Hyyyylte dere under fødsel??

[adelia*termin 18/10*]

nei jeg hylte ikke... jeg orket ikke det, var for opptatt med å puste meg igjenom riene.. når pressriene kom var jeg vel opptatt med å presse:)

[Kummin&Lillesel]

Nei..

 

Jeg hadde rier i to døgn - uregelemessige og ikke særlig sterke.

Etter at jeg hadde vært en tur til føden og fått sjekka ståa der nede, kom det litt mer bit i dem - og jeg kom nok til å stønne litt mer.

 

Da vannet gikk ble riene virkelig vonde. Da begynte jeg å lage lyd, men jeg sa mer "auauauau", i rytmisk tempo, for å hjelpe pusten på vei.

 

Da pressriene kom gjorde det SLETT ikke vondt i forhold til den riestormen jeg akkurat hadde vært igjennom (gikk fra de uregelmessige riene i to døgn [ca 10 minutter i mellom] til STERKE rier med 2 minutter i mellom [altså 1 minutt vondt, 1 minutt pause, etc]) - der jeg gikk fra 4 til 10 cm åpen på en time. Fikk O2 for å hjelpe pusten og babyen.

 

Da pressveene kom laget jeg nok "presselyder", men jeg hylte ikke. Det følte jeg ikke var nødvendig. Det var bare deilig å få presse.

[Søtnosmamma]

Er du sikker på at du vil lese dette før du skal føde ?

 

Jeg var dritforbanna på gynekologen (hadde et kobbel av folk inne på føden...) som nekta meg å gi lyd under fødselen. For meg ble det helt feil å presse bare inni meg, men vesla kom ut uten lyd og.

[Gullfiskkammerat og Iselin]

Hylte vel ikke, men kom med noen saftige gloser:-)

Fødselen varte ikke så lenge da, så jeg var veldig heldig..

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hylte ikke...men lagde jo litt lyd

[babyandme]

Hylte ikke nei.. var kanskje mer en lav "summelyd" som bare kom iblandt pga at jeg konsentrerte meg om riene og prøvde å kontrollere dem best mulig, hehe;) det eneste var vel da jeg ble klippet uten bedøvelse, i en "svak" rie.. da fikk jeg hvertfall en høyere tone!! mannen min sa det ikke hørtes ute på gangen(han gikk ut iblandt for å hente vann o.l) så det var jo bra hehe.. vi var på sykehuset en uke (pga komplikasjoner) og hørte endel hylende kvinner som fødte ja.. uff er ikke lett å føde uansett, med eller uten lyd..

[Gjest]

Jeg konsentrerte meg sånn om pustingen, så fra meg kom det ikke et knyst. Banna litt under de siste riene og lagde trykkelyder under pressriene:)

Hadde en vond men fin fødsel!

[Synne&TheTerminator]

Nei, egentlig ikke...

Gren mye...

Men hylte aldri...

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

jeg ulte vel mer enn hylte.. hadde pressrier VELDIG lenge desverre.. fikk beklagelse fra sykehuset etterpå om at de skulle passet bedre på oss.. men det gikk jo greit.. kun mot slutten fikk jeg beskjed om å prøve å holde igjen hylingen...

[Twins i magen <3]

Jeg fikk klar beskjed etter første pressrie hvor jeg brølte ganske kraftig (haha) at det måtte jeg bare slutte med, og bruke pusten og kreftene på å presse. Trodde hodet skulle sprenge, men det er sikkert noe i det. Uansett om jeg hylte så hjalp det ikke, og Sivert måtte få hjelp av vakuumet. Men jeg slapp å bli hes da

[Anonym bruker]

Første fødselen presset jeg uten lyder, snille meg, fordi jm ba meg bruke energien min til å presse istedenfor å banne, jamre og aue. Andre fødselen tok meg så på senga at jeg ikke rakk å ha vondt nok til å rope.

 

Men tredje gangen sang jeg ganske så kraftig ut på slutten. Mannen min forsøkte få meg til å tie litt, og ba meg puste. Etter mye "pust" snakk fra ham, bet jeg fra meg "Jeg PUSTER jo! Det at jeg roper AUAUAU på utpust skal vel ikke du bry deg med!" ...så jeg pustet som en helt, og brølte AU så høyt jeg kunne innimellom. Tilskuerene min lo visstnok litt i det skjulte av meg, for jeg var ganske så sint der jeg brukte utpustene mine som jeg selv ville.

 

Var ganske så klar over hva jeg holdt på med, og fikk ungen ut på to pressrier - to eviglange pressrier, tiltross for min høylytte opptreden innimellom pressing og pusting. Ingen som kan si at jeg ikke var forberedt på det som skjedde heller, for jeg hadde jo vært gjennom det før.

 

Du har jo en kjempeopplevelse foran deg, er nesten så jeg blir litt misunnelig! Nyt øyeblikkene, fødselen er gjort unna på et blunk - lykke til

 

[wasabi]

Det ble litt uling under utdrivningsfasen ja :-) Før det var det mer stønning. Jeg var så fokusert på å puste jeg da, det var liksom det eneste jeg klarte å tenke på så da ble det ikke noe hyling før på slutten (primalskrik, hehe). Tror det hjalp mot smertene faktisk, å puste riktig! INN-en-to-tre, UT-en-to-tre,,,,

[Gjest]

ja..hehee... press-hyl..hehe..pustet meg gjennom åningsriene.

