Bør man skrive testamente?

[Lilly 79]

Før man blir gammel, mener jeg?

Er jo ikke sikkert man blir så gammel heller.

Jeg vil feks. kremeres. Det har jeg jo ingen garanti for at jeg blir??

Og om jeg dør nå, hva med eiendelene mine, penger, etc?

Går de til mannen automatisk, og hva med datteren min?

 

Vi har ordna det slik da, at om en av oss dør, blir den andre gjeldfri og klarer å sitte med huset.

Men er det mer vi bør ta hensyn til?

Mannen min er ikke far til barnet. Hun har aldri sett sin far.

Hva for noen spillopper kan han finne på om jeg dør nå?

Altså donorfaren, ikke den jeg lever med.

 

HÆ?

[Anonym bruker]

HÆ???? har datteren din aldri sett sin far??

[Gjest]

Det er ikke nor HÆ det. Min eldste har aldri hatt noe med sin far å gjøre han heller og han er 13 år.

Men har da en i livet sitt som han kaller pappa.

 

[Gjest]

Det er viktig for deg å yte din mening i testamentet hva du mener er det beste for barnet og hvorfor. Dette blir da tatt i betrakning hvis du evt skulle bli borte i tidlig alder. Dette vil si da at andre kan også komme inn i bildet å kreve omsorgen for barnet hvis du har aleneansvaret.

[Lilly 79]

Nei, det har hun ikke.

Og det tror jeg er likeså greit, du:-)

[Lilly 79]

Ja jeg har aleneansvar. Eh, tror jeg da.

Har man det automatisk når far ikke har kontakt?

[Gjest]

Før i tiden måtte man sende inn brev til nav om dette, men nå tror jeg dette faller automatisk hvis foreldrene bor sammen. Du kan ta en tlf til nav eller forlkeregisteret ang dette. Vet jeg måtte gjøre dett ang pass til eldstemann for å bevitne at jeg hadde omsorgen helt alene..

[Lilly 79]

Ok. Skal ringe NAV jeg. Merkelig å tenke på at han kanskje har hatt foreldreansvar i 9 år!

[Anonym bruker]

Tør jeg spørre hvorfor hun ikke får treffe han? Vil han ikke treffe henne?

[Gjest]

Nei, tror da at du har den alene. Min gutt på 8 år måtte vi også sende dette inn til nav, så hvis han ikke var med på fødselen og dere ikke har sendt inn noe til nav ang dette tror jeg du har dette alene.

[Lilly 79]

Du turte og spørre ja. Men svarer ikke anonyme nysgjerrigper`er.

[Lilly 79]

Jeg ringte NAV nå, og geita som satt der visste ikke.

Så hun skulle sjekke opp litt og ringe tilbake.

[Gjest]

Ok.

[prekæs]

Du bør skrive livsforsikring med mannen din som begunstiget. Dør du, har barnet krav på morsarven sin. En forsikring på deg, som tilfaller mannen din, gjør han bedre i stand til å "løse ut" barnet ditt med arv. Barnet ditt kan også la stefar sitte i uskiftet bo, men har ikke plikt til å godta det. (og da må vel barnet være myndig, skullejeg tro)

[Lilly 79]

Ok. Fikk snakkamed folkeregisteret nå, og han hadde ikke foreldreansvar. Puh! Men er det noen av dere som vet om han plutselig kan kreve samvær? Han har jo aldri sett henne, og hun blir 9 nå.

[Tally]

Jeg går ut fra at dere er gift (siden du skriver mannen min) men siden han ikke er far til barnet ditt, så vil han ikke kunne sitte i uskiftet bo hvis du dør nå (tror jeg).

Jeg tror ikke at barnefar har så mye han kan si eller gjøre, i hvertfall hvis han ikke engang er ført opp som far. Men man kan aldri vite, utsikten til penger eller anledning til å gjøre faenskap gjør mye rart med enkelte...

 

Det kan være lurt for mannen din å adoptere barnet ditt hvis du vil at han skal kunne sitte i uskiftet bo.

 

Jeg er ikke helt sikker på disse tingene, men jeg vet om et par som har "vært nødt" til å adoptere ektefelles barn - men av litt andre grunner enn her, da.

[Lilly 79]

Han skal ikke adoptere min datter, nei.

Han er hennes far selv om det ikke er på papiret.

Datteren min skal få arven sin, - om ikke annet av den biologiske faren.

 

Når jeg omtaler han som donor, er det for at jeg ikke hæler å si at han er faren. Faren er den som er der.

[Anonym bruker]

Jeg ville sjekket ut dette grundig for det finnes mye smutthull. Han kommer garantert(donor) til å kreve noe dersom du forsvinner,og om du da ikke har papirer på hvem som skal ha hva,så kan det bli stygt. Har flere eksempler på det i familien. uten at jeg skal gå innpå det. Men hvorfor kan ikke mannen din adoptere datteren din? Når dere er gift og alt mener jeg?

[Lilly 79]

Fordi den biologiske faren sitter fint i det, og det skal datteren min også, når hun arver han.

[Gjest]

Han kan kreve, men om han får er en annen ting Mange ting som blir relevante i en slik sak.

Send meg gjerne en pm, har vært igjennom mye av dette, men føler ikke for å legge ut så mye mer her.

[Gjest]

Ikke noe å bli skremt over. Siden han ikke står på papirer til noe, kan han kreve, men på lik linje som alle andre i din familie. Det skal legge til grunn alt før og alt nå, ditt barn er 9 år og har da sin egen vilje til å uttale seg til retten.

 

Så hvis det er spes grunner på hvorfor han ikke har sitt barn, så ta dette med i testamentet i tilegg til din vilje.

[Anonym bruker]

Det høres ut som du har lyst å "ta rotta" på donoren her..ikke la personlige grunner veie tyngst i akkuratt denne saken.

[Lilly 79]

Jeg prøver vel ikke ta rotta på han selv om jeg ikke ønsker at datteren min skal være hos en mann 60 mil unna og som hun aldri har sett vel?

 

At jeg vil hun skal arve han, er det også å ta rotta på han?

[Lilly 79]

Du har pm!

[Gjest ->>-]

Dersom du er gift og bruker en donor for å få barn, vil din mann automatisk anses som barnets far. Pater est-regelen.

 

Dermed vil din mann ved din død arve 1/4 av dine verdier og dine barn resten. Din mann vil ha rett til å sitte i uskiftet bo så lenge du ikke har særkullsbarn, og et donorbarn født innen ekteskapet anses ikke som et særkullsbarn.

 

Men dersom dere har drevet med privatdonering utenfor offentlig regi kan vel i teorien barnets biologiske far søke foreldreansvar, og han vil få det, og dermed bli disponent av barnets arvede midler. Så om dette er greia bør du testamentere så mye du kan til din mann, men ungen har uansett rett på halvparten eller halvparten delt med eventuelle søsken.

 

Kremering og slikt har du ikkeno' du skulle ha sagt på. Du kan uttrykke dine ønsker så mye du lyster, men etter din død er det din daværende ektefelle som bestemmer.