Sjonkel Rolf Skrevet 3. september 2007 #26 Skrevet 3. september 2007 Nå vet jeg ikke hvor lang avstand det er på barna dine, men hadde de vært veldig tette, hadde jeg nok tenkt litt på det, Ettersom jeg da føler man veldig raskt blir sammen med en ny en etter førstemann. Men å ha to barn med to forskjellige fedre, er jo ikke uvanlig, og heller ikke så merkelig sånn sett, når du bare var 19 når du fikk førstemann. Men de som har fire-fem barn alle med forskjellige fedre, da synes jeg kanskje de burde revurdert prevansjonsmetode og sexlivet sitt..
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #27 Skrevet 3. september 2007 Jeg er 29. Fikk barn da jeg var 19 og mitt andre for 9 mnd siden. Første forhold røk da gullet var 1,5 år. Det er ikke en drømmesituasjon når en har barn og forholdet ryker. Jeg har ofte dårlig samvittighet selv for eldstejenta, at hun ikke får leve sammen med begge foreldra. Jeg tror hun har hatt en litt mer ustadig barndom, mye fram og tilbake i ferier, enn det de andre barna får. Vi gjør det beste ut av det og har et godt forhold jeg og barnefaren. At folk tenker sitt tror jeg også, men heldigvis vet de fleste hvor grensene går for høflighet og hva en skal blande seg i. Jeg også har fått beskjed om at jeg er tøff. Vi blir kanskje litt ekstra tøffe som må ta anvar for barn alene, må ta utdannelse og skaffe jobb og klare oss selv på en inntekt. Vi blir selvstendige i hvertfall. Kjenner flere som har hatt et veldig lettvint forhold til menn, har fått barn med 3 forskjellige. Har nesten ikke kjent hverandre når de ble gravide og sånt. Det synst jeg også er litt ugjennomtenkt, en må ha en tanke for barna oppi det hele.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #28 Skrevet 3. september 2007 Jeg tenker faktisk litt negativt om det for å være ærlig. Jeg synes synd på barna dine som : * har en så ung mor ( for du har sikkert ikke festet i fra deg i det hele tatt, og dermed kommer de antakelig til å vokse opp med en mor, som kommer til å feste mye fremover) * De får en del "rot" i livet sitt ved at hver av de skal til sine fedre på samvær..( i tilegg får de et søsken til som alltid får være hos deg og faren som forhåpentligvis holder ut med hverandre, mens de "må" bort fra hjemmet innimellom) * Alle de tre (hvis du får en til...) kommer til å ha ulike etternavn... tydelig at de er fra en splittet familie. * De har en mor som er student (og alle vet jo hvor travelt det er, selv uten barn) * alle har forskjellige besteforeldre, tanter og onkler. ( Mye å holde styr på) Jeg forstår jo at det likssom er litt for sent å snu nå da, men jeg ville ha ventet leeeenge med tredjemann dersom jeg var deg. Da ville jeg vært "godt" gift, ferdig med utdannelsen, og sikker på at dette kom til å bli "siste" faren på lista di. I tillegg ville jeg gitt alle barna et etternavn ...samme etternavn(mitt pikenavn)
Nr-3-i-Magen Skrevet 3. september 2007 #29 Skrevet 3. september 2007 Det ser ikke ut som om du har lest innlegget nøye hvertfall... Ho er sammen med faren til det andre barnet sitt, så det er ikke tre menn inne i bildet. Og du vet vel ingenting om etternavna til barna...
Gjest Nydelige Christina+1pp Skrevet 3. september 2007 #30 Skrevet 3. september 2007 Jeg kjenner noen i din situasjon. Hvorfor skal jeg dømme deg? Hadde du hatt 5 barn med 4 forsjellige fedre, da hadde jeg nok tenkt mitt. Synes du virker ganske oppegående jeg...HEV deg over hva andre synes!! Ingen e feilfri.
Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ Skrevet 3. september 2007 #31 Skrevet 3. september 2007 å guuuud så provosert jeg ble av anonym kl. 10:13!!! hva i all verden mener du med at barna hennes har en mor som fester hele tiden?!?!? herregud, jeg ble mor en måned før jeg ble 19, og ikke EN gang har jeg gått fra sønnen min for å feste! Jeg går faktisk nesten aldri fra han, og har bare fått skryt for hvordan vi oppdrar han! jeg må si at det var en skikkelig dårlig vurdering av unge mødre! jeg var ferdig med festing nesten 3 år før nicolai ble født. tenkt før du snakker!
gerd Skrevet 3. september 2007 #32 Skrevet 3. september 2007 Kan du ikke lese? Skal jeg stave det for deg? JEG HADDE NOK TATT ABORT SELV OM JEG VAR 19 ÅR ELLER 20 ELLER 21 ELLER HVA SOM HELST OM JEG FØLTE DET VAR FOR TIDLIG OG MED FEIL MANN osv osv! Jeg ser på ingen måte ned på de som tar abort! Jeg VET at mange av dem gjør det riktige utifra mange ulike vinkler og vurderinger. Hvor er det du får disse forestillingene dine fra? Jeg skrev jo at jeg sa dette for å støtte opp under at hun hadde beholdt barnet sitt. Det er ikke dermed sagt at jeg ser ned på de som tar abort. Jeg kjenner da folk som har gjort det og ser jo at de velger utifra det de synest er riktig. Dere er så vanvittig kverulerende her inne at jeg blir helt matt! I dagens samfunner det maange som har barn med to eller flere partnere og det er bedre for mange å gjøre det slik enn å leve livet i et dårlig forhold. Skjønner du eller skal jeg forklare deg en gang til?
gerd Skrevet 3. september 2007 #33 Skrevet 3. september 2007 innlegget var nok myntet på sjonkel rolf, men på seg selv kjenner man andre.... Alle har nok ikke et like stort behov for fest å morro selv om man får barn tidlig. Jeg er over 30 og har aldri likt å gå på byen og var over 25 da jeg fikk den første. Det virker litt dumt å skrive slikt spør du meg, men så synest vel alle her jeg er like teit så da får jeg vel ikke lov å utale meg engang... ;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå