Gå til innhold

Ble lei meg nå:/


Veronica,Victor&Adelina<3

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har alltid vert kjempeglad i svigerfaren min, og jeg vet at han er kjempeglad i meg...

 

Så i dag fikk jeg telefon om at han hadde vert i en alvorlig ulykke, og at det ikke er sikkert han klarer seg.

Jeg ble helt knust...

Ringte min mor så hun kunne passe lillegutt slik at jeg kunne dra å besøke han.

Så idet vi var på vei ut døra, ringte broren til sambo og sa at jeg ikke fikk være med, at dette var kun familien som skulle bli med på.

Jeg ble utrolig frustrert og kjempe lei meg.

 

Jeg føler jo at jeg er en del av familien siden jag så og si har vokst opp med dem...

Vi har vert sammen i snart 7 år og har et barn.

 

 

Nå ringte sambo og sa at han var sendt til et sykehus i en annen by, og at de var samlet hjemme hos moren, og fortsatt var ikke jeg velkommen!!!

De sitter og trøster hverandre imenst jeg sitter her og gråter alene.....

 

 

Er jeg rar som føler meg holdt utenfor nå?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

ikke i det hele tatt... du er jo en del av familien!! reagerte mer på at du ikke var velkommen:( det går ikke an...

trøsteklem

Skrevet

hæ? det hørtes ganske rart ut synes jeg. her hadde det vært ganske naturlig at jeg hadde fått blitt med tror jeg.. tror heller folk hadde blitt skuffet om jeg ikke ville komme... vertfall hjemme hos moren etterpå.. jeg er jo en del av familien deres..

Skrevet

jeg syns også det var litt rart....

Skrevet

Det var utrolig dårlig gjort av de å holde deg utenfor, det synes jeg. Du er jo familie du også... Hva sier mannen din da? Han burde stille opp for deg, og du for han, nå.Ellers burde mannen din ha kommet hjem til deg, så dere kunne støttet hverandre.

Skrevet

Nei du er langt fra rar! Syns det er merkelig at du ikke er velkommen, man burde jo støtte hverandre allesammen når slike ting skjer. Sender deg en klem jeg!

Skrevet

Jeg skjønner godt at du er lei deg og føler deg utestengt.

Jeg mistet selv svigerfaren min brått for noen år siden. Jeg og han stod hverandre også nære. Allikevel følte jeg at jeg ikke hadde noen "rett" til å være lei meg slik som hans nærmeste familie. Følte meg satt ordentlig til side.

 

Trøsteklem

Skrevet

Nei du er ikke rar, det er heller de som er rare. Som kan stenge deg ute i en slik type situasjon.

Du er jo familie. Dere har jo et barn sammen som knytter deg til denne familien. Jeg hadde blitt utrolig skuffa over svigerfamilien, og ikke minst samboer om han hadde gjort noe slik mot meg.

Skrevet

Hæ? Nei, du er ikke rar i det hele tatt...

Vil ikke samboeren din ha deg der heller?

Uff, føler med deg...

 

Stor klem

Skrevet

Nei, du er ikke rar. Du er da en del av familien du også. Men, når slike traumatiske ting skjer, så er det ingen oppskrift på hvordan mennesker reagerer. Du må jo bare respektere deres ønske om å være sammen (går ut ifra at det er de aller nærmeste som kone og barna), og tiden kommer sikkert til at du blir inkludert. Inntil det får du bruke din egen familie evt venner, for alene skal du ikke trenge å være med redselen din.

Håper det går bra med svigerfaren din og at du blir inkludert. Det er nok sjokket som råder akkurat nå.

Skrevet

Herregud så råttent!! det er det rareste jeg har hørt tror jeg. For noen mennesker!

Skrevet

Signerer attpåklatten, hun skrev det bra.

