Hvorfor ønsker de fleste å føde uten bedøvelse selv om de sier at det er så grusomt?

[Anonym bruker]

Darla:

 

Du sier at epidural ikke er livsnødvendig for å føde. For noen så er det faktisk det rent fysisk. Noen har så lange og harde fødsler at hadde de ikke fått epidural så hadde fødselen endt med katastrofesnitt pga at kvinnen er ute av stand til å gjennomføre fødselen. Dette forid hun er uten krefter og fordi livmoren er full av melkesyre og ikke klarer å nyttegjøre seg av riene.

Epidural er IKKE skadelig for barnet. Det regnes for å være den tryggeste smertelindringen en kan gi fødende både for kvinnen og barnet. Tvert i mot så kan det i enkelte tilfeller til og med være svært gunstig med epiduralbedøvelse for barnet. Blodgjennomstrømmingen i morkaken kan forbedres. Dermed bedres surstofftilførselen fra moren til barnet.

 

Ja den kan gi komplikasjoner mtp forlenget fødsel hvor det må gis dryppmed, og nedsatt trykketrang som kan gi økt risiko for operativ forløsning, men den nye typen epidural (lavdose kombinasjonsepidural) som gis, lar kvinnen kunne bevege seg i mye større grad og fjerner ikke all trykketrang. Dette bidrar til å redusere risikoen av å bli forløst med tang/vakum.

 

Og ser vi bort fra den fysiske biten, så kan epidural skape mange gode fødselsminner i stedet for traumatiske fødselsopplevleser. Nå snakker jeg om de som har tøffe eller lange fødsler hvor det er større grunn til å bruke epidural.

[Gjest]

Ja, jeg skjønner jo selvfølgelig det, men jeg svarte bare på spørsmålet om hvorfor JEG velger å føde uten epidural, og dette er mine grunner til å ikke føde med den...

Min mening er også at hvis det ER livsnødvendig, så skal man selvfølgelig ta epidural, men poenget mitt er at PLANLAGT epidural er unødvendig...

Og selv om ikke det er dokumentert skader på barna ennå ved epidural, så vet jeg at de fremdeles forsker på det, og uansett så er det et prinsipp for meg (av samme grunn jeg ikke røyker eller drikker eller spiser piller o.l. under svangerskapet) at jeg ikke skal gi barnet mitt bedøvende stoffer som ikke er livsnødvendig.

[Mamman til 2prinser&1prinsesse]

Signerer Darla sine grunner... Selvfølgelig tar jeg i mot epidural dersom forløpet i fødselen tilsier at jeg må det, men jeg planlegger å føde uten ja... (jeg setter meg jo ikke akkurat på bakbeina dersom det ender i keisersnitt heller av en eller annen grunn selv om jeg i utgangspunktet håper å slippe ks...)

[Kaffe-og-Baileys]

Bra svar, 09:59 26.09.2007!!

 

Endelig en saklig, kunnskapsrik person som kommer med FAKTA i stedet for gamle myter (som de fleste andre her inne gjør)

[Gjest]

Hva vet du om hva som er fakta og ikke? mine "myter" kommer fra flere forskjellige fagpersoner.

[Sunze]

Tror de fleste ønsker uten noe særlig form for bedøvelse fordi det føles trygt å ha kontroll over sin egen kropp. Ja det er smertefullt, men det er over en kort tidsperioden hvis man ser det i et stort perspektiv. Selv har jeg fått to - og når jeg nå får tredjemann ønsker jeg å beholde kontrollen og møte smertene med å jobbe med kroppen. Dette er mitt subjektive valg, og har full forståelse for at andre velger annerledes. Skal jeg til tannlegene derimot skulle jeg ønske jeg kunne fått full narkose :-) Tror dette kan forklares ikke med at jeg har høy eller lav smerteterskel - men at jeg fokuserer på hva jeg får ut av prosessen... en baby er jo noe som jeg har ventet og ventet på, mens ny blombe er uvesentlig for lykkefølelsen min.

