MÅ man ha en mening om musikk?

[:::) Frøken Velferdsrett]

altid så spør folk om hvordan musikk jeg hørere på.

og hva musikk jeg liker.

jeg har egentlig ikke noe stor interesse for musikk i det hele tatt.

hører på det kansje 1-2 ganger i måneden å da er det temlig tilfeldig hva det blir.

 

folk reagerer altid når jeg sier at det ikke inntriserer meg noe særlig.

 

er det SÅ rart at jeg ikke engasjerer meg?

[Lilly 79]

Nei, ikke rart i det hele tatt.

Noen er veldig opptatt av musikk, andre av feks. filmer.

Selv er jeg glad i musikk, og koser meg med det ofte.

 

Smaken er som baken, vet du!:-)

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Ja, det er rart. Jeg mener det tyder på et innsnevret følelsesliv.

[:::) Frøken Velferdsrett]

innsnevret følelsesliv faktisk.. hm... hæ?

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

jepp

[:::) Frøken Velferdsrett]

artig, kansje flere som mener det, eller noe annet artig.. venter i spenning

[Sjefsmegga]

Nei...vi er alle forskjellige. Jeg for min del bruker musikk som stimuli feks når jeg skal vaske hus..jeg MÅ ha musikk for å klare det..avhengig rett og slett.

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Jeg mener at hvis man ikke klarer å ta til seg følelsene i musikken og gjøre dem til sine egne, og dermed nyte musikk slik den skal nytes, desverre tyder på manglemde empati og et dårlig utviklet følelsesliv. Jeg synes rett og slett litt synd på mennesker som ikke interesserer seg for musikk:(

[:::) Frøken Velferdsrett]

Jeg mener at hvis man ikke klarer å ta til seg følelsene i musikken og gjøre dem til sine egne,

 

..............klipp og lim............

 

jeg klarer det, uten problemer det skjer jo av seg selv....

 

 

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Men da klarer jeg ikke forstå hvordan du ikke kan ha en mening om musikk. Hvilken musikk som gir deg gode følelser og hvilken som ikke gjør det.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om jeg vil så kan jeg selvsakt sope sammen en mening, men det blir så halveis. har ikke noe behov for og diskutere om den nye låta til XXX er bra eller ikke. og sansynligvis vet jeg ikke hvem XXX er en gang.

 

men det kan godt hende jeg syns en eller flere av sangene hans er fine om jeg hører på de, bare orker, ikke gidder, ikke vil ikke osv...

 

 

[KaMa]

Simsala..

Dette må da være noe av det mest latterlige jeg har lest på en god stund...

Kan du komme med et litt mer ufyllende resonnement som gjør denne meningen din i det minste _litt_ logisk?

 

Jeg er selv glad i musikk, men den måten som du beskriver din måte å forholde deg til musikk på, er for meg ganske fremmed. Hvordan i all verden kan du skrive noe som helst om hvordan man skal og ikke skal "nyte" musikk?

Er konklusjonen din at om man ikke har samme (klamme) forhold til musikk som deg, så mangler man evne til empati og man har et dårlig utviklet følelsesliv?

Jeg tror ikke du helt vet hva noen av delene er, eller hvordan mennesker funker. På et generelt plan.

Jeg syns litt synd på deg, jeg..

 

Og til HI. Man må slett ikke ha en mening om musikk, og man trenger slett ikke å måtte være dypt engasjert i musikk. Men mange unge mennesker bruker musikk for å finne noe/noen de kan identifisere seg med. At ikke du har dette behovet kan jo være fordi du er ganske trygg på din egen identitet, eller at du har andre kanaler hvor du finner det samme.

Og jeg har definitivt, virkelig ikke, inntrykk av at du skulle vært hverken empatiløs eller ha et dårlig utviklet følelsesliv.

[Diva Muffin]

Jeg har mer respekt for en som sier at hun ikke er interessert i musikk enn en som påberober seg god smak for å være interessant.

 

For meg personlig er det absurd å høre så sjelden på musikk! Jeg var tidligere en del av metal-miljøet i Oslo. Masse folk som føler tilhørighet til hverandre kanskje kun på grunn av musikk. hele livsstilen tar utspring i denne interessen!

Men samtidig har musikkinteressen satt meg utenfor, når venner snakker om 50 cent, Shakira osv.. jeg føler ikke for å bidra, alt jeg har å komme er så negativt.

Så jeg blir nok like ensom som mortilgunnar når det kommer til de aller fleste diskusjoner om musikk

[prekæs]

Musikk kan få fram følelser i meg, men er ikke slik som ungene mine og mannen, som kan sette seg ned med øretelefoner og høre i timesvis. (ikke han yngste enda:)Noen ganger lurer jeg på om jeg er mora deres, og om

eldstemann egentlig er sin stefars ukjente sønn... Jeg har ikke den type lytting til musikk i meg i det hele tatt.

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Jeg har faktisk et veldig naturlig, og langt fra klamt, forhold til musikk selvom jeg innser at mitt forige innlegg var noe svulstig.. hehe:)

 

Jeg har forståelse for at mennesker oppfatter verden forskjellig, men jeg mener fremdeles at de som ikke inkluderer musikk og litteratur i livet sitt går glipp av utrlig mye. Ved ikke å benytte seg av slik stimuli tror jeg ikke man får utviklet følelsesspekteret sitt til det maksimale.

