpesløse disse ungene, og ofte er de i tvil om at både mamma og pappa kan være glad i dem, så "slemme" som de er...og det er jo sørgelig å tenke sånn. Derfor er det ti ganger viktigere å si man er glad i barna som strever sånn. For de har problemer med å forstå at noen faktisk kan være glad i dem, sånn som de oppfører seg. Jeg har ofte sagt det; jeg er veldig glad i deg,men akkurat nå fordrar jeg ikke oppførselen din! Han skjønner det =o) Nei,søk mere hjelp,du. For sønnen din sin del håper jeg du kan få en bedre utredning enn det du har fått så langt. Ikke gi deg før du treffer noen som hører på deg,og kan hjelpe! Dette er noe sønnen din strever med, og fortjener å få hjelp. Lykke til! klem fra
Northernlights Skrevet 23. september 2007 #29 Skrevet 23. september 2007 As soon as possible = asap (så snart som mulig) Ser ikke du fikk svar på det ;o)
Gjest Skrevet 23. september 2007 #30 Skrevet 23. september 2007 prøv å finne litt svar her: www.bokstavbarna.no
Gjest Skrevet 23. september 2007 #31 Skrevet 23. september 2007 samboernen min er stefaren til sønnen min,d har jeg glemt å nevne!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå