Oss med alkoholiserte foreldre (besteforeldre)

[Anonym bruker]

Jeg har en mor som bare drikker mer og mer. Hun var en gang i tiden et arbeidsjern, nå er hun trygda og bare sitter å drikker sammen men han STYGGE stefaren min;(

Hun er en god bestemor, men hun må alltid komme hit å passe sønnen min. Tør ikke ha han hos henne. Stoler på henne når han er der, men mannen hennes er det værre med!

DRITT!!!

 

Noen andre som også har det sånn?

 

Kom gjerne med historien. Godt å dele tanker med noen andre

 

(ps: ville være anonym, derfor jeg skriver innlegg på denne siden - vil ikke krangle om dette temaet..)

 

[Amanda-]

jeg har det ikke sann, heldigvis, men,,,,, jeg hadde gitt min mor en overhaling om at hun må søke hjelp, det er mye hjelp og få for slike problem. og jeg hadde aldri latt en alkoholiker sitte barnevakt for mitt barn. du må ornde henne en lege time... få hjelp. vist hun er selv klar over at hun har ett prob. da.. vist hun ikke vil innse det har hun ett enda strørre prob. det er min mening.

[Anonym bruker]

Jøss..høres jo ut som du beskriver min mor Hi. Bortskjett fra at hun er ALDRI barnevakt.De drikker ikke til alle døgnets tider men gjerne hver eneste kveld....et par pils eller vin.Blir forbannet jeg over at det går an,hun ga meg beskjed om at hun ikke orket,hun har hatt unger i 18 år så nå var hun ferdig med unger...Nå var hun snart 50 år så nå skulle hun bare tenke på seg selv.!!!!...Vel må jo bare nevne det at hun heller ikke har stillt opp for meg siden jeg gikk på barneskolen...det er vel sånn ca...17 år siden el.

 

Men hva skal man gjøre? kan jo ikke akkurat tvinge hun heller,da vil jo ikke barnet mitt få det særlig hyggelig der.

[Anonym bruker]

bestefaren min har så lenge jeg har levd vært glad i det sterke.

han drakk alltid i smug.men jeg led ingen nød for det.bestemoren min passet på meg selv om bestefaren min var full.vi fant på noe sammen.og han drakk ikke en dråpe da jeg kom med oldebarnebarnet hans.trenger ikke å være helt forferdelig selv om man drikker.

[Anonym bruker]

faren min er alkoholikker. har ganske strenge kriterier om hva som er greit / ikke greit når det kommer til at ungen vår skal være hos mormor og morfar. Ungen min skal ikke se han full/med alkohol. og den er jeg streng på! han respekterer det 99%

så når de passer ungen min, sjekker jeg han alltid. har han ikke begynt å drikke når vi kommer, vet jeg han ikke vil gjøre det senere i respekt for meg. Ser jeg derimot at det er alkohol på bordet, eller merker at han har drukket, drar jeg derfra så fort jeg kom. har jo også mormor da, som følger veldig med. har en avtale med henne om at hvis han drikker, skal hun komme seg ut derifra, og heller ta med seg minstemann opp til oss.

 

og til deg som sa at du må prate med alkoholikkeren, så er det TYDELIG at du aldri har hatt med en å gjøre. tror du virkelig ikke vi som pårørende prater med dem? skjeller dem ut? gråter? tvinger leger på dem? Jeg har gjort ALT det der... men INGENTING hjelper en person som ikke vil ha hjelp... Forsøk å få en røyker som ikke vil slutte å røyke til å stumpe sigaretten.... det er umulig.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er omringet av alkoholikere og pillemisbrukere. Min far drikker tett og har gjort det i 15 år i tillegg til at han knasker Paralgin Forte til den store gullmedaljen. Han er i full jobb og klarer seg greit foreløpig. Mamma har gått på Valium og tunge medisiner siden tidlig på 70 tallet. Hun elsker alt som har med sykdom og medikamenter å gjøre og er en kjempehypokonder som gjerne kløyver ned en six-pack hver formiddag. Gjennom årenes løp har hun iscenesatt mye action i rusa tilstand, krangler, sikling, skjelvinger, sovner ved bordet, klarer nesten ikke gå, faller og slår seg, gråter og snakket piss i telefonen.. Hennes to eldste døtre, mine storesøstre, den ene pillemisbruker og alkoholiker og den andre sterk alkoholiker. Min lillesøster og jeg venter nå barn. Begge gruer seg til barnevakt dillemaet. Mor og far har masse kjærlighet men det er jo ikke 100%. Dessuten driver mamma og kjører til og fra butikk/apotek uten lappen... og man vet aldri hva hun er i stand til siden rusen kommer foran absolutt alt. Vi tør ikke la dem basse babyene våre. Alkohol og piller er det nye samlingsalteret når vi er hjemme nå. Begge mine storesøstre har store familier selv som de ikke klarer å ta helt hånd om mtp oppdragelse og husstell. Barna lukter vondt og lider under drikking og dårlige økonomiske forhold. Dette problemer går mer inn på meg som gravid. Det er de som trenger hjelp men de vil ikke! De vil bare ha mer alkohol og medikamenter og kan nesten ikke juge nok for å få tak i det som trengs. Dessuten skal de låne penger hele tiden. Og den ene søsteren min kjøper heller sigg og øll enn å gi barna sine is i sommervarmen.. Jeg blir kvalm av hele den drittslekta mi. Har bedt til høyrere makter om hjelp, men den har uteblitt så langt..;0) Uansett, man må VILLE det selv.. Ja, ja! Der har du meg! Jeg blir kontaktet når det er penger de vil låne.. JEG SIER ALLTID NEI......... Disse telefonsamtalene er grusomme for de prater og prater og prater i fylla.. Om masse piss og hvor vondt de har det osv osv. Heldigvis er pappa ganske sterk foreløpig. Han er ensom siden mamma bare ligger på sofaen mellom turene til butikk/apotek og senga...

 

Lykke til! Det er vondt å glede seg til noe så stort når man er omringet av alkoholikere rundt seg - som bare tenker på seg selv og rusen og som ikke er til å stole på.. Ikke særlig behagelig å plassere et lite nøst på fanget til tanter og besteforeldre som skjelver og stinker øll og nesten ikke kan prate...

 

[Anonym bruker]

Jeg har selv levd under alkoholisterte forhold. Det var et helvete.

Livet går bedre i dag, og jeg må bare beklage når jeg sier at jeg ikke ønsker å fortelle min historie. Det tar for mye energi.

Men jeg ville gjerne komme med et råd til de som har dette tett innpå seg. For all del... Skån barna deres for dette. Ikke la de se/oppleve besteforeldrene i rus. Dette gjør barn meget utrygge. Da er det bedre å ikke ha kontakt med de i det hele tatt.

Jeg vet at dette er enklere sagt enn gjort, men jeg håper dere vurderer det og prøver det dere kan.

 

Ønsker dere alle lykke til, og sender en varm klem...

[Anonym bruker]

Hei 11:22

Du skjønner nok ikke stort er jeg redd. Og glad kan du være for det. Men det er nok ikke så enkelt skjønner du. Måtte faktisk le litt når jeg så hva du hadde skrevet,hehe.. men skjønner det bare var godt ment..

 

Og til dere andre: Blir kjempe lei meg når jeg leser hva dere skriver:( Samtidig en liten lettelse (ikke misforstå) for at jeg ikke er alene om dette problemet.

 

Mitt dillemma er faktisk stefar. Ja, mamma drikker, men er mer i perioder. Hun klarer heldigvis å stoppe (etter en sånn 5-6 dager på fylla!) Hvis hun vet at jeg trenger hennes hjelp goooood tid i forveien, klarer hun på skjerpe seg. Men hvis hun er i dårlig form dagen hun skal passe, er det ikke aktuelt. Det har skjedd et par ganger at hun har prioritert flaska framfor å hjelpe meg, men der sa jeg klart i fra. Skjer det Én GANG TIL, er det over og ut med vår kontakt. Jeg finner meg ikke i den slags.

 

Men det værste er jo at siden jeg mye alene med sønnen min, er jeg sååå avhengig av hennes hjelp.

 

MEN, hun drikker ALDRI når sønnen min er der. Det kan jeg stole på, men værre med hennes kjærste igjen. Han er såpass alkoholisert, at han MÅ ha hvertfall 6, helst 12 øl om dagen. (hvor får de penger fra???)

Han er bare snill, men hva så? Det er utrykt for et barn å se dette (når han blir eldre).

Også en annen ting. De har jo venner!!! Hva hvis plutselig en av dem skulle VELTE inn døra der, mens Lias er der? Uff, helt forferdelig dilemma når det egentlig ikke er Mommo som er problemet sånn sett.