 

Man får utrolig mye gratis livserfaring gjennom musikken og litteraturen, og derfor mener jeg at de som ikke tar imot dette nekter seg selv muligheten til å føle på følelser en ellers aldri ville ha opplevd, og dermed hemmer de sin egen utvikling.

 

Det var bare det jeg mente:)

[♥Prinzessin♥]

Haha... Jeg er glad i musikk, men jeg har ikke så mange meninger, akkurat! Jeg går ikke rundt med bandskjorte, jeg er sørgelig lite oppdatert på hvem som har gitt ut hva og hvilke konserter som er når og hvor. Min familie og mine venner (og ja, jeg selv faktisk!) vil likevel karakterisere meg som "altfor" empatisk og følsom. :-)

[Anonym bruker]

Syns ikke det. Selv hører jeg også sjelden på musikk, mens bestevinna mi hører på musikk hele tiden. Hvergang vi er ute sammen, så må vi alltid innom platekompainet eller free record shop, for hun skal alltid kjøpe seg en cd. Folk har forskjellige interesse, så det skal du ikk bry seg så mye om.

[KaMa]

Jeg tør hevde at man ikke får livserfaring ved å lytte til musikk, eller ved å lese litteratur. Mye rart man kan si man oppnår, som kulturforståelse, kunnskap osv, men ikke livserfaring. Men jeg er åpen for å høre hvordan du forsvarer denne konklusjonen.

Om du ikke finner noen måte å forklare og forsvare synspunktene dine på, tør jeg anbefale deg å ikke uttale deg så katergorisk, som om du sitter med noen sannhet i forhold til noe du åpenbart bare synser om.

 

Ang å utvikle følelsesspekteret. Vel, du tar utgangspunkt i at vi alle er like, eller at du sitter inne med den eneste sanne måte å utvikle seg/gjøre ting på. Til opplysning, folk er forskjellige. Noen finner det andre måter å føle på enn det du gjør. Det gjør ingen av delene mer riktig eller legitim. Om jeg utvikler meg og mitt følelsesspekter av f.eks fiske, male et bilde, meditere osv, så gjør ikke min måte å oppnå det samme som deg, mindre rett.

 

Og for ordens skyld, jeg er svært glad i musikk og bøker, men jeg er tydeligvis ikke arrogant nok til å føle meg følelsesmessig overlegen mennesker som ikke har disse interessene.

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Dersom du leser innlegget mitt vil du finne at jeg flere ganger understreker at dette er synsing fra min side ved at jeg hele veien bruker ordene tror og mener. Jeg har aldri lagt dette frem som en vedtatt sannhet ettersom jeg selvsagt ikke kan vite med sikkerhet hva andre mennesker har i seg.

 

Jeg burde nok også ha skrevet "livserfaring", da det ikke er selverfart, men gjennom skildringer kan man allikevel få "oppleve" (jeg husket gåsetegnene der ja) følelsen av en situasjon som en selv ikke får følt på kroppen, og dermed får man en ide om hvordan det ville ha vært, ergo har man oppnådd en ny visshet og lært noe nytt om følelser.

[♥Prinzessin♥]

Å lære noe nytt om følelser ved å lytte til musikk, er ikke det samme som å ha et innsnevret følelsesliv dersom man ikke gjør det. For å sette det på spissen - da kan vi jo sende psykopatene på konsert tre ganger i uka til de blir så empatiske som de må være for å kunne fungere i det daglige. :-)

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Jo flere følelser en har kjennskap til, jo lettere kan man sette seg inn i andres følelser.

 

Psykopater mangler evnen til empati fullstendig, det blir jo noe helt annet.

 

Jeg mener ikke at man ikke kan være et meget empatisk selvom menneske selvom man ikke lytter til musikk, men jeg mener at man da ikke utnytter potensialet sitt til det fulle.

[♥Prinzessin♥]

Hehe... Følsom og empatisk har jeg vært hele livet, så mye at det av og til er plagsomt. Jeg tror ikke musikken vil kunne utvide den horisonten, akkurat! Jeg er enig i at musikk kan sette masse følelser i sving, men jeg tror ikke det har noen direkte innvirkning på empati. Jeg bruker musikken til å dagdrømme, ikke noe mer. Følelsene mine er i sving uansett hva jeg gjør.

[:::) Frøken Velferdsrett]

og dermed får man en ide om hvordan det ville ha vært

 

..... klipp lim....

 

 

så om en venninne har et problem som du har hørt om i en sang så treker du konklisjoner utifra sangen? type "britney sang en gang at hun gikk fra mannen sin som gjorde sånn"

 

haha

[mittlillebøllefrø&bøllefrøkna]

Men i alle dager, musikk er jo livet!! Du MÅ jo høre på noe??!! Gjennom musikken føler jeg f.eks at jeg kommer nærmere gud!

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå har jeg svært lite behov for og komme nermere gud, men får jeg behov for det en gang skal jeg prøve musikk..

 

hm... vet ikke helt hva som med musikken som gjør livet bedre, gi sønnen min en klem, leke med han og passe på han, det gjør livet mitt bra, musikk har ikke i nærheten av samme efekt