Anonym bruker Skrevet 12. september 2007 #1 Skrevet 12. september 2007 Samboers bestemor døde i sommer, og svigerfar er enebarn. Hun hadde noen hundertusen på konto, og i tillegg etterlot hun seg en ok leilighet. Den har de nå flikket litt på og solgt for 2 millioner. Svigers har 3 barn i alderen 25 til 34 , men har ikke sagt et ord om hva de tenker i forhold til dette. Får oss ikke til å spørre heller... Egentlig har vel ingen av ungene rett på noe, men er ikke det gnitent av et par i 50-årene? Meninger?
Libido- Skrevet 12. september 2007 #2 Skrevet 12. september 2007 Da farmor havet på pleiehjem og pappa og hans søsken solgte hennes leil. Tok de ut 100 000 til hver. Vi barna fikk ti tusen hver av pappa. Ingen andre av hans søsken ga noe til sine barn. Og sa pappa var gal som ga oss noe... Neste kjærlighet er en fin ting.... =) Når det er snakk om så høye summer som millioner, hadde jeg nærmest krevd litt.
Libido- Skrevet 12. september 2007 #4 Skrevet 12. september 2007 Hvorfor kan du ikke det? Eller ikke du da, men samboeren din. Jeg hadde hvertfall sagt at de kunne være såpass at de ga bort litt til dere unge også. "Vi trenger tross alt penger nu, når vi er i etablerinsfase/ har småbarn etc. Ikke om 50 år når dere dør." Er en fin regle å bruke =)
fru tekopp Skrevet 12. september 2007 #5 Skrevet 12. september 2007 Hvorfor skal barnebarna kunne kreve å få noe? Det er vel bedre å håpe at foreldrene ikke bruker opp alt på seg selv, da og at det blir igjen litt å arve senere! Hørt om saker hvor barn saksøker foreldrene fordi foreldrene bruker opp pengene sine, i stedet for å spare. Hvorfor i alle dager skal man ikke bruke de pengene man har? Selvfølgelig skal man tenke på sin neste også, men det får da være grenser!!!!! Om min bestemor dør hadde det ikke fallt meg inn å tenke på at jeg skulle arvet noe etter henne! Det får være opp til faren min og broren hans å avgjøre! Kanskje svigerfaren din har lyst på en leilighet i Spania? Hvorfor skulle han ikke kunne kjøpe seg det, nå når han endelig ha pengene? Syns helt ærlig at det blir litt "gnitent" av en svigerdatter i det hele tatt å tenke sånn........
fru tekopp Skrevet 12. september 2007 #6 Skrevet 12. september 2007 Tar ikke poenget ditt. Det er ikke barnebarna sin arv. Selv om barnebarn ofte har mer gjeld og trenger pengene mer. Dersom du vant en mill. i Lotto, hadde det vært dine penger, eller søsknene dine sine?
KaMa Skrevet 12. september 2007 #7 Skrevet 12. september 2007 Nei, jeg syns ikke dere kan forvente arv fra besteforeldre. Eller forvente kan du jo, men ikke kreve. Det er da opp til de som arver hva de ønsker å gjøre med arven. Dere vil jo arve når foreldrene deres faller fra, så med mindre svigerfaren din søler vekk hele arven, så vil den dryppe på dere (eller din mann) før eller siden. Om det er gnitent er det umulig for noen her inne å si noe om. For alt jeg vet har din svigerfar vokst opp med begrensede midler, og dette er penger som gjør at han omsider kan realisere noen drømmer. Syns det er mer egoistisk av barn som ser det som en logisk konklusjon at de skal få penger rett i hendene, selv om det ikke er penger som rettmessig tilfaller dem.
Tally Skrevet 12. september 2007 #8 Skrevet 12. september 2007 Som du selv sier, ingen av ungene har rett på de pengene. Arv, eller utsikt til arv gjør mye rart med folk, og de sier at de inngifte er verst, he, he. Skattemessig er det vel litt å spare for svigers å gi forskudd på arv til sine barn og barnebarn.
Libido- Skrevet 12. september 2007 #9 Skrevet 12. september 2007 Hadde du arvet en million, hadde du helt ærlig ikke gitt et øre til dine barn? Av egent ønske? Synes foreldre som arver større summer og ikke gir noe til sine barn er egoistiske!
Gjest Skrevet 12. september 2007 #10 Skrevet 12. september 2007 Forlange kan man jo ikke..men synes enkete er rimelig gniene av seg hvis de ikke deler ut litt til barna sine n år de trolig sitter godt i det selv. Men kommer aldri til å oppleve lignende med hverken min familie eller svigers...rause familier på begge sider her heldigvis som mer enn gjerne gir barna/barnebarn både gaver, hjelp til oppussing osv... :-)
KaMa Skrevet 12. september 2007 #11 Skrevet 12. september 2007 Hadde ikke gitt en øre til barn som ser på det som en rett å krafse til seg penger, nei.
fru tekopp Skrevet 12. september 2007 #12 Skrevet 12. september 2007 Hadde jeg arvet en million nå hadde jeg brukt det til å nedbetale gjeld, så jeg kunne fått bedre råd i hverdagen. Syns det er nesten som å gi en sum til barnet. Da kunne jeg jobbet mindre og hatt bedre tid til henne. Er det egoistisk?