 

Har opplevd noe av det samme selv, bare at det var samboeren (nå mannen min) som ble syk. Jeg fikk ikke følge han på legevakten engang. Vi var nemlig hos svigers når det skjedde, og da fikk jeg beskjed om at det var ikke noe imot meg, men han måtte ha familien med seg nå. Ja greit det sa jeg, men kan ikke jeg og få være med. Men nei. Jeg måtte komme meg hjem selv, og gikk innom mor og fikk en skulder å gråte på, og så gikk jeg hjem og ventet på han. Når han kom til seg selv ringte han og lurte på hvor jeg var, og han kom selvfølgelig hjem til meg, og ikke til svigers som de ville. Da sa svigermor:jaja, vi ser jo hvor han vil være, hva han kaller hjem. HA tenkte jeg da, der fikk dere den. Men i ettertid ser jeg at det var nok bare panikken som tok dem.

 

Ble langt dette, Jeg skjønner at du ikke har det lett nå. Men prøv å forstå at de er ikke seg selv akkurat nå.

Skrevet

Det her er jo noe som kan komme til å ødelegge forholdet til svigerfamilien i lang tid fremover. Dette hørtes rart ut synes jeg..Hm, jaja da vet du hvertfall at de ikke følte det samme som deg. Triste greier. Sender over en trøsteklem uansett jeg, og ønske om god bedring for svigerfaren din (og god bedring ønskes det forskrudde huet til svogeren..)

Skrevet

synes absolutt ikke du er rar.

 

MEN; kan jo hende svigermor føler for å kun være sammen med barna sine i en sånn stund. I såfall må du bare respektere det!

Kanskje hun føler for å kun ha sine aller nærmeste så tett innpå seg akkurat nå. Det behøver ikke bety at hun ikke anser deg som en del av familien. Men det er ikke alle som liker å ha så mange innpå seg i slike situasjoner.

 

Jeg var iallefall veldig sensitiv på det da min svigerfar døde. jeg ble inkludert på alle mulige måter, og var like mye med på f.eks planleggingen av begravelsen som det min mann var. Men jeg spurte henn faktisk flere ganger om hun følge at jeg trenge meg på. Det var tross alt "bare" min svigerfar. Hun og min mann sto jo han tross alt mye nærmere.

 

Jeg tenker også på hvordan jeg ville følt det dersom f.eks min far hadde dødd. Min svigerfamilie har mye omgang med han og vi er en stor "happy family". Men jeg tror faktisk ikke jeg ville hatt med meg sviermor på sykehuset hvis han hadde vært utsatt fro en ulykke.....

 

Folk reagerer ulikt i kriser. noen vil samle hele familien - store og små. Mens andre vil kun ha de aller nærmeste hos seg. Hva din svigerfamilie ønsker er rett og slett opp til dem, og du må respektere deres valg. Kan egentlig tenke meg at mannen din føler seg litt dratt mellom behovet fro å være hos moren og trøste henne samt å være sammen med deg..... Sikkert ikke lett for han dette heller:(

Skrevet

DET VAR JAMMEN DÅRLIG !!!!!!!!!!

 

Hadde nok reist dit uansett jeg..... du har jo ordnet med barnevakt og alt..

send en melding til samboeren din om det også bare reiser du...

Skrevet

Det burde hun iallefall ikke gjøre. Da hun har fått beskjed om at hun ikke er velkommen så er det ikke veldig smart og "trenge" seg på. Det vil ofte gjøre vondt værre. Mest sannsynlig vil din svigermor ha de nærmeste som nå er barna sine rundt seg. Og kanskje ikke svigermor/svigerbror ønsker å vise seg sårbar ovenfor deg. Og når det første sjokket har gått over så er nok du hjertelig velkommen til å dele sorgen/redselen for din svigerfars helse/tillstand.

 

Håper alt går bra med både svigerfar, deg og resten av familien :)

Skrevet

Mynona, må bare kommentere innlegget ditt.

Dere var jo samboere, selvfølgelig kommer han hjem til deg. Syns det var veldig rart at din svigermor trodde at han kom til å reise hjem til henne. Men det er vel kanskje sånn med mammaer:) Skjønner som du sier at det sikkert var panikken, men syns det er så rart at noen kan ekskludere viktige mennesker på den måten.

 

Snakket med min "svigermor" ang. litt sånne tin (ikke ulykker da) og hun sa at nå er det jo jeg som er hans familie og at alle må respektere hverandre.