 

Jeg og søstra mi har i alle år prøvd å få henne til å gå fra han, men det skjer ikke. Han har vært utro utallige ganger og er ikke slem fysisk, men psykisk!!! En skikkelig dritt mot mamma!!!

 

Men jeg kan ikke akkurat bestemme for henne hvem hun skal leve med henne. Har lyst å gi henne ultimatet: velg mannen din eller oss...men det får jeg meg ikke til å gjøre. Da blir hun som hun sier en ensom ulv..men veit ikke jeg...

 

Uff, dette ble langt,hehe...Godt å dele erfaringer syntes jeg :-)

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

PS: elias er bare 1 1/2 år. Når tror dere han begynner å skjønne ting og evt føle seg utrygg?? (buhuu...håper ALDRI det skulle skje..)

 

(HI)

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Lar du henne være barnevakt...du er ikke god du...

[Anonym bruker]

Hvis du tror at mora di ALDRI drikker når hun er sammen med barnebarnet sitt så må jeg si du er naiv.

Det er en grunn til at man er i kategorien alkoholikere.

Og de er alle mestre i å skjule drikkinga (til et visst punkt).Og drikke gjør de enten det er barna som er små eller barnebarna...

Våkn opp!!

 

[Anonym bruker]

Jeg skrev over her ang. far som er alkoholikker. moren min er ikke. hun er på en måte "barnevakt" for han også, og JA jeg vet at når jeg lar ungen min være hos dem, da er det ikke alkohol der heller. Man vet selv om man kan stole på sine foreldre. jeg hadde aldri stolt på min far alene med ungen min, men med moren min der, føler jeg meg helt trygg.

alkohol er ikke akseptert i noen form i det huset. null tolleranse, og det vet de. har skjedd 2 ganger at min far var full da vi kom på besøk. første gangen ba jeg sambo ta med ungen min i bilen (før jeg ga faren min en overhøvling uten like) andre gangen var han ikke klar over at vi kom. så da var det på en måte ikkre hans feil heller. Men den overhøvlingen jeg hadde for et år siden, var nok til at han har forstått at de få gangene vi er der, da kan han spare flasken til kvelden. Det har han respekteret, så jeg stoler på dem.

men jeg vet jo at moren min ikke drikker, og hun hadde kjørt bort derfra om det var noe.

 

jeg er ikke nervøs, eller har noen skyldfølelse for at han er der. han har ikke fått mulighet til å oppleve en full bestefar, og slik skal det fortsette.

 

 

[Anonym bruker]

Lill21: Det finns mange forskjellige alkoholikere. Ikke alle må ha alkohol hver dag. Min mor er en av dem. Hun drikker i perioder. Og jeg kjenner jo mora mi da!!!

Så vær så snill å ikke komenter den slags

 

 

:´(

 

(HI)

[Anonym bruker]

Helt korrekt!

Det finnes flerehundre måter å ha drikkeproblemer på, det er det som er så kjeept! Men man lærer mønstrene til sine foreldre og besteforeldre etterhvert, selv om de ikke tror det selv så klarer de aldri å lure oss! De juger og juger selv om de blir ferska. Og ja, de klarer å holde seg edrue når de vil, de bare drikker enda litt mer når ungen er avhentet.. for da er de jo blitt så slitne og trenger en belønning osv..

Dette er et kjeept men veldig reelt problem.

Føler med alle i en slik situasjon. Mamma og pappa er alkiser begge to selv om de har fasaden utad i god behold er det noe helt annet som foregår innenfor husets fire vegger..

For å likevel være på den sikreste siden, kan man aldri stole helt og fast på sine alkoholiserte foreldre, og det handler ikke alltid på om barnet forstår noe eller ikke.. det er pga sikkerheten at man skal prøve å finne andre alternativer.

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Aldri levd med en alkoholiker jeg så vet ikke hvordan dette er...

Men vet en ting og det er at jeg hadde ikke levert mine barn til noen som drikker...uansettt hvordan dem drikker.

[Anonym bruker]

Det hadde sikkert jeg også sagt hvis jeg var deg, Lill21, men du kan bare drite å komme med disse komentarene når du ikke vet hva du snakker om!!! sorry meg!)

 

Som innlegger over deg, som har erfaring med dette, tar jeg henne mere seriøst.

Klart jeg prøver å unngå at mora mi passer tassen, men hun kommer alltid hjem til oss. Da sitter hun barnevakt og jeg og sambo kan komme hjem når som helst å sjekke at alt er bra. Det har ALDRI (bank i bordet) skjedd at hun har drukket mens hun har vært barnevakt. JA, hun har passet han dagenderpå, men det skjer ikke igjen for å si det sånn!!!! Jeg klikka i vinkler da jeg oppdaget det. Så ALDRI mer, og det vet hun.

MEN, problemet er samboeren. Han er kav alkis. Og nå har de skaffet seg en større leilighet, så mamma snakker hele tiden om hvor fælt hun gleder seg til at han kan være litt hos henne også. Dette har hun lengtet etter. Hun skaffet seg større bo, kun for å kunne ha barnebarnet oftere. Kjempe dillemma for meg. For jeg vil ikke levere barnet mitt hos dem med samboeren til mamma er alkis og alkisvenner som kan komme slengende innom til stadighet.

Det er ikke aktuelt!!!

 

Men jeg bare vet at jeg sårer mamma med å fortelle henne det. Gruer meg. For hun er virkelig "verdens beste" mormor. Hun har bare en STOR ulempe, hun drikker litt for mye og er sammen med en alkis...

 

Er jo ingen tvil på hvilket valg jeg skal ta, men skulle gjerne trengt litt støtte på akkurat det her (ikke motgang, Lill21!!!!)

Vet jeg har skrevet innlgget på kranglesiden, men ber om respekt på akkurat dette tema. Ønsket å være anonym. Hadde ingen andre steder å skrive dette :-(

 

Ellers er jeg faktisk en veldig livlig og blid jente. Sitter ikke å depper "all the time" liksom,hehe...Trenger heller ingen sympati, bare det å dele tanker og opplevelser er bra for meg.

Livet ellers er helt fantastisk, faktisk:-D

 

(HI)

[Anonym bruker]

jeg har selv en alkoholisert mor og har ikke fått så veldig mye hjelp fra familien og fikk stort sett beskjed om å være snill jente fordi mamma hadde problemer...så jeg var barnepike for min mor innimellom... jeg regelrett hata familien min i en periode og følte meg malplassert for tanter og onkler var litt for mye glad i alkohol de også men ikke akkurat alkoholikere vil jeg si!har på en måte skjønt at det ikke var en normal familie situasjon jeg var oppi.

jeg vil vel påstå at oppveksten min var som dratt ut av helvete:)

men jeg har tatt et oppgjør med familien og ikke minst min mor om hvordan JEG har hatt det og hva jeg syns om dem og livet de har levd!

dette gjorde jeg når jeg var rundt 20 og er nå 22 og føler meg mye bedre og trives nå godt med det livet jeg har nå og er veldig glad i min mor og familie nå.

men mitt forhold til alkohol nå er nulltoleranse!!er IKKE aktuelt at mitt barn skal se verken foreldre eller resten av familien påvirket av alkohol og drikker noen i min familie mens de er barnepike så er det over og ut! og dette veit de...min mor er så å si frisk nå og drikker veeldig sjeldent så min mor hadde fått lov til å passe mitt barn. og til dere som tror at det er bare å sette ultimatium, gjøre ditt og prate litt datt og vips! så er de friske kan virkelig gå å bruke energien deres på noe annet for her vet dere faktisk ikke hva dere prater om:) skjønner at dere vil godt men dette er ikke riktig tema å være hobbypsykolog på...

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

skriver det jeg mener jeg....bry meg ikke om du tar meg seriøst eller ikke....jeg hadde ikke levert mitt barn til noe som drakk...

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

og hvorfor legge det på kranglesiden....kunne lagt det på skravlesiden eller noe...

[Anonym bruker]

Kjære deg da, LILLE venn (Lill21) Selvfølgelig skjønner jeg at du ikke hadde levert barnet ditt til noen som drakk. Og det gjør jo faktisk ikke jeg heller da!

Jeg skriver at jeg har et dilemma. Mora mi stoler jeg på, men ikke samboeren hennes. Derfor hun må komme hjem til oss hver gang. Bare så synd at hun gleder seg sånn til å endelig ha smurfen sin litt hjemme hos seg selv også, nå som hun har skaffet seg større leilighet. Jeg gleder meg ikke akkurat til å si til henne at hun ikke kan passe lenger. Men jeg er jo ikke dum!!! Jeg leverer jo ikke barnet mitt der når jeg ikke stoler på kjæresten hennes!

