Prater dere med babyen deres?

[Anonym bruker]

Sånn hele dagen, sier når dere skal skifte bleie, når dere skal spise osv?

 

Jeg tar meg ofte i å ikke prate til jenta mi, bare gjør ting, tenker hva jeg gjør, men sier ingen ting. Her om dagen skulle jeg bade henne, Tok henne oppi baljen, tenkte,"nå vasker vi håret," osv. Jentungen så veldig skremt og usikker ut, jeg fundere over hva det er, til slutt spør jeg henne:"hva er i veien vennen" da smiler hun og lyser opp. å jeg kjente tårene presse, klart hun blir usikker når jeg ikke snakker til henne, smilte nok ikke engang. Det kommer ikke naturlig for meg, har kjempedårlig samvittighet for det og føler meg jo som verdens verste mamma..

 

Går praten naturlig for dere, når dere er alene med babyen?

[mimmi`80 - 07 & 09]

ikke bestandig, men jeg prøver å være bevisst på det

[Gullfiskkammerat og Iselin]

Jeg prater med snuppa både når vi er alene og ute å går...

Forteller om hva jeg gjør, hva hun kan være med på osv. (masse prat egentlig.)

 

Men tror ikke akkurat det er hvor mye man prater med barnet sitt som avgjør om man er en god eller dårlig mor..

[Turid Laila]

Jeg prater med han hele tiden jeg. Uansett om vi er alene eller ikke. Spør han om han er sulten eller om vi skal gå å skifte bleie ellerta på pysj og sånne ting. Han er jo bare 2 mnd da så skjønner jo ikke noe. Men på helsestasjonen sa de det var veldig bra at vi snakket masse med babyene selv om de ikke skjønner noe. Lager ofte lyder av vokaler da prøver han å herme og smiler masse

[Mamman til M&E]

Jeg har vel aldri i mitt liv "snakket ut" tankene mine så mye som etter at jeg fikk lillemann. Ja, jeg sier "nå skal vi skifte bleie", "har du det bra", nå skal mamma........" nå skal vi....... etc. etc Snakker mye med han og det føles helt naturlig for meg :-)

Du er ikke verdens beste mamma og bare det at du er bevisst dette gjør at du kan forandre på det. Du må bare "jobbe" med det så blir det kanskje mer naturlig for det også skal du se.

Lykke til :-)

 

Hilsen masekjerringa :-)

[lisje marthemora]

ja det gjør jeg hele tiden, og det ser sikkert sånn passe domt ut.Men hun er fornøyd og smiler og svarer på den måten hun kan.

Så vi har mange inteligente samtaler iløpet av en dag )

[Anonym bruker]

Ja, prater hele tiden med han. Til og med når det er ting jeg tenker jeg må gjøre, eks. "huff, nå bør det støvsuges" eller "jeg skal bare en tur på do"...kjempeviktig å snakke med de små for å stimulere. Det er hvertfall VELDIG VIKTIG når du gjør ting med babyen, eks bade, skifte bleie osv..

Bare å sette seg inn i situasjonen selv..noen løfter deg, bærer deg, legger deg på stellebordet, kler av, i badekaret m.v...uten å si no....så ekkelt?

Husk at babyen din ELSKER å høre stemmen din.

[Gjest]

Ja nå gjør det stort sett det, men med førstemann var det litt mer slik du beskriver. Har aldri vært en sånn pludrende babydame, måtte rett og slett øve meg til å pludre med babyen min. Ofte visste jeg ikke hva jeg skulle si heller, nå sier jeg hva som helst, "diskuterer" fagstoff ol med mini for å både bearbeide det for meg selv og for å si noe til ham. Fortsatt er jeg ikke alltid like flink, min mann er myyyye flinkere enn meg, han pludrer i vei, kitler og tøyser så babyen hikster av latter ved hvert stell osv. Men du kan altså øve det opp, og du er jo bevist på det selv også. Bare snakk til henne, hva som helst, bare bruk myk stemme, det går seg til!

[Anonym bruker]

Jeg vet at det er viktig å prate med babyen, men jeg glemmer å gjøre det. Prater inni meg liksom. Glemmer å smile også når jeg er trøtt og sliten.

Ja, må jobbe masse med det, men det har jeg tenkt i et halv år nå..

 

Å tenke at jeg er verden verste mamma er nok å se litt mørkt på det ja, innrømmer det. men trodde dette ville gå naturlig, så føler meg ikke som en god mor iallefall. Å så begynner jeg å fundere, hvorfor går dette ikke av seg selv...

 

Hi.

[Anonym bruker]

Bare tenk at babyen din elsker å høre stemmen din. Trenger absolutt IKKE prate babyspråk til de...snarere tvert imot. Prøv å si det du tenker....hehe...

[Gjest]

Det der er så kjent! Hadde det på samme måte selv med eldsemann. Ikke falt det naturlig for meg å prate til ham, ikke klarte jeg å tolk gråten hans, ikke skjønte jeg hva som plaget ham alltid osv, ting jeg følte man burde kunne automatisk når en ble mamma. Om det er noen trøst så går det seg til og du kan som sagt øve på å bli flinkere med pratingen. For min del ble det også en helt annen opplevelse å bli mamma andre og tredje gang, da kom alt mye mer naturlig. Tror rett og slett ikke alle er født med "morsgenet" i seg og må lære seg å være mamma i stede for at det kommer naturlig. Slik følte jeg det i hvertfall. Og du er ingen dårlig mor!