For meg hadde det vært en selvfølge, og det mest naturlige i hele verden, å være der hos kjæresten min hvis han var syk.

 

 

Til Veronica - skjønner godt at du er lei deg. Har du snakket med samboeren din? Fortell han at det er sårt for deg også, og at du ikke vil være alene. Han vet jo sikkert at du og svigerfar har et såpass godt forhold.

Skrevet

at til og med samboeren din mener at du burde holder deg vekk er jo helt utrolig. var det ikke faren hans ville jeg nesten si egoist.

 

trøsteklem!!!

Skrevet

Da broren min havnet i bilulykke for 2-3 mnd siden, var det bare familie som fikk gå inn og besøke han. Og dama hans var der hverdag på sykehuset med oss, så vi regna med henne som familie, og fikk gå inn og besøke broren min så mye hun ville. Og dem er bare samboer, ikke barn eller noe.

Skrevet

Tusen takk for svar....

 

Jeg sitter fortsatt hjemme, de skulle på sykehuset nå, tilstanden er stabil.

Men fortsatt er jeg ikke velkommen:(

Skjønner ingenting....

 

Men når svigerfar spør med hvorfor jeg ikke kom, kommer jeg til å si annheten: at jeg desverre ikke var velkommen.

Fordi jeg VET at han gjerne ville hatt meg der.

 

Er så utrolig skuffet og lei meg...

Sa dette til sambo, men det så ikke ut til at det betydde noe for han...

 

Er iallefall kjempeglad for at han er stabil nå!!:)

Skrevet

Skjønner veldig godt korleis du har det. Er sjølv "velsigna" med ein sambo og svigerfamilie som kan gjera akkurat det samme. Men her i gården er det bare eg som står utenfor. Eg og sambo er dei einaste i familien som ikkje er gifte, og det merkes ja. Etter 8 års samboerskap og to barn, stiller eg fremdeles ikkje likt med resten av gjengen. Og ja, det har i grunn ødelagt mitt forhold til den familien.

 

Da svigerfar døde opplevde eg å stå heilt aleina på kyrkjegarden med ungane, mens sambo og resten av familien stod samla. Det var første gang eg var sammen med dei i forbindelse med det dødsfallet. Sambo gjorde ingen forsøk på å inkludere meg, så sorga over svigerfar har vært min og ungane sin....

Skrevet

Stakkars det, syns det er utrolig rart....når dere til og med har vært sammen i syv år, og så er du ikke velkommen...

 

Er enig med en som skrev at dette er noe som kan ødelegge i lang tid fremover. Syns veldig synd på deg. Klarer ikke å forstå at de ikke kan se det fra ditt synspunkt også. Nesten så du skulle sagt til svigermor at hun ikke kunne få treffe han heller, for hun er jo bare kjæresten og ikke moren...

Skrevet

Det er det merkeligste jeg har hørt. Som om du ikke skulle ha behov for å treffe dem å dele sorgen (kanskje ikke etter dette, men..). Hva sa samboeren din til dette da?? Jeg hadde blitt minst like skuffa og såra overfor ham om han hadde godtatt det, som overfor svigerfamilien.. Det betyr jo bare at han er enig da.

 

Syns du må gjøre det ganske klart for samboeren din, hvor såra du blir av dette.. og at han bringer det videre til sin familie, som også er din familie!

Skrevet

Altså unskyld meg jenter! (Ikke HI)

 

Min pappa ble dårlig for 5 år siden og KUN den nærmeste familie ble enige om å dra. Min mann ble ikke med og ikke lillebrors kjæreste - dette ble vi enige om fordi noen ganger blir det for mange pårørende inne på et sykerom og fordi vi ville være alene. OG det har ingen ting med å holde folk utenfor!!!

Nå vet ikke jeg hvordan syk svigerfaren var men det er faktisk ikke alltid de vil ha en hel drøss med familiemedlemmer der i en presset situasjon.

 

HI.

Jeg skjønner frustrasjonen din, men noen ganger velger man slik og de har ikke gjort det for å være ondskapsfulle mot deg. De er nok i sjokk og vil sikkert ta deg inn så fort som mulig....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...