Libido- Skrevet 12. september 2007 #13 Skrevet 12. september 2007 Nei for da gjør du jo det for ditt barn. Sant? Hva om datteren din var 20 år og studerte da? Da hadde du ikke gitt noe da eller, siden hun er myndig?
KaMa Skrevet 12. september 2007 #14 Skrevet 12. september 2007 Skal man opphøre som individ fordi man har fått barn? Ikke tenke på seg selv, før man har tenkt på avkommet? Når ens barn er 20 år og student så er det på tide at den 20 åringen lærer seg å være selvstendig. Jeg har ikke lyst å oppdra en unge som mener h*n har krav på alt mulig, å få alt opp i hendene. Kansje det viktigste man kan lære barna sine er å stå på egne bein og klare seg selv.
Anonym bruker Skrevet 12. september 2007 #15 Skrevet 12. september 2007 Som sagt; vi kommer ikke til å si noe! Men tanken er jo fri, og man må jo kunne tenke på ting (og spørre om hva andre mener anonymt)? Svigerfar er ikke oppvokst med dårlig råd, og de fikk selv kjøpe huset sitt av hans foreldre for en billig penge på 70-tallet. Men for alt jeg vet har de tenkt å gi oss noe likevel. De er merkelige folk som ikke sier fra om noe på forhånd. Mine foreldre hadde garantert gitt oss noe. Svigers har jo eller ikke kjøpt noe til ungene...
M by M Skrevet 12. september 2007 #16 Skrevet 12. september 2007 Om bestemoren ikke hadde noe testamente, arver faren til din samboer alt. Hans barn igjen, er hans livsarvinger og de har krav på minst 2/3 av alt han etterlater seg, delt på tre. Om faren til din samboer var død når bestemoren døde, hadde de tre barna vært hennes livsarvinger og det samme gjelder igjen der. Om dere kan forvente/kreve noe nå? Tja... Egentlig ikke. Faren kan velge å gi penger til barna sine og han disponerer sine penger slik han ønsker så lenge han lever / ikke er umyndiggjort. Men han kunne jo godt ha gitt bort en grei sum penger til hver da syns jeg. Bestemoren til min samboer døde for noen mnd siden, og der ble arven delt på 2 og en halv også ga moren til min samboer en grei sum av sin del til sine barn. Men det var fordi hun valgte det- frivillig.
Anonym bruker Skrevet 12. september 2007 #17 Skrevet 12. september 2007 Ja, jeg kan reglene... Ingen testamente, så vi får bare vente og se. De er som sagt litt rare og ikke særlig meddelsomme, så ingenting forundrer meg.
fru tekopp Skrevet 12. september 2007 #18 Skrevet 12. september 2007 Det hadde kommet helt ann på min/vår situasjon, samt hennes situasjon. Det at hun er myndig har ingenting med saken å gjøre. Hun er fortsatt datteren vår. Hadde jeg visst at hun levde på sultegrensen i en råtten leilighet/hybel hadde jeg selvfølgelig gitt det jeg kunne! (Og ja... Jeg overdriver...) Mener barea at det blir feil å kreve noe av andre. Hva om besteforeldrene ikke hadde hatt noe? De som sitter med mye gjeld og er i etableringsfasen bør jo ikke ta det som en selvfølge å få noe av andre. Man velger selv bosted og om man vil ha barn. Det koster å leve. Men for å svare: Jeg ville gitt til datteren vår om jeg hadde fått en mill.
Gjest ninja & mikrovampyren:) Skrevet 12. september 2007 #19 Skrevet 12. september 2007 Vet du.. dette er ikke beskt ment men: snakk med de om dette! Kanskje det kan ha noe å si ?
Anonym bruker Skrevet 12. september 2007 #20 Skrevet 12. september 2007 Og jeg mener ikke at vi skal arve 300 000, men kanskje 10 000..? HI
Anonym bruker Skrevet 12. september 2007 #21 Skrevet 12. september 2007 Nei, det kommer vi ikke til å gjøre. Det er deres arv, og vi klarer oss jo selv. Tenker bare høyt her...
Gjest ninja & mikrovampyren:) Skrevet 12. september 2007 #22 Skrevet 12. september 2007 Du sier jo at det er ikke snakk om å kreve 300 000 men kanskje 10? Si at dere kanskje kunne trengt det og at siden.. ja du vet.. Jeg har en far som ikke vil gi meg en krone engang med mindre jeg så og si ligger langflat etter han og griner, for "du klarer deg jo selv det har du sagt siden du var 12"
Anonym bruker Skrevet 12. september 2007 #23 Skrevet 12. september 2007 Er ikke snakk om å kreve noe, men jeg lurte bare på hva dere ville forventet. Vi er voksne folk som klarer oss selv, og har absolutt ingen planer om å tigge. Gjør du virkelig det??
Gjest ninja & mikrovampyren:) Skrevet 12. september 2007 #24 Skrevet 12. september 2007 Misforsto litt, tenkte at dere virkelig TRENGTE pengene.. leste "vi klarer oss ikke selv" Har bedt faren min om penger EN eneste gang og det gjør jeg aldri igjen. Jeg klarer meg selv Jeg ville ha forventet at de kanskje ble litt mer spandable etter en slik sum ?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå