Vanskelig avgjørelse....Noen som har opplevd det samme?

[Topp 10.]

Hei,

Når det blir snakk om fødsel så sier min mor at hun skal være med på fødselen....

Jeg argumenterer med at jeg ikke har tatt noen avgjørelse, eller om jeg i det hele tatt vil ha andre der enn min samboer og vordende far!!

 

Hadde egentlig bestemt oss for å bare være oss, men at vi veldig gjerne ville ha mamma og pappa min på venterommet!!

 

Men det ser ikke ut som min mamma får det inn i skallen sin... Blir oppriktig irritert, men jeg kan forstå at min mor vil være med, men føler at dette er en avgjørelse som jeg og samboer må få lov til å bestemme....

 

Hun er fast bestemt på at hun skal være med... huff!!

Har prøvd å si nei også, men hun gir seg ikke.... blir så sliten av å bli trekt fra den ene til den andre!!!!

 

Huff..............

[Entil?]

syns du bare bør si det slik det er til mora di, jeg kunne ialefall ikke tenkt meg å ha noen andre enn sambo inn der, tenker også på at jeg ikke ville hatt flere familiemedlemmer enn nødvendig der,som er i veien for de som skal ta imot babyn din...mora di bør jo også respektere valgene du tar,det er jo din baby,og din opplevelse...du kan jo evt si at sykehuset ikke tillater å ha flere enn enn en innpå fødestuen da,om det hjelper,lykke til;)

[twoboys & a girl]

Mamma prøvde å trenge seg på sist, men jeg nektet. Hadde sambo og søstren min med.

[twoboys & a girl]

Trykket litt fort..

Si i fra til henne, det er din fødsel og du skal føle deg "trygg".

[HegeKH]

dette er en ting du og bare du bestemmer!

bare si til henne at hun ikke får være med og at dere har lyst å dele det store som skal skje alene. de får vente utenfor!

om hun ikke hører på dette da dagen kommer, er det bare til å si til personalet på sykehuset hvordan du vil ha det, så hjelper de deg med det..

okay, kanskje mamman din blir skuffet og lei seg, men hun vil forstå det i ettertid...

lykke til iallefall, håper det ordner seg:-=

[Voyeur]

Hei!

 

Si til moren din at du bare vil ha samboeren med, og si at de på sykehuset helst ikke vil at det skal være så mange med på fødestuen. DU kan også gi beskjed til de på sykehuset når du skal på omvisning om at moren din så gjerne vil være med, men at du ønsker at de skal si til henne at hun ikke kan være med inn på fødestuen. En siste mulighet er jo å ringe henne når fødselen er over. Det kan jo virke litt slemt, men kan være en god løsning hvis moren din ikke skjønner at hun ikke kan være med.

 

Håper du finner en løsning.

[Gjest]

ikke gjør dette vanskeligere enn det er!

det er helt pg holdent opp til dere to som skal bli foreldre sammen om dere skal ha med "mormor" også. det ser ikke ut som det er det dere vil, så da får hun bare holde seg borte! dette er deres greie!

ja, hun blir kanskje skuffet over å få er klart nei, men hun vil forstå det!

(det var det visst flere som hadde sagt=))

lykke til uansett!

 

men husk at det er du og mannnen din som bestemmer dette, ikke gjør noe du ikke vil bare for å gjøre moren din glad!

[Anne-B.]

Det er din fødsel, du bestemmer hvem du skal ha med. Ferdig med det. Om hun ikke forstår det, så respekterer hun deg ikke, og fortjener da hvert fall ikke å få være med på den. Dette kan du gi beskjed om på føden, så fjerner de henne om hun ikke hører etter deg. Men håper ikke det går så langt da

[MissUlv ~ ♥ 2 vakre barn ♥ ~]

ville ha droppa å ha de med på venterommet også jeg... Dersom hun ikke skjønner at du ikke vil ha noen andre enn din sambo med, så kan du jo riskere at hun plutselig kommer ramlende inn døren... Dessuten er dette DIN og samboeren din sin avgjørelse, det er ingen selvfølge i at din mor skal få være med.

 

Forøvrig så var det ingen som visste om at jeg holdt på å føde, før jeg ringte etterpå og sa at nå er gutten vår her. Ingen som ble snurt av den grunn.

[Mamma til Wilde]

Off jeg vet hvordan du har det. Har det på samme måte!!

Men ettersom mamma sa at det var hennes største ønske og bla bla bla..tenkte jeg at da fikk hun bare bli med... Snakket med sambo om dette, og virker faktisk ut som om han er veldig glad for besluntnigen..sier han slapper litt mer av da..ikke fult såå nervøs.

Men hadde det vært sånn at jeg ABSOLUTT ikke ville hatt henne med..hadde jeg sagt nei... :-)) så gjør hva du føler for du.. Er ikke overbegestreit selv..men har ikke noen kjempe forbi for ikke ha henne med.

 

Lykke til

[snella snella, aug05 og sept07]

Kjære vene!

 

Om din mor sier hun SKAL være med på fødselen (slik du har formulert det), så må du si til henne at det ikke er aktuelt. Du skal ikke beklage det eller unnskylde det. Du skal forklare henne at dere ikke ønsker at hun skal være der.

Hun kan ikke bestemme noe. Du må være sterk og si ifra! Og at du ikke vil høre mer snakk om dette. Si at du blir sliten og lei deg av det hun forsøker seg på. Si at du slites av det. Si at du ikke trenger det ekstra stresset nå. Si at du elsker henne, men at hun er priviligert som får sitte utenfor og vente! For det er hun...

Jeg synes ikke dette høres sunt ut i det hele tatt. Det er tydelig at dette plager deg. Og du skal ikke plages nå.

 

Jeg elsker mammaen min, og har et supert forhold til henne. Men aldri i verden om jeg ville hatt henne der når jeg føder! Eller utenfor! Vil ikke at noen skal vite før vi er ferdige jeg. Færrest mulige forventninger og andres bekymringer. Det er nok å forholde seg til i bare det å føde...

PUH!

[Morgonfuglen]

Eg er heilt enig med alle andre her. Mor di må berre godta nei. Ein annan ting alle må vere klar over er at fødselen kan gå så fort at de ikkje rekk fram til sjukehuset, eller at det blir komplikasjonar slik at det blir keisarsnitt i staden for vanleg fødsel. Det betyr at om de hadde godteke at ho skal vere med på fødselen så er det ikkje sikkert ho hadde fått det likevel.

 

Og dessutan; mor mi er likedan. Ho var med på første fødselen til søster mi, og ho masa om å få vere med på mine to. Men det fekk ho ikkje, og vi laug om termindatoane for å halde henne på litt avstand. No skal søster mi ha nummer to, og kjenner eg mamma rett skal ho sikkert vere med på denne fødselen også.

 

Men viss eg får fleire ungar, får ho aldri bli med på fødselen likevel. For meg er det eit svært privat område som ho ikkje har tilgang til. Det kan nesten virke som om ho har tenkt å sjå på når ungane blir laga også. Ærleg speaking; der går grensa!

 

[Tigermor.]

Du må si klart ifra til mamman din at du kun ønsker å ha med samboeren din på fødselen, og hvisst hun ikke vil skjønne hva du sier så bør hun ikke få vite om fødselen før den er vel overstått!

Da jeg fødte sist ville mamma så gjerne være med...jeg sa nei, og det var tydeligvis greit. Men da fødselen begynte hang mamma på telefonlinja hvert 10 minutt og da vi dro til sykehuset og dermed sluttet å svare på telefonen var hun ikke sen om å få med seg min far og skynde seg etter til føden for å vente på gangen!

Så da jeg var ferdigsydd og hadde fått komme over i en ren og god seng fikk jeg straks beskjed fra en sykepleier om at det satt et par spente besteforeldre og trippet på gangen...de ville så gjerne få komme inn å se barnebarnet! Da var gutten knapt tørr og barnefaren hadde ikke fått holdt han enda...jeg ville egentlig ikke ha mine foreldre inn på fødestua men var så sliten og klarte ikke å si NEI til dem der og da. Det endte jo selfølgelig med at de fikk komme inn og mamma "krevde" straks å få holde lillegutten...jeg klarte å stotre fram at "men faren har jo ikke holdt ham enda en gang"!! Stakkars sambo fikk da holdt gutten sin i et lite minutt før min mamma overtok, og jeg klarte ikke engang å protestere!

Mammas oppførsel ødela veldig mye av min og sambos opplevelse etter at gutten kom ut...hadde jo sett for meg at vi skulle kose oss sammen med den lille alene....! Heldigvis kom det en veldig observant "gammel" barnepleier som tydeligvis oppfattet hva jeg følte og fikk pent og pyntelig geleidet de stolte besteforeldre ut av rommet =) Nå er det familietid sa hun!

Denne gangen har jeg ingen planer overhodet om å informere min mor før fødselen er over! Denne gangen skal jeg kun kose meg med lillegutt og sambo i timene etter fødselen =)

[desember-nurk=)]

Er så rart det der, for moren min har sagt klart fra at hun vil IKKE være med på fødselen. Hun synes det er pappan til barnet sin jobb og være med på. Må si jeg ble litt skuffet over at hun ikke vil være med, selv om jeg ikke ville ønsket å ha henne med om hun ville.

 

[Topp 10.]

Som de fleste sier her så er det opp til oss, og vi har jo egentlig bestemt oss... vi vil gjerne bare være oss 2!! Men det går virkelig ikke inn i hode på min kjære mor!!! Det er svært slitsomt i lengden å drive å argumentere og si nei... uten at det blir respektert!

 

Jeg skal føde på st. olav i trheim og mamma vet godt hvordan forholdene er der nede etter oppussing!! Så hun vet at hun kan være med om jeg vil...... Men jeg VIL IKKE!!!!

 

Jeg er fantastisk gla i mamman min, men vi er 2 vidt forskjellige mennesker og har ulike verdier i livet!!

Jeg føler meg oftere eldre enn min mor i oppførsel og væremåte... så for meg så er det ikke naturlig å ha med mamma på fødestua!! Huff....

 

Får jo dårlig samvittighet over å si nei hele tiden... men det er ikke naturlig å ha mamma der....ikke for meg iallefall!! Om hun bare kunne forstå!!!

 

Blir så trist og lei av denne latterlige diskusjonen....... men hun aksepterer virkelig ikke at jeg ikke vil....

Og jeg har brukt alle argumentene/grunnene jeg har nevnt....

Det føles ikke naturlig i det hele tatt for meg.... FAEN!!!! Blir sikkeli sint nå når jeg skriver.... blir så frustrert over det hel!!

Ikke nok med at jeg må si nei en gang og så skuffe henne... men ender vel opp med å si det en million ganger og atpåtil skuffe henne!!

Og det er ingen trivelig situasjon...vil jo ikke såre henne/skuffe henne... men det er slik jeg føler det...

 

 

Det skal sies at alt dette maset skjer med en god tone, hun er munter og blid... mens jeg prøver oppgitt å forklare at vi gjerne vil at hun og pappa skal sitte på venterommet!!!

 

 

Takker så masse for svar:)

[Topp 10.]

Vil takke for mange lykkeønskinger og fine ord!!!

 

Vil bare si at jeg ikke har noen nebbete mor... hun sier dette med en god tone, men fortsatt veldig frustrerende å argumentere imot om og om igjen!! Hun er omtrent som en trass tenåring!!

 

Skal iallefall ikke ta opp samtaleemnet flere ganger, så får vi se om saken er død....

 

Siste utvei er å få pappa til å prate med henne!! Kanskje det blir pappa nok en gang som er den reddende engel:)

 

 

Men nok en gang takker alle sammen for gode svar!!!

[dolly29]

Er du veldig ung, siden hun tramper på deg på den måten? Uansett så synes jeg at du skal selv velge, og vil jo tro det at siden du er kjæreste med barnefar, så er det vel hans jobb og være der for deg?? For å være ærlig så tror jeg at viss dine foreldre får tilatelse til å sitte på ventrerommet, så får du nok besøk fra moren din ja. Du får si det til henne, at dette orker du ikke å diskutere for det er din avgjørelse og den er endelig!