Søstra mi og jeg har i ALLE år prøvd å få henne til å gå fra han. Vi har t.o.m gitt henne ultimatum. Men jeg er ALT for glad i mammaen min til å kutte ut all kontakt:-(

Vi har sendt brev til legen hennes, sagt vi kan betale for en evt rusklinikk, osv osv..men hun er så sinnsykt sta!!!! Er ikke klar til å se at det problemet hun har faktisk er et stort problem. Kan ikke hjelpe noen som ikke hjelper seg selv. Kutter jeg henne helt ut er jeg redd jeg kan forverre hennes tilstand.

 

Så igjen, dette er et KJEMPE dilemma for meg.

 

Og jeg har for ØRTENDE GANG sagt at jeg skiver her på kranglesiden for å være anonym. Trodde ikke det gikk på skravlesiden jeg??? Men da skal jeg igjen sjekke ut det.

 

I mellomtiden syntes jeg du skal nyte det FANTASTISKE livet du har. Ikke alle som er like heldige, tro det eller ei.

 

 

(HI)

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

ÅÅÅÅÅ beklager da "STORE VENN" for at jeg tråkka deg litt på tærne.... Var virkelig ikke meningen....

[Anonym bruker]

lill21: greit og si sin mening. jeg hadde heller ikke levert mitt barn til en alkholiker. MEN sant skal være sakt. det finnes mange grader av sykdommen. nå har jeg jobbet i rusomsorgen med, spess,. utdanning rus og jeg vet hva jeg snakker om. jeg kan si meg enig med begge parter på denne. jeg hadde ikke gjort det heller. men man kan ikke uttale seg for mye om en situasjon for en vet hele historien. noe man ikke klarer og kartlegge på 5 min via en internett side. HI: ikke bry deg. uansett skal du se at ting ordner seg. som jeg skrev tidligere jeg har ikke bodd eller hatt familie med slike problem. men det er hjelp og få, lykke til. jeg blir forbanna av slike som tror de klarer og kartlegge slike problem uten efaring eller utdannelse. med erfaring mener jeg en som ikke har vert i en slik situasjon ift familie og venner

[Anonym bruker]

det glemte jeg og skrive og. barnevernet kan bli innblandet. vist jeg hadde sett en som lot barnet sitt være alene med en rusmissbruker skal jeg ærlig si at jeg hadde sendt inn en beskymrings melding. har sett slike tilfeller mange ganger ift jobben min. mener ikke at DU er en dorlig mor.. missforstå meg rett på denne. men slik situasjonen ser ut til og være på utsiden er ofte verre enn innsiden. men får man BV på døren er det vanskelig og bli kvitt de... håper jo ikke at det skjer.. jeg prøver ikke og angripe deg på noe måte... håper du forstår hva jeg mener.,

[Anonym bruker]

hei!

jeg har vokst opp med to alkoholiserte foreldre. jeg kommer aldri til å la de passe ungen min bortsett fra et par timer på formiddagen. jeg synes det er veldig trist at jeg ikke kan regne med de som "normale" besteforeldre for barnet mitt og gruer meg til å forklare ungen min om hvorfor vi ikke kan sove over osv.... vil ikke at barnet mitt skal oppleve den samme utryggheten jeg opplevde ved å omgås fulle voksne mennesker. heldigvis kommer barnet til å få noen helt fantastiske besteforeldre på fars siden:)

[Anonym bruker]

hei.

 

jeg har ikke vokst opp med alkoholiserte foreldre.

men, farn til min lille i magen og foreldrene hannes drikker. mye!

moren hannes drikker hele tiden + at hun tar piller, så hun er bestandig ruset på noe. og hun er ikke av den snille typen for å si det sån.

faren hannes drikker da mere og mere. han har netopp hatt en kjempe operasjon i hjertet og det har resultert til at han ikke kan jobbe elr kjøre bil på noen mnd, så han har stotte seg ned lammi kjerringa og drikker.

faren til barnet da er veldig gla i alkohol.....

han drikker så fort han får anledning til det, og drikker seg sanseløst full..

jeg vet at barnefaren ikke drikker når det er barn til stedet(han har 2 gutter fra før), så det er ikke noe problem.

men, moren hannes drikker da uansett, så jeg har sakt til barnefaren at moren hannes ikke får passe min onge.

hva han gjør med de han har fra før er hannes sak, men min onge er mitt annsvar, og jeg tillater det ikke....!!