Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

sambo kom hjem fra jobb i dag og sa han skulle reise på kurs med joben den 5 og 6 okt første jeg tenkte var at med en gutt på 1.5 år og ei jente på 4mnd så kan det bli hektisk men gjennomførbart men den 5 oktober har vi 3 års dag og den skulle vi liksom feire sammen og han var og gira på det(dette ble bestemmt for lenge siden)

 

hva gjør jeg nå gråter og gråter han får ikke dra på kurs akkurat da=(

 

 

sorry måtte bare få d ut

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Forstår at det er en skuffelse at dere ikke får feiret 3 års dagen, men noen ganger kommer det ting i veien, og dere får dessuten sikkert mange, mange andre jubileer å ta av!

Så syns han skal få dra på kurs, også tar dere feiringen når han kommer hjem! ;)

Skrevet

Det slår meg at du ikke kan ha møtt så stor motgang i livet hvis dette er et enormt problem?

Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira
Skrevet

Og hva skal det bety, Mom2Two? At hun ikke får lov til å være lei seg pga det her fordi andre har større problem? Og hva vet du egentlig om motgangen i livet hennes??? Du kan spare deg for sånne kommentarer!

Skrevet

Sorry, men jeg synes kanskje bare det blir litt voldsomt å "gråte og gråte" for at mannen skal på kurs 3 dager....

 

Men for all del...

Skrevet

Fårstår henne veldig godt jeg. Jeg begynner å grine når sambo reiser med fly om en liten stund (skal på kurs) og jeg har IKKE barn som feirer bursdag engang :)

Skrevet

Nå var det vel ikke barnet som hadde bursdag vel? Det var vel de som par som hadde 3-årsdag. Skjønner at du er lei deg, men det kommer nok sikkert flere slike skuffelser senere i livet også. Jeg og mannen min satt 60 mil fra hverandre på vår første bryllupsdag. Det var trist, men ikke noe å gjøre noe med. Vi gikk ut og spiste en annen dag i stedet, og har ei flaske champagne til gode til en senere anledning.

Skrevet

Det er vel neppe noe han gjør frivillig.. Dere kan vel fint feire det før eller etter han drar?

 

 

Skrevet

Vel, sånn er det å være voksen, man har mye ansvar, bla. til jobben. Feiringen kan dere vel ta siden? :o)

Skrevet

Dette var ikke store problemet nei.....

 

I løpet av de årene vi har vært gift (fra 2000) har jeg vært alene:

* 3 bursdager ( jeg har bursdag 1.1 så dvs at han har også vært borte på nyttårsaften!)

* 4 bryllupsdager.

* 3 17.maier

* 4 påsker.

*1 juleaften.

 

 

Et år var jeg alene nyttårsaften, bursdagen min, påsken, 17. mai, bryllupsdag og bursdagen til mannen.....

Velkommen til min verden!

 

 

Skrevet

hehe.. det er da bare snakk om å forsyve feiringen bittelitt. noen ganger blir små ting veldig store.. hva med å lage istand en hyggelig overraskelse til han når han kommer hjem fra kurset så kan dere feire da? setter han sikkert pris på også :)

Skrevet

Dagen kan dere vel feire like etter eller like før? Ser ikke helt problemet. Blir helt sikkert like koselig.

 

Og hvis både du og ungene deres er friske, så kan det da virkelig ikke være noe problem å være alene med de et par dager? Jeg har snart to unger jeg også, og jeg er alene nesten halve året. Går helt fint! Dersom du ikke er vant til å være alene med de, så kan du kanskje forberede deg litt på forhånd, ved f.eks sørge for at du har nok mat og bleier etc i huset.

Skrevet

Må innrømme at jeg heller ikke forstår at dette er så mye å ta på vei for. Skjønner at du er skuffet, men sånn er det av og til. Ting kommer i veien.

Skrevet

Skjønner ikke å det er å ta på vei for.....