[Gjest]

Dette med kontroll over egen kropp forstår ikke jeg. Kontroll over egen kropp: hvordan har man kontroll over sin egen kropp hvis man har så vondt at man føler at man holder på å dø?? Jeg ville i hvert fall aldri følt at jeg hadde kontroll over kroppen min hvis jeg skulle ha ubeskrivelige og uutholdelige smerter, derfor følte jeg motsatt av de fleste andre at jeg hadde mer kontroll over meg selv når jeg hadde epiduralbedøvelse og slapp å ha enorme smerter. De smertene jeg hadde til tross for epiduralbedøvelse var moderate og til å holde ut, så jeg følte at jeg hadde mye mer kontroll over meg selv med bedøvelse enn hvis jeg ikke skulle fått noen bedøvelse. Så jeg er ikke enig i at man har mer kontroll over kroppen sin når man føder uten bedøvelse, for meg gjaldt i hvert fall ikke det. Men når det gjelder tannlegen for meg, så kunne det aldri falle meg inn å be om narkose! Jeg boret et hull i en fortann senest i sommer, da hadde jeg ingen bedøvelse og jeg kan ærlig og oppriktig si at det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Det iste ikke en gang. Så jeg tør å bore uten bedøvelse men ikke å føde uten bedøvelse.

[Gjest]

Det er vel litt feil å si at du ikke er enig i det med å ha kontroll over kroppen sin uten bedøvelse, selv om det gjaldt for deg...

De fleste jeg har hørt om som har født uten bedøvelse har poengtert nettopp dette, så du kan kanskje heller si at det kanskje er individuelt, og at for deg så fungerte det på en annen måte :-)

[Gjest]

Min mor har gjennom hele min oppvekst sagt at hun ikke skjønte hva kvinnfolk bar seg for ang barnefødsler. Hun ha ikke forståelse for at fødslene var forskjellig fra kvinne til kvinne. Hun ha rier som ikke var vonde. De var total smertefrie. hun ante ikke at fødselen var i gang før hun dro til jordmor for kontroll, fordi hun kjente seg litt rar. Jordmora skulle sjekke om fødselen var nære, og det viste seg at hun ha 10 cm åpning. Trykte 2 ganger og bany var ute.

 

Men slikt er ikke arvelig...

Etter 57 timer med rier og 4 cm åpning, ba JEG om epidural. Jordmora mente at det var ganske "ukvinnelig", men det ga jeg blaffen i.

Ikke ett eneste sekund før epiduralen følte jeg at jeg eller noen av de andre til stede ha noen som helst kontroll over det som skjedde. Etter jeg fikk epiduralen fikk jeg sove og hvile meg i en times tid. Etterpå sto jeg opp og gikk på do. Følte meg ikke noe mere hemmet enn det jeg var før epiduralen.

Etter 60 timer ble det keisersnitt likevel... selv om det også var ganske "ukvinnelig" (i henhold til personalet).

 

Så det å skulle gå igjennom noe slikt igjen, frister ikke. Hvis jeg ikke får planlagt keisersnitt, så skal jeg iallfall ha epidural.

 

[Gjest]

Jeg tror, som flere har nevt her, at en fødsel er forskjellig fra kvinne til kvinne. Hva du tåler er forskjellig fra kvinne til kvinne, hvor lange fødslene dine er, er forskjellig. Og EN kvinne kan også ha to vidt forskjellige fødsler.

Jeg kan snakke for min egen del.

Jeg er førstegangs fødene. Jeg vil ha epiduralen i nærheten, men jeg er ikke sikker på om jeg vil bruke den. Ikke fordi jeg har en angst for sprøyter generelt, men jeg vil kjenne hva dette er. Jeg gleder meg masse til å føde, og viser det seg at jeg får uutholdelige smerter så vil jeg ha epidural, men går fødselen fort så vil jeg helst slippe:) Det er bare å vente å se. Jeg har venninner som har født både 2 og 3 barn og sverger til epiduralen. Og det synes jeg også er helt greit. Jeg blåser i om de har naturlig fødsel eller ikke. Poenget er at hver enkel kvinne skal gjøre det de føler er best for seg selv:)

[zievil]

Jeg var livredd for epidural. hehe

Forstå det den som kan!

Synes ikke det var så ille å føde uten smertestillende. Vondt som pokker...men verdt det

Og det var jo litt spesielt å ha kjent hvordan det føltes ja. Jeg ville jo kjenne at jeg fødte mitt eget barn!

Var også redd for at om jeg fikk epidural så kom jeg til å miste riene ol.

 

Alt gikk fint uten smertestillende. Førstemann var mnd da jeg fant ut at jeg var gravid igjen..! Andremann kommer om en stund og da skjal jeg heller ikke ha noe mot smerten. Jeg klarer jo smerten så hvorfor ikke?

[zievil]

Ja, åpningsriene er verst! *grøss*

Pressriene kom som en lettelse for meg

 

[Anonym bruker]

For min del føltes det galt/merkelig/unaturlig å skulle ha bedøvelse for noe jeg ikke visste hvordan ville føles. Og har jeg kjempevondt, som f.eks når jeg har prolaps, så føler jeg for å KJENNE kroppen.

 

Ikke rakk jeg å få bedøvelse heller, for jeg kom midt i et vaktskifte, og gikk fra 1-8 cm åpning på to timer mens jeg surret rundt for meg selv... Så da det endelig kom noen var det jo for sent. heldigvis hadde jeg jo tenkt til å klare meg uten bedøvelse, hvis ikke kan det tenkes jeg hadde vært temmelig sint på sykehuset nå.

 

Hva gjør jeg neste gang? Tja... Tanken på at noe skal ta lenger tid er verre enn at noe gjør mer vondt. Det er jo så vondt uansett at jeg tror jeg foretrekker å få det unna "fort og gæli" neste gang også. Synes for øvrig åpningstiden var helt ålreit, og at pressriene var grusomme. I motsetning til "alle" andre...

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

jeg hadde en 15 timer lang fødsel med rier HVERT MINUTT fra begynnelse til slutt.jeg var trance etter de 10 første timene. reagerte ikke på noe rundt meg. fokuserte noe inni helvete. det var grusomt.

jeg gruet meg ikke til fødsel, gledet meg faktisk men det ble værre enn jeg hadde tenkt meg.(ikke for å skremme noen.. er gravid igjen nå,det er verdt det ja!)

jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ikke skulle ha epidural.

det skulle jeg ikke gjordt.

fordi riene kom så tett og lenge fikk jeg rett og slett for lite luft.

de ble redde for barnet og satte på en slik sak på hodet til babyen for å sjekke at alt var bra.

og det skal sies at jeg var rå flink til å puste. det var hva som holdt meg oppe hele tiden. fokus på pust, ikke smertene.

jordmor maste fra den 10 timen om å få sette epidural men jeg ville ikke. når det var gått enda 3 timer begynte jeg å få skikkelige problemer med å puste og de satte epidural mer eller mindre ved egen vilje.hadde de ikke gjordt det hadde det endt i keisersnitt, hadde ikke mer krefter.

jeg sa ja til slutt men det var jo ikke dette jeg ville!

jeg fikk en 30 min pause før den måtte slåes av pga lavt blodtrykk.

men det var nok til å samle krefter og vesla kom seg ut.

 

men hadde epiduralen blitt satt tidligere hadde jeg hatt en bedre fødsel opplevelse og ikke gruet meg til denne gangen. i tillegg hadde jeg vært bedre i stand til å ta meg av babyen etterpå.siden jeg fikk den så sent i fødselforløpet var jeg endel påvirket av den etter fødsel.

 

jeg aner fortsatt ikke enda om jeg vil trenge epidural neste gang.

men jeg har bestemt meg for å ta meg selv på alvor og gjøre det som er riktig der å da. ikke hva jeg selv hadde forventet på forhånd eller hva andre mener.

 

jeg vet inni meg at hadde jeg ikke fått den lille hjelpen i de 30 min pause og født ute i skogen alene for 200 år siden, ja da hadde babyen faktisk ikke overlevd.

har man en naturlig og grei fødsel uten de store dramaene så hvorfor ikke føde uten smerte stillende om man vil eller føde med det. det må vel være opp til hver enkelt.

jeg ønsket å føle på smertene, men det burde jeg altså ikke ha gjordt.

 

 

 

[Anonym bruker]

Mamma til martine og lille

 

Jeg skvatt da jeg leste innlegget ditt! Jeg trodde først at det var jeg som hadde skrevet det, før jeg så at fødselen varte i 15 og ikke i 25 timer.

Slik du beskriver det er AKKURAT slik jeg opplevlde fødselen, og akkurat slik jeg tenkte i forhold til smertene og epidural. Helt sprøtt å lese. Jeg var like dum som deg mtp at jeg ikke ville ha epidural og angrer som en hund i dag.

 

Vil du skal vite at jeg føler med deg og vet hvor fælt det er å sitte igjen med en vond følelse etter fødselen og i tiden etterpå.

Håper du får en lett og flott fødsel denne gang - for det fortjener du virkelig. Masse lykke til! :-)

[Anonym bruker]

har aldri hatt som mål å føde hverken naturlig eller smertefritt,men hadde som mål å ha en god fødselsopplevelse.det fikk jeg ved hjelp av epidural 2 ganger pga langvarig fødsel.

syntes både det å planlegge mnd i forveien at man SKAL ha epidural,at man bestiller det så fort man er inne sykehusdøren og det at man skal på død og liv ha så "naturlig"fødsel er helt tullete.

INGEN hvet hvordan sin fødsel blir og det er bare dumt å hekte seg opp i ene eller andre.

[snart mor til 3]

Jeg kan på ingen måte skjønne hvorfor noen dømmer en fødsel og en kvinne på grunnlag av hvordan fødselen var og hvilke bedøvelser kvinnen fikk..

Selv fikk jeg maaange forskjellige typer bedøvelser. Fikk til og med en type bedøvelse de ikke bruker lenger så de måtte få en gammel jordmor på jobb midt på natten for å gi meg dette siden hun var den eneste som noen sinne hadde gjort det hun måtte gjøre..

Skulle jeg skammes for dette??lystgassen fikk jeg fra øyeblikket jeg kom på sykehuset og epiduralen var ikke lenge etter... ( Har en jordmor som mor så jeg var hjemme så lenge hun mente jeg klarte meg uten bedøvelse så dro ikke på sykehuset før det gjorde jææææævli vondt...)

Etter en laaang kveld/natt med "dop" som forøvrig gav null smertelindring (bare gjorde meg full,men tok ingenting av smerten) og fortsatt ingen åpning holdt vi på å gi opp. Vannet tok de på sykehuset, ble satt på drypp men når ingen ting skjer så blir det tungt...

hadde tilslutt ho gammeljordmora sittende bak meg og presse på magen for å prøve å presse ut ungen samtidig som jeg jobber for harde livet..da kom til slutt prinsen min...guttungen ville ikke ut og stanget kun i bekkenet...hvor mange sting som måtte syes på meg etterpå vet vi ikke..jordmoren mistet tellingen, og sa bare at jeg ikke skulle tenke på det..jeg ønsket visst ikke å vite det... :-S

Nå er det gått noen år siden den fødselen og jeg skal nå få nr to. Jeg håper det skal gå bedre denne gangen noe jordmoren sa at det ville gjøre..

Ser fram til fødselen en gang til våren med spenthet..ja,jeg kommer til å si ja til alt av bedøvelse hvis det er det som skal til..når jeg fikk presshjelp sist var de på nippen til å sende meg til keisersnitt, og det er noe jeg absolutt ikke ønsker med mindre det står på liv..Lystgassen er min venn.vi knyttet noen fine bånd sist så håper lystgassen denne gangen også er like vennlig mot meg ;-)

Jeg vet der er mange som ikke skjønner min innstilling til at jeg kan ta det meste av bedøvelse uten problem... men vet du.. det kunne ikke jeg brydd meg mindre om!!

Jeg stoler på helsepersonalet som bedømmer situansjonen der og da.. jeg stoler på at de vet hva som kan hjelpe meg og samtidig ikke skade ungen..

Så jeg vet dette kommer til å gå bra...eneste som er helt sikkert er at INGEN får stikke akupunturnåler i meg..hater nåler..hehe... ;-)

og hvem sier egentlig at bedøvelse kun er positiv?? noen her osm har fått saltvannssprøytene???i svarte!! Husker smerten som om det skulle vært igår...

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

Jeg fødte uten noen form bedøvelse, og det var en fantastisk opplevelse!! Lå jo å skrek den siste halvtimen, men alikevel gleder jeg meg til å føde igjen. Nå skal det sies at jeg hadde en veldig rask fødsel, så ting gikk fort for seg, rakk ikke tenke på bedøvelse.. Dessuten ville jeg heller mye gjerne føde med mye smerter enn å få ei sprøyte i ryggen, syns det ser så ekkelt ut, og lystgass ville jeg ikke ha, var redd jeg skulle bli klin kokos..

Satser på null bedøvelse nå også

[Anonym bruker]

Men lurer litt på: Kankje fødselen ble så lang og vanskelig fordi "all smertestillende" og bedøvende du tok sløvet ned og forstyrret den naturlige gangen i fødselen? tok du alt dette her før eller etter fødselen var skikkelig i gang? Er skeptisk til å bruke smertestillende hvis det ikke er nødbendig (og FØR det er nødvendig), nettopp fordi jeg er redd for å "ødelegge" fødselen...

[nr4iaugust]

jeg hadde bestemt meg for å føde uten smertestillende når jeg skulle ha førstemann. Ivertfall ikke ep. Men når jeg hadde holdt på i åtte, ni timer og det ikke var pause mellom riene, bare måtte jeg ha noe. Og jeg fikk ep, kjente ikke noe stikk. Angrer ikke! Når nr 2 og 3 kom, brukte jeg bare litt kyst gass, og akkupunktur. De fødslene gikk jo mye raskere også da. Til de som snakker om smerteterskel, tror heller mer på at alle fødsler er forskjellig. Jeg hadde mye mindre vondt m nr 2. Den første var verst, da måtte jeg sy etterpå også, det var grusomt! Nr 3 var nok like vond som første, men det gikk mye raskere.

[Anonym bruker]

Med nr 1 var jeg idealistisk og jobber innen helsevesenet og kjenner godt risikoen med epidural, og ville derfor ikke ha. Brukte lystgass og lå i badekar/fikk akupunktur. Med nr 2 gikk alt så fort at jeg rakk ingenting, men hadde planlagt uten epidural da også av samme begrunnelse egentlig som med nr 1. Med nr 3 nå kommer jeg i utgangspunktet til å si at jeg ønsker epidural hvis jeg ikke får nok en styrtfødsel.For uten muligheten til epidural får jeg hetta av nok en fødsel. Så jeg er ikke blant de lettere for hver fødsel, syntes nr 1 var lettest (antakelig fordi fødselen foregikk i et tempo jeg taklet, og jeg fikk hjelp av mine egne endofiner).

 

Syns alle må ta egne men selvfølgelig veloverveide valg. Tviler på at uansett hvis en velger å pushe på for å få ks eller epidural, så lar ikke helsevesenet oss (somregel) velge det uten grundig informasjon, og så må (som en skrev over) de som har fødsler som de opplever som fantastiske opplevelser uten smertestilling, være glade for at de slipper å mase for å få en flott opplevelse.

