mamma og my Skrevet 26. august 2007 #26 Skrevet 26. august 2007 Nå har jeg ikke lest hele tråden, men får noen tanker. Jeg tror egentlig at jenta di har lyst til å være med mammaen sin, og vil ta igjen litt av det tapte når hun kommer hjem, og vil ha din oppmerksomhet. Men når du er sliten, o g hun er sliten, blir jo ting litt annerledes enn man ønsker seg. Hun sutrer for å få kontakt med deg, og da er det vanskelig å gi henne den oppmerksomheten hun vil ha og trenger. jeg har det slik med mini veldig ofte. Det som har hjulpet meg er å prøve å se litt forbi sutringa (som kan gå en veldig på nervene) og spørre meg selv hva jeg tror hun trenger. Ikke alltid lett å finne svar på det, men som regel er hun slik fordi hun er trøtt, sulten, lyst på kos osv. Og da er det også lettere å gi henne det hun trenger. Når det gjelder kasting av mat er det noe alle barn gjør, og som kan drive enhver til vanvidd når absolutt alt skal på govet. Prøv å overse at hun gjør det. La maten ligge, og plukk ikke opp. Da lærer hun at hun ikke får oppmerksomhet på de tingene der. I perioder der hun klenger mye, hva med å sette seg ned på golvet med henne, og finne noen leker som hun liker, og leke sammen med henne. Det er viktig at dere er mye sammen, slik at samværet ikke bare blir preget av hvordan det er når alle er slitne. Dersom pappaen bor hos dere, kan du alliere deg med han og si ifra til han når du er i ferd med å sprekke at han må ta henne slik at du kan få en liten pause. Lykke til, det er krevende, men det vil gå bra!
Gjest Skrevet 26. august 2007 #27 Skrevet 26. august 2007 Sliter med akkurat det samme for tiden. Lillegutt er ca 16 mnd. Han hyler og skriker, vil ikke ha mat, skal gjøre alt selv, men bare griser. Jeg prøver så langt jeg klarer å holde meg rolig og bare overse tullet hans, men av og til sprekker jeg. som oftest spretter jeