Jeg har blitt Englemamma :-(

[Gjest]

Det ble oppdaget alvorlige feil med den lille gutten vår på ordinær UL onsdag 29.august. Jeg var da 16+5 uker på vei. Lillemann hadde en lunge som ikke hadde utviklet seg riktig/den var alt for liten. I tillegg hadde han flere hjertefeil og feil med tarmene. Det kom som et sjokk da vi fikk beskjeden om at dette var ”uforenelig med liv”. Jeg begynte å kjenne liv veldig tidlig, men det hadde ”dabbet av” igjen de siste 4-5 dagene og jeg hadde jo hatt en følelse av at noe ikke var som det skulle. Lille gutten var nesten helt livløs på UL-skjermen. Jeg ble undersøkt av flere spesialister i løpet av dagen og det ble bestemt at jeg skulle få en senabort så fort som mulig.

Vi dro inn igjen på sykehuset på fredagen. Da skulle jeg undersøkes igjen og evt møte abortnemden. Det viste seg å ikke være nødvendig, for bitteliten var allerede død 17 uker på vei.

Jeg ble lagt inn med en gang og ble satt i gang med piller. Det hele gikk visst egentlig ganske fort. Lørdag morgen ca. kl. 04 fikk jeg pressrier og fødte en liten gutt. Han var så bittebitteliten, men så ferdig utviklet, det var virkelig et lite menneske! Jeg fikk holde han og det gjorde pappaen også. Et par timer senere fødte jeg morkaken og det er visstnok ganske uvanlig å klare selv, så det er jeg glad for. Hadde gruet meg veldig til narkose, men det slapp jeg jo. Jeg fikk mye smertestillende så den fysiske smerten var ikke så altfor ille, det var den psykiske som var verst.

Vi beholdt gutten vår inne hos oss en times tid før de kom og hentet han. Vi bestemte oss for å gi han et navn: Leander. Det betyr modig. Vi lot sykehuset bestemme hva som skulle skje videre med han, for den avgjørelsen orket vi ikke å ta.

Jeg kom ut av sykehuset igjen i dag morges. Nå sitter jeg igjen og føler meg helt tom. Jeg venter på å få en reaksjon, for alt er så uvirkelig og absurd. Jeg vet ikke hva jeg skal føle og hvem jeg skal dele dette med…Er helt alene om dette nå.

 

[Beama]

Kondolerer!

Ufattelig trist att dere mistet vesle Leander!

mange klemmer!

[Kystrøya]

Uff så trist å høre...

 

Håper virkelig du finner noen å dele dine tanker og følelser med.

 

Mange klemmer fra

[Lukkelukken og bebibror]

Stakkars stakkars deg, lille venn! Sa det på msn istad også, men sier det igjen jeg. Lykke til videre!!!

[L<3E<3]

Kondolerer! nå er han en stjerne som skinner på himmelen.. så trist...

 

 

 

 

mange klemmer.

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Hei..

 

Jeg er så ufattelig grepet av det du skriver,fordi jeg har opplevd nesten det samme selv.Fødte en liten gutt i uke 16+? starten av året 2002.

Det er ingen ord som kan beskrive hvordan det føles å føde et så lite barn,uten liv. Men her er mine ord til deg:

 

Reaksjonen din kommer..og den kommer igjen,og igjen og igjen. I mitt tilfelle hender det fortsatt at jeg gråter. Dette er viktig at den du bor sammen med er klar over,og at han alle de gangene du tenker på dette støtter deg.og lar deg gråte. INGEN skal fortelle deg at "du må komme deg videre", for dette er en LANG prosess. Jeg fikk enda sterkere reaksjoner etter at vi fikk datteren vår i 2005, for da skjønte jeg hva jeg hadde mistet. Jeg syns du skal la mannen/kjæresten din lese det jeg skriver for dette er ikke lett å forklare selv ,hvertfall ikke før etter å ha vært i tanke-mølla i lang tid. I mitt tilfelle,kan jeg begynne å tenke på det helt ut av det store intet,jeg kan gråte på natten og da er det viktig at han du bor sammen med vet hvorfor du gråter,og er klar til å støtte deg,og du han. Dere har hverandre, og BRUK den kontakten! Ingen skal si at du må la dette gå,ingen skal si at du må komme deg videre,ingen skal si at det "ikke var liv laga", for uansett hvor mye man vrir og vrenger på det er det en prosess man må igjennom.

Om det tar uker,måneder eller år skal du ikke tenke på,for dette er en opllevelse som vil bli hod deg ele livet. Den er din og ingen skal få ødelegge sorg-tiden med utenksomme kommentarer.

 

Jeg vil gi deg en STOR klem,en skikkelig hard klem..for det er det du trenger. (tårer i øynene nå..dette er så vondt)

 

 

[gutt 08, jente 11]

Jeg vet veldig godt hva er det du snakker om. Har opplevd det samme i romjulen 2006. Jeg bare gråt som aldri før. Mistet en liten gutt jeg også. Det var flere ting som feilte han. Vet egenlig ikke hva skal jeg si til deg, jeg selv orket ikke å høre på noe som helst. Vær sterk....

 

[lilleberta]

kjære deg, kondolerer så mye .

Jeg har selv mistet i uke 16 ( 2år siden)og vet hvor utrolig tungt det hele er.

Det er ingen jeg unner den smerten.

Men som alle sier så leger tiden alle sår, men ta den tiden DU trenger og ikke la noen bestemme når du har sørget ferdig.

Jeg for min del pratet mye med mannen min om alt mellom himmel og jord hva jeg følte og det hjalp oss begge,han er ikke den første som åpner seg men han sørget han også og komunikasjon er så utrolig viktig så du ikke føler at du er helt alene i verden om følelsene dine.

Vi tok det samme valget som dere gjorde om at sykehuset tok seg av den lille etterpå, men jeg har plantet en rose busk i hagen som er vårt minnested som vi steller og som vår datter (som skulle vært storesøster) legger steiner som hun maler så fine rundt.

gir deg en klem og ønsker deg alt godt for tiden fremover.

[tobylina]

Å noe så fælt. Tårene renner, det er bare helt forferdelig. Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg mistet babyen, det ufødte livet knyttet til så mye håp, glede og forventninger... Føler virkelig med dere...kan bare si at jeg håper at dere klarer å finne glede med livet igjen og at engelens lille bror eller søster som kommer en dag er sunn og frisk... Klem til dere!

[Gjest]

kondolerer masse... du har det nok tøft nå og jeg skal ikke si jeg vet hvordan du har det, for det vet jeg ikke. men jeg håper du har folk rundt deg som kan støtte deg og at du klarer å komme deg videre på et vis. masse lykke til videre, husk at vi bim-jenter er her for deg!

[mamma til 2...]

gråter med deg..

ord blir for små akkurat nå, men vit at det er mange som tenker på deg/dere:)

ikke sitt alene med alle tankene, snakk det ut med noen..

det er mange som har vært igjennom lignende situasjoner, som du kan prate med.

 

t

[Gjest]

Har ikke ord... Kondolerer så mye!!

 

Sender en trøsteklem..

[Gjest]

Huff så trist

 

Klemmer til deg.<3

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Så kjempetrist å høre dette!:-( Føler med deg og håper du har noen rundt deg.

 

Kanskje du hadde hatt noe utbytte av å besøke www.englesiden.com. Det er et lukket forum der man kan dele sin historie med andre som har mistet. Har du fått tilbud fra sykehuset om samtale med sosionom, psykolog eller sorggruppe? Ingen skal behøve å være aleine når man gjennomgår noe så trist!

 

Sender en varm klem til deg og lille engle-Leander!!!

 

 

 

 

[Gjest]

Tusen takk for fine svar og tanker. Jeg har fått flere tilbud fra sykehuset, men føler ikke for å delta på noe ennå... Jeg venter liksom på at sorgen skal komme...føler ingenting akkurat nå og det er litt skremmende. Samtidig som jeg gjerne skulle hatt noen her nå så føler jeg at jeg trenger å være alene. Jeg bor helt alene og har ingen nær familie i Norge. Kjæresten min bor 2 timer unna, og vi ble enige om å være litt for oss selv nå. Har fått sykemelding så lenge jeg vil, men akkurat nå er det egentlig mest fristende å komme seg ut litt selv om jeg kanskje tenker annerledes i morgen.

 

Godt å høre at dere ikke tenker sånn at "han levde jo bare 17 uker i magen din"... For Leander var en nydelig liten baby...ikke "bare et foster". Er så redd for å få sånne reaksjoner fra folk...

[Trultemora er presseklar!!]

Det er akkurat det!! Når man har kommet såpass langt så er det ikke bare et foster lenger!!! Det er et barn!! Mistet selv lille Alexander i uke 20 for 1.5 år siden!! Det sleit jeg kjempemye med lenge!!! Men heldigvis så fikk jeg snakka masse om det og det hjalp meg masse!!!

Som Riga sa så gå inn på englesiden.com! Et lukket forum der man kan vise frem bilder og fortelle historier om det lille barnet man har mistet!!

Vær stolt over lille Leander du!! En hlet sikkert fantastisk nydelig gutt!!! Ska be Alexander om å passe på Leander jeg!

 

Lyser fred over lillegutts minne!

 

 

Klem!

[Gjest]

Tusen takk Trultemora. Så trist at du mistet lille Alexander Huff og huff, dette er bare alt for trist...nå skal jeg prøve å sove litt. titter innom englesiden etterhvert.

 

klem

[dolly29]

Min største medfølelse til dere! Så tøft det må være å få den beskjeden!

[Bebis120408+150511]

Mine tanker går til deg og dere som har mistet sine kjære små...Stor klem fra meg...

[velsignet med to]

Huff så trist dette var å lese! Vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg har vært gjennom noe lignende selv (i uke 14), så jeg forstår hvordan du har det. Selv om jeg ikke måtte gjennom den naturlige fødselen osv. som du måtte, så vet jeg hvordan den tomme følelsen du beskriver kjennes.

[mamma til 2 små:=)]

din opplevelse er alles mareritt!!!

 

så ubeskrivelig trist:=( vet ikje hva jeg skal si men kansje lillegutten din døde for en grunn.en grunn vi ikke kan forstå

 

 

god bedring kjære deg! så utrolig trist

[linda87<3 Nathalie 5/9<3]

Føler så med deg, og vet godt hva slags tanker og tomhet du sitter med. www.englesiden.com (et forum for oss engleforeldre) hjalp meg mye i tiden etter vi mistet Fabian (født i uke 23+6).

 

Håper du ikke er helt alene i den vonde tiden.

 

Klemmer

[strekkmerketrollet]

uff, dette var en gripendes lesning... finner ikke ord.

Må vere ufattelig...

 

 

kondolerer

 

sender mange klemmer

[nick_350698]

Har hatt samme opplevelse, uke 20. Det er vondt og vanskelig å oppleve og bearbeide, men det går an å leve med det. Jeg har hatt en rekke reaksjoner på det, men ser på det som en del av livet. Jeg føler meg også heldig og takknemlig for å ha hatt det lille mennesket i magen min, tross alt. Det er mange som opplever det, og jeg synes det hjelper å vite at jeg ikke er alene... Ønsker deg alt godt!

[ninikk70-fikk jente 6 des]

uff,så trist :-(

 

Desverre er vi fler som vet hva du går gjennom,- selv mistet jeg i uke 30 (jan 07)

Reaksjonen din kommer nok........og den vil nok være hos deg i lang tid...,-man glemmer aldri.

 

Siden du føler/er alene, bør du vurdere hjelp fra profesjonelle eller på englesiden.

Vet jo at vi alle er forskjellige,-og noen ønsker jo ikke hjelp fra "ukjente"

 

Selv går jeg i sorggruppe, og det er godt og dele tanker,reaksjoner o.l med andre som har opplevd det samme.

 

Ønsker deg masse lykke til, og tenner et lys for den lille vakre gutten din.

 

klem fra mammaen til lille vakre Sander