[Musa *4 perfekte gutter*]

Ikke si noe, når dere reiser inn på føden, si i fra når alt er over=) Da er det også lettere å forklare=)

 

[Verdens peneste gutter er mine]

Det er din fødsel og dn kropp, hun kan ikke bestemme at hun vil være med, det er det du som må gjøre. Moren min var ikke med på min fødsel, det var ikke i hennes tanker en gang sa hun. Neste gang vil jeg også at det skal være bare jeg og sambo. Lillegutt skal være hos foreldrene mine eller søstra mi, men det er lenge til ennå, jeg har termin i april

[Gjest]

Veldig merkelig innstilling den moren din har synes jeg! Du og pappan til barnet bestemmet dette! Ikke la deg styre, si ifra men på en fin måte at dere har valgt å väre alene under födselen!

[Gjest]

Hæ...?

En mamma som presser deg til å ha henne med på fødselen din?

Altså...dette er da babyen til deg og din mann. Hva i all verden har hun der å gjøre, hvis du ikke vil ha henne der?

Jeg ville ikke hatt min mamma med på fødselen til noen av mine barn,

annet enn hvis min mann ikke var til stedet av en eller anne grunn.

Det er nok med gubben, jordmor og assistenten hun har med seg.

 

Fler til stedet ville bare blitt et sirkus for meg...

[Topp 10.]

Vil ikke si jeg er veldig ung nei, men er ung 23 år!!

Vi har egentlig ikke et super godt forhold....vi går veldig bra overens i korte perioder, men jo lengere de blir jo mer irritert blir vi på hverandre... Vi er svært forskjellig som mennesker, hun er ungen og jeg er moren om noen kan forstå det..

 

Hun er yngst i en søskenflokk på 6 og har alltid fått viljen sin, og jeg er kanskje den eneste som sier i mot henne!!

Og dette takler hun ikke!!

 

Vil ikke si hun tramper over meg, for jeg sier klart i fra at jeg ikke øsnker å ha henne med.... men hun fortsetter å si at hun skal være med.... så d går tydligvis ikke inn!! Hun er som sagt vant til å få det som hun vil så hun tror vel at det går denne gangen å så lenge hun maser nok!!

 

Får forståelse fra pappa, og min kjære tante når di er rundt den muntre diskusjonen.... de sier til min mor at dette er opp til meg!!! Men det går virkelig ikke inn!!!

 

Det er virkelig som å snakke til en DRITTUNGE!!!!!

Men jeg har sagt klart i fra!!! Det bare gjenstår å se om det blir respekter!!!

 

Håper det blir hastehaste ned til sykehuset....

[Topp 10.]

Har virkelig prøvd å sagt det på en pen måte at vi gjerne vil være bare oss 2!! Men det er som å snakke til en vegg..... Hun er veldig merkelig, får hun ikke det som hun vil så blir hun sur... varer heldigvis ikke så lenge men hun blir direkte sur:) Så hun har vært en del sur på meg:) For jeg sier i fra/ mot henne......

 

Vi ha ikke kommet til det stadiet at vi er blitt sur enda..... men det kommer vel:)

[SuperGlad]

dette er jo til å le av :-)

jeg selv hadde blitt skuffet hvis min datter om maaange år ikke vil ha meg med på fødselen, men jeg må da respektere min datters valg!

hadde aldri i livet maset om å få være med! å heller ikke vist datteren min at jeg hadde blitt skuffa.

 

etter et svangerskap der svigermor maste å maste om å få være med på fødselen så ble jeg og sambo enige om at hun IKKE skulle få vite når fødselen startet engang, siden jeg var redd for at hun skulle komme busende ned på sykehuset.

det er trist at du gjerne vil ha din mamma og pappa på venterommet, når jeg tror din mor ikke klarer å holde den grensen dere setter. Ser for meg i beskrivelsen din at hun sier ja til det, å deretter kommer inn på fødestuen når hun selv føler for det, å kanskje ødelegger mye for deg.

 

Jeg synes i hvertfall det er utrolig dårlig gjort av din mor å ikke respektere DITT valg å stille opp for deg på DINE premisser!

[firebarnsmamma]

Hadde ALDRI latt noen andre enn min samboer være med på fødsel! Men dette er individuelt og har med følelser å gjøre. Men synes det nesten er litt respektløst av moren din å ikke høre på deg...! Dette bestemmer DU!!