[Anonym bruker]

Har løst mange verdensproblemer, jeg...ved å prate med min baby...hehe..hun vet "alt"

[<3 Felicia og Jonathan <3]

jeg prater med gullet mitt hele tiden.. til og med når hun sover gir jeg hun et nuss å sier god natt. det er veldig viktig for barnets utvikling at du gjør dette og for at barnet skal føle seg trygg hos deg. husk at babyen har hørt stemmen din mens den var i magen din. stemmen din er det vakreste i verden for barnet ditt! skriv en lapp på kjøleskapet eller noe.. så kommer det nok av seg selv med tiden. når barnet er ca 2 mnd begynner de å ha behov for å prate tilbake til oss. jeg pleier ofte å sitte lenge å bare prate til hun for at hun skal få muligheten til å uttrykke og prate med meg. og det er det morsomste hun vet. barn som ikke blir pratet til kan ofte begynne å snakke veldig sent. så ta deg selv på dette..

[Gjest]

Snakker til han hele tiden jeg, det er på en måte naturlig nå. Bare å begynne, så er du i gang! Og du er iallfall ikke verdens verste mamma!!!

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

jeg har litt forskjellige rutiner på nicolai, og det har tatt meg mange måneder å "øve inn".

 

når jeg går inn til han om morgenen, titter jeg inn gjennom døren og venter til han ser meg. da sier jeg "god morgen gullet, har du sovet godt?". hihi, da hopper han i sengen og skjønner at frokosten er på vei

 

når vi skifter bleie, så "napper" jeg av buksen i tre napp, mens jeg teller 1,2 og 3. og så kitler og koser jeg magen hans med hendene, munnen og nesen. i vinduet har vi en hamsterleke som synger "i'm too sexy" som vi setter på

 

når han blir redd eller lei seg, så synger jeg en sang vi synger ved leggetid eller ved kos, for da føler han seg trygg igjen i mammas armer.

 

og så snakker vi masse sammen hele dagen, og han får masse skryt, selv om han ikke gjør noe!

 

en god måte å starte på kan jo være at du begynner med å snakke med babyen din om hvordan dagen har vært, og hva dere har gjort sammen, før du synger nattasanger, eller leser et lite eventyr

[Alba44]

Snakker med lillegutt hele dagen,jeg ))

Må smile litt av meg selv noen ganger, men det er det som føles mest naturlig.

Kommer til å fortsette med det også, for tror det er veldig fint for barna.

 

Til HI;

ikke har dårlig samvittighet for at du ikke har gjort det så mye, for det er da aldri for sent å begynne. Start i det små og finn en måte som er mest naturlig for deg. Barnet ditt vil nok like det veldig godt. Lykke til!

[mamma til Armand & Even]

jeg prater med han hele tiden .masse .(:

[Anonym bruker]

Ja, vi prater hele tiden, bortsett fra stunder der han leker og koser seg alene på gulvet og når han sover da.Er alene med han,så vi prater ved måltid, stell, bading, ute og går tur osv.. Han elsker det og pludrer villig i vei tilbake.. Ser og merker han forstår mye selv om han bare er 6 mnd...

[Mammapudding]

Glemmer også av og til å prate med henne, men prøver å huske på det:) Du er ikke en dårlig mamma og du er ikke den eneste som ikke synes det kommer naturlig!!

[MammaiLarvik]

Ja, jeg prater med han nesten hele tiden. Lar han selvfølgelig få fred når han leker for seg selv...

[plutseligbolle]

Tja, en del. Men ikke hele tida. Vi hører mye på radio. Også synger jeg masse. Og koser. Og ler og tuller med henne. Vi har det fint vi. Noen ganger hvis jeg ikke vet hva jeg skal si så sier jeg bare noe tull, bubbulubbi og sånt. Eller jeg sier ting om igjen, haha.

[vesletrollet]

Godt å høre jeg ikke er den eneste som "glemmer" å prate med lillegullet. Prøver så godt jeg kan å prate men...

[Synne&TheTerminator]

merker av og til at han ser opp på meg med store øyne å ser litt forrvirret ut, da vet jeg at han vil snakke=P

Glemmer meg ofte jeg og...Men når jeg først snakker så snakker vi masse!!

Elsker det=D

[Diva Muffin]

Ja, jeg prater mye med henne. Men så kommer jeg fra en familie der alle snakker utrolig mye med seg selv, så det kommer vel naturlig.

 

Det er av og til temmelig flaut, i går tok jeg henne på armen da jeg skulle hente posten, og pludret med henne på vei til postkassen, spurte henne om hun trodde baby-tidene hadde kommet, om det var noen baby-inkassoer i kassa og mye utrolig teit. Så står selvfølgelig naboen og hører alt.

Jeg har også tatt meg selv i å pludre med henne der det er absolutt trangest på butikken, så folk står bak meg og venter på å komme forbi mens jeg dikkedikker...

 

[Gjest]

prater massevis med han og han "svarer" ivrig, men noen ganger er jeg så konsentrert at jeg glemmer litt å snakke med han også.. tror det er greit det å for de må jo venne seg til å ikke bli underholdet alltid kanskje? han pludrer uansett fornøyd med seg selv om ikke jeg snakker til han:)