[Anonym bruker]

Jeg har en tante med den holdningen at smertestillende som epidural er noe man bør klare seg uten. Lystgass går greit. Nå har jeg jo lest litt selv om hva som kan skje når man har fått epidural, så i utgangspunktet vil jeg prøve uten, men jeg holder allikevel muligheten for å få epidural åpen. Jeg vet selv at jeg har høy smerteterskel, men dette her blir jo smerter jeg aldri tidligere har erfart, så det er litt vanskelig å sitter her og si at jeg kommer til å klare meg uten epidural. Nå sier de jo at man går fra å være fødende til å bli pasient når man får epidural, da situasjonen blir mer "komplisert" med en gang. Dette fikk vi også høre fra jordmora da vi var på omvisning på fødeavdelingen.

 

Selve epiduralen har jeg ikke noe problemer med, har hatt det flere ganger tidligere pga operasjoner, men det er altså det den kan føre til under fødselen som gjør at jeg vil prøve uten. Skal ikke se bort fra at jeg kommer til å tigge og be om å få når jeg først ligger der.

[smaa-fisk]

Jeg hadde i utgangspunktet ikke noe ønske om å føde uten bedøvelse, men var veldig engstlig for epedural. Var også redd for å miste kontrollen på situasjonen og meg selv. Jeg var redd jeg ikke skulle klare å kommunisere med jordmor. Og at jordmor ikke var flink til jobben sin. Høres nok ikke bra ut dette her. Men det var mye jeg var skeptisk til, og da utsatte jeg det meste av drugs til jeg følte meg trygg i situasjonen, og da jeg var klar for smertelindring var det for sent. Men neste gang skal jeg i alle fall være bedøvd nedentil. For følelsen av at noe som er altforstort skal ut av en åpning som aldri har hatt den størrelsen var mildt sagt ille.

 

De er heldige de som kan styre sin egen fødsel, og føler at de har kontroll og slipper å være redde. Har man en normal fødsel uten komplikasjoner, og føler seg trygg, er man kjempe heldig. Neste gang takker jeg ja til smertelindrig på et tidligere tidspunkt, selv om alt gikk bra denne gangen, er det ikke noe poeng å holde ut smertene når man ikke trenger. Lokal bedøvelse nedentil er et must for min del, epedural vil jeg unngå hvis jeg klarer, er redd for stikket inn i ryggen:)

[Lillefy]

personlig tror jeg det må være værre å få en stor nål stukket inn i ryggen enn å føde! Epiduralen hjelper uansett ikke på pressveene vel?? Og det må jo være et sjokk!

Min første fødsel var hard, men jeg hadde bestemt meg for at jeg overhodet ikke ville ha medisinsk lindring. Dette for å sette all risiko til 0 og fordi jeg gjerne ville være helt "med" og tilstedeværende igjennom hele prosessen.

Jmr var veldig flinke til å hjelpe meg slik at jeg fikk den fødselen jeg gjerne ville ha,-men det var hardere og vondere enn jeg hadde trodd! Alikavel er jeg sååå glad i ettertid for at jeg klarte det. Og stolt.

Nr to kom så fort at det slettes ikke var behov for noe. Nå får vi se når nr tre kommer,-jeg vil helst føde uten sm.stillende, men ender jeg opp med en fødsel som varer i 23 timer kan det da hende jeg gir opp:o)

[Gjest]

Å få den nålen i ryggen er ikke så vondt som det høres ut. Noen syns det er fryktelig vondt å få den, men jeg som har fått epidural tre ganger vil si at jeg ble virkelig gledelig overrasket over hvor greit det var å få satt den sprøyten i ryggen. Jeg grudde meg første gangen og var veldig spent på hvordan det var å få sprøyten i ryggen, men jeg syns ikke det var noe å bry seg om. Sist jeg fødte husker jeg at jeg merket sprøytestikket, det var litt vondt, ja. Og jeg kjente også et støt i ryggen da slangen ble satt.

 

Denne gangen fikk jeg lov å ha på epiduralen under hele fødselen, inkludert da jeg hadde pressriene. Jeg kjente pressriene, men det hjalp nok. De to første gangene jeg har født har de skrudd av epiduralen før pressriene, men jeg har nok hatt litt bedøvelse igjen i kroppen under pressriene, fordi jeg har aldri følt at pressriene har kommet som noe smertesjokk.