Kan da feire etter han har kommet hjem igjen.

Skrevet

Uff høres ut som nybakt mamma følelser det der. Det er trist men en veldig liten ting, så dette går nok bra. Dere klarer helt sikkert få til en flott feiring en annen dag. I voksenverden med barn så er min erfaring at aldri ting blir som man planlegger, så det må vi nok bae venne oss til.

 

Så må jeg bare si at du må ikke gråte og trygle. Kurs er noe han må dra på, så ikke gjør det ennå værre for noen av dere og planlegg bare en annen dag.

Skrevet

Hmmm, ja det hang jo på greip?

Har to tette selv, jeg. Men det var vel ikke det dette handlet om?

Skrevet

hva er greia med at man er nedlatenden bare fordi man ikke duller med HI???

 

man må da skjønne at man kan mene noe helt annet enn det HI skriver??

 

og jeg synes nå virkelig ikke dette var noe å sitte å stor gråte for og true mannen med..

 

 

Skrevet

Skjønner jo at du er lei deg, Men som mange andre her kan jeg ikke se at dette er så mye å ta på vei for. Ja, det er slitsomt å være alene med to tette i 2 dager, og ja...det er kipt å ikke få feiret et jubileum.

 

Men dere kan vel feire kvelden før eller når han kommer tilbake??!!!!

Dette er jo ikke verdens undergang........

 

Han drar vel sikkert ikke på kurs frivillig når dere hadde planlagt en feiring, og du gjør det iallefall ikke bedre hverken for deg selv eller for mannen om du gråter og trygler.......

Skrevet

egentlig litt enig med mom2two jeg.... men forstår hun er skuffet, men ikke noe å ta SÅNN på vei for kanskje?

Skrevet

Joda, for all del.

Men når man går fra å sippe i selvmedlidenhet til å potensielt ødelegge for mannens jobbmuligheter, blir det jo med ett litt verre..?

 

 

Skrevet

Hahaaha. Dette er dagens beste innlegg. Gratulerer. Du lyste opp dagen min en prins og en prinsesse. HØHØHØ!

 

Buuuhuuuuuhhh..3 årsdagen vååååååår! *hikst*

Skrevet

men det er jo sånn det er her inne, er jo ikke første innlegget hvor noen er krasse, så hvis man er litt "hårsår" så er jo ikke dette er forum å legge ut slike innlegg på.

 

og på en måte synes jeg det er riktig, for man skal da kunne si akkurat hva man mener også. jeg har nok selv vært amper i tonen flere ganger her inne, og det unnskylder jeg ikke. for når man mener noe så må man få lov å yttre seg. men da mener jeg ikke at personangrep er geit, for det er noe helt annet.

 

man må huske på at dette er et forum med mange brukere, og det er ikke alltid at alle skriver like lett forståelig eller at alle leser ting likt. det som noen ser på som krast og stygt kan være ment som ironi. så man må ikke alltid ta alt så personlig, men heller se på helheten i svarene man får og kanskje tenke litt igjennom det man skrev.

 

greit å vise medfølelse, men akkurat noe sånt som det her skjønner jeg ikke hvorfor man skal være så dullete med. greit at hun har to små tette, og den minste er 4 mnd og hun er hjemme. men tror du hun er alene om å ha det sånn? og blir det ikke litt banalt og dulle med henne når andre har det slik hver dag og ikke kan velge noe annet? synes det er greit jeg da og si at kanskje man må skifte litt fokus på ting!

 

men dette mener nå jeg og jeg forventer ikke at noen andre her inne skal mene det samme!

Skrevet

Hva du gjør? Du er hjemme alene med ungene de dagene, forbered deg godt, evt spør om hjelp fra familie.

 

Feire 3 årsdag i forholdet må dere utsette. Det er nok ikke gyldig grunn til å utebil når jobben arrangerer et kurs.

 

Ha en fin dag :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...