Hyyyylte dere under fødsel??

[Anonym bruker]

fikk høre idag at det er "dårlig" bruk av energi under fødsel. At man bør prøve å fokusere på selve fødsel osv. Ja, man gråter for det er vondt osv...men at selve "hylingen" eller høylytt skriking til noen fødende stjeler unødig mye energi fra dem? Sykepleieren jeg snakket med også sa at hyling fra fødende var også tegn på at jordmødrene ikke hadde vært flinke nok til å forberede dem på det de skulle gjennom, at den fødende var "uforberdt" på det som skulle skje, at den fødende ikke var gjort trygg?

 

PS. Hun påpekte at stønning, gråt pga. smerter var noe annet da..

 

Hilsen en som skal føde om 4 uker....og lurer fælt på dette.

[Mammaaaaaa]

Hylte litt i begynnelsen av pressriene, men fant fort ut at det var lettere å presse uten å hyle...

[*Rutletutt*]

Gjorde det under første fødsel. Kom da aldri mer enn til 3 cm åpning etter 18 timer - ble da tatt ks.

 

Denne gangen var det lite hyling...bare stønnet litt og klagde litt mellom riene, he he...men brukte pusten til å jobbe meg gjennom riene. Jenta kom 4 timer etter vi kom inn på føden - så kanskje det har noe i seg at en bør fokusere på å puste med riene? Fikk beskjed om at livmoren min var for sliten første gang, til å klare å presse babyen langt nok ned. Hadde en veldig flink jm denne gangen som fokuserte på dette med pusten - så jeg ble mer obs på det + at jeg syns faktisk det hjalp litt på smertene også - å tenke på å puste i stede for bare å fokusere på hvor vondt det var - selv om jeg bare hadde mest lyst til å hyle ut hver gang det kom en rie...

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Nei, jeg hylte ikke, men kom en del lyd da jeg skulle presse... Iallfall de første to-tre gangene jeg skulle presse, for ingen hadde fortalt meg at jeg skulle la være å puste ut mens jeg presset;) Mistet mye av kraften i pressingen når jeg slapp ut mye pust. Gikk bedre etter hvert når jeg bare presset til jeg ikke klarte å holde pusten lenger og så trakk pusten igjen for å ta i igjen... Før jeg fikk presse var det mer lavmælt stønning og halvveis gråt fra min side iallfall;) Prøvde også å konsentrere meg om å puste riktig, men det gikk litt skeis etter hvert... Hehe...

[enpå6årogeipå9mnd:)]

Det er sant at det er unødvendig bruk av energi, men jeg klarte helt enkelt ikke å la være både å hyle, stønne, brøle og skrike )

[Gjest]

Fødte mitt tredje barn for snart 3 mnd siden og skal love deg at jeg hyyyyyyyylte da han kom nedover og ut (men bare småjamret litt før det), og jeg kunne ikke med all min viljestyrke latt være. Det blir som å knekke armen på noen og så bende samme armen bakover og be dem ikke hyle.... Altså gjør et vondt nok så kan man ikke alltid kontrollere lydene man lager. Han ble født med armen inntil hode så derfor ble det ekstra vondt også.

 

På første fødsel skrek jeg under åpningsriene fordi det var så vondt 2-10 cm på litt over en time, men jeg skrek ikke under pressrien, de var ikke så vonde synes jeg, derimot kom det "overskudd av energi" brøl mot slutten av hvert press, slik som du ser når vektløftere gjør når de løfter veldig tungt. På andre fødsel verken skrek, hylte eller brølte jeg, bare jamret og gråt.

 

Poenget er bare at fødsler er ulike, det har jeg i hvertfall erfaring med og smerten og energien har mye å si for om en lager lyd eller ei.

[Nr-3-i-Magen]

Jeg vræla ganske masse under pressriene for det gjorde noe så inni h* vondt når hodet begynte å komme ut. Tror ikke jeg gråt med tårer, mer "UÆÆÆÆÆ! Det gjør så vondt det gjør så vondt jeg klarer ikke!"

 

Men merka jo at det gikk mye bedre, og var mer effekt av pressriene når jeg lot være å hyle og heller bare beit tenna sammen og pressa. Veit det er ganske teit å gi et slikt råd, men hvis du klarer, så prøv å bruke kreftene på å presse istedenfor å skrike.

 

Det stemmer jo forsåvidt at jeg ikke hadde så veldig bra jordmortilbud (mye sykemelding der gjorde at jeg bare fikk et par timer pluss et veldig dårlig kurs uten noen fødselsforberedende tips), men jeg tror ikke egentlig at det hadde vært noe annerledes hvis jeg på forhånd hadde hatt ei jordmor som hadde fortalt meg at jeg måtte fokusere på å presse istedenfor å skrike, jeg tror det er noe du må erfare selv. Det er på en måte så overveldende at du kan ikke forberede deg på det. Kanskje jeg heller klarer å gjøre det slik neste gang?

[Turid Laila]

Klarte ikke å ikke skrike jeg da! Skrek på et merkelig vis da jeg trakk pusten etter pressriene... skrek ikke mens jeg presset men etterpå. Hadde nok energi sel med skrikingen og 1 time og 20 min med pressrier

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

I begynnelsen av hver pressrie så hylte jeg automatisk...sånn krafthyl. Da sa jordmor at jeg måtte sette haka ned mot brystet i stedet, og at det ikke var noen vits i å hyle sånn. Men da kommenterete både jeg og barnefar at det kunne jo ikke stemme for det er jo visse slegge- og diskoskastere som hyler på samme måten når de kaster og hadde det vært ugunstig å skrike så hadde de ikke gjort det!