[Gjest]

fikk beskjed om å holde pusten når jeg presset,det var veldig vanskelig.hehe

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Stønnet og klagde og sutret under de verste riene, men var helt musestille under pressriene...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg lå på stua og hørte gjennom ventillasjonanlegget lyder jeg ikke kunne tro et menneske kunne lage....... stakkars kropp !

Selv brukte jeg 12 min på hele greia, hadde noen rier som tok litt i, men dro først litt på i bilen til sykehuset. Kom inn med 10 cm åpning, så det bar rett på benken og ut kom ho ! Sjølsagt vondt, men ingen grunn til å lage lyd.

Det værste var jo å få ut alt etterpå, og et par sting......

Glad det er over......

 

3-barnsmor i nord.

 

[~~¤April baby¤~~]

Hylte,stønnet.gråt masse-masse....

[Coolbela]

NEI, jeg hylte ikke.

[Gjest]

Under pressriene fekk eg beskjed om å prøve å la vere å skrike, berre konsentrere meg om pressinga. Funka kjempefint! Men det var SVÆRT høglytt stønning før eg fekk lov til å presse då. Jordmora mi sa at det var heilt greit, det er jo litt smertelindring i å lage lyd óg!

 

Ønsker deg ein fin fødsel - det er ei fantastisk oppleving. Kroppen din skal gjere den beste jobben nokon sinne!

[Anonym bruker]

da jeg fødte første gang sov jeg nesten hele tiden (mellom riene) frem til jeg fikk pressrier. da gråt jeg litt, pga at jeg måtte holde igjen en liten stund, men ga ikke lyd i fra meg da jeg begynte å presse. så det var en veldig stille fødsel.

 

andre gang var det mer lyd fra meg, men jeg hylte ikke akkurat da. var ikke så flink til å konsentrere meg om pustingen, så jeg følte at jeg måtte ule litt (hehe!), men hylte ikke før nurket kom helt ned i åpningen... da MÅTTE jeg hyle, for da gjorde det så vont!!

føler ikke at jeg brukte noe særlig mye energi på å lage lyder under fødselen. tvert i mot var det en veldig fin måte for meg å takle smertene.

 

kan også tilføye at i noen kulturer er det vanlig å skrike og hyle mest mulig, slik at barnet blir sterk, rask og frisk!

[Anonym bruker]

Jeg stønnet og jamret meg endel underveis, men selve "jungelbrølet" kom først da jeg presset ut hodet, jeg synes det var det definitivt vondeste.. Det beste er selvfølgelig å konsentrere seg om pusten, hvis en griner f.eks er det lett å begynne å hyperventilere. Jeg ga meg over til litt grining av og til når jeg følte meg skikkelig sliten (ca en gang ved hver fødsel), men skjønte fort at det gjorde ting værre og tok meg sammen med en kraftanstrengelse og konset på pusten igjen.

 

Dette kommer helt naturlig for deg under fødselen, lag de lydene som føles naturlig for deg du. Bare prøv å ikke få panikk, dette er kroppen din laget for å fikse, stol på den og følg instinktene dine. Lykke til!

[Anonym bruker]

Etter 2 timer med pressrier hadde jeg ikke krefter til det, synes ikke det var så vondt at jeg hadde behov for å skrike før det. Så jeg var vel heller en av de som hadde en veldig stille fødsel;)

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

nope! jeg hverken, hylte, stønnet eller gråt under fødselen...

men jeg sa til sambo at dette klarer vi osv. mellom pressriene følte ikke behov for å hyle, men hadde hylt hvis jeg ville...

[Mammapudding]

Jepp, hylte masse! Det var det eneste som virket smertelindrende for meg, epiduralen ble satt feil og virket ikke så hyling ga litt smertelindring for meg! Pustingen gjorde at jeg konsentrerte meg om smerten og da ble det verre, når jeg hylte konsentrerte jeg meg om det i stedet:) Men da pressriene startet konsentrerte jeg meg om å presse og det var mye bedre enn bare å ligge å ha vondt! Men alle fødsler er forskjellige!! Lykke til, dette klarer du fint:)

[Tessa-81]

Jeg laget ikke så mye lyd før pressriene kom. Første hylet kom da jeg helt uforberedt kjente at barnet var på vei ut. Hadde jo nettopp begynt på selve fødselen. Så var jeg flink og holdt pusten og presset under pressriene og trykket haken mot brystet. Men da jeg kjente jeg revnet hylte jeg og da hodet stod langt nede klarte jeg heller ikke la være å hyle. For meg følte jeg på slutten at det gav meg mye energi, Startet med å holde pusten og presse og avsluttet de siste pressriene med et hyl :-O

Jeg fødte for 1 1/2 uke siden og jeg hadde gjort det igjen, urkvinnen i oss kommer frem og gir oss styrke. Smertene blir fort glemt. Det å bli mor overskygger alt annet:-)