 

Men etterhvert så satte jeg haka automatisk mot brystet når jeg fikk pressrier, og da blei det uansett slutt på hylinga.

 

Jeg hadde ikke særlig sterke rier, men for å unngå å bli furten så hjalp det å overdrive smerten oralt...altså kunne det høres ut for utenforstående at jeg hadde mer smerter enn det jeg egentlig hadde fordi jeg uffa og aua.

[jordbærsjokolade]

Jeg prøvde meg på litt hyling til å begynne med, var inspirert av hun på naborommet som virkelig skrek så jeg trodde hun holdt på å dø! Men fikk streng beskjed om at hyling måtte jeg slutte med og heller konsentrere meg om å presse, og det gikk faktisk mye bedre da altså

[Gjest]

jeg var så forberedt som man kan bli,og visste det kom til å gjøre satans vondt..

men alikevel både gråt og skrek jeg...

det er bare sånn noen reagerer på smertene.

noen kommer det jo ikke ett pip fra..

[Søskendrøm<3]

Et godt råd er å holde seg rolig hele tida, bare konsentrer deg om å puste. Det gjorde jeg, og jeg hadde en fin fødsel:-)

[Rut Bram]

Oh yes.... hylte og brølte under begge fødslene mine, klarte helt enkelt ikke la være. Det går an å bruke det positivt også - jeg MÅTTE hyle for å få ut energi og klare å presse.

[Gjest]

direkte hyle gjorde jeg vel ikke, brølte er vel mer rett, ifølge mamma brølte jeg ikke fordi jeg hadde vondt men fordi jeg var sint hehe:)

[Bibi m/2 nå (",)]

Under pressriene ja hylte / brølte jeg

[Mi tesoro *220307* *101109*]

Jeg gjorde det da legen brukte vakuum og en jordmor la albuen sin på toppen av magen min, og hele vekta si over meg, i et forsøk på å presse babyen ned og ut! Det gjorde j.... vondt. Er faktisk det jeg husker som noe av det verste med hele fødselen!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hylte ikke i det hele tatt. Fokuserte på å presse alt jeg kunne, og det var jo vondt så jeg stønnet og gryntet men det var alt jeg fikk ut. Men dette kan du ikke planlegge, du får ta det som det kommer. Det blir nok annerledes enn du hadde trodd likevel. Lykke til :-)

[ramløsa- nok en gang]

Hylte som bare det da jeg fikk spent skjorta mi rundt magen for at ungen skulle presses ut. Fikk beskjed om å stoppe med det og gjorde det, fikk i stedet brukt energien på et siste skikkelig press- mellom to rier, og der kom han! Tror skriket var god oppvarming..

[Gjest]

Det er nok sant det, men jeg klarte ikke å la være å hyyyyyyllllllllleeeeee

[Mamman til M&E]

Jeg ulte i følge min samboer :-)

[Alvepike]

nei, kom ikke noe lyd fra meg,utenom når hodet stod i åpningen , da sa jeg nei nei nei og ett eller annet og hyperventilerte, men ikke noe særlig høyt..brukte pusten godt under hele fødselen, fant ut at det var det eneste som hjalp he he

Uff, er grusomt vondt å føde, uansett om man er stille eller hyler...

Min søsters første fødsel var stille, den andre hadde hun ikke stemme igjen neste dag he he,, er veldig forskjellig ja..

[Bellen^2]

Nå hadde ikke jeg en lang fødsel eller mange pressrier, men presset mye bedre med lyd en uten. Det var ikke hyling eller ord som kom ut, men heller et slags urbrøl som bygde seg opp i meg og som jeg måtte slippe ut. Jeg var ganske sår i halsen etterpå

 

Ang. forberedelser så er det ikke alltid tid til det. Vet ikke om jeg hadde reagert anderledes hvis jeg ikke hadde hatt en styrtfødsel og hadde hatt bedre tid til å forberede meg på. For meg så funket det knall med lyd:)

[Gjest]

Hylte som en stukket gris, JM måtte lukke vinduet for at jeg ikke skulle skremme hele Bergen.... Hadde en rask fødsel, og fikk ikke tid til smertelindring, og det var jævlig vondt.... Tenkte ikke på hva jeg gjorde og kunne ikke styrt dette. Alle er forskjellig og det er ingenting som er mer riktig enn andre ting.

[TusseMor07&09&14]

Hyyyyylte ikke! Knurret litt under pressingen bare... ellers hadde jeg mer enn nok å fokusere på pusten. Det hjalp veldig å fokusere på pustingen for meg... det hjalp meg å bevare roen. Holdt på å miste kontrollen et par ganger, og da var JM rask med å hjelpe meg å huske på pustingen.

[Oktober]

Jeg hylte ikke, nei, men så tok hele fødselen fra første rie til vesla kom bare en time og et kvarter, da... Hun ble født i bilen, for selv om vi bor bare tre min fra sykehuset, rakk vi ikke fram i tide. Jeg hadde vel to-tre pressrier før hun var ute. Jeg var min egen jordmor og mannen min visste ikke at babyen ble født, han... (ville ikke at han skulle kjøre av veien). Synes riene var vonde, men da hodet kom, kjente jeg ikke smerte mer. Det var i alle fall over veldig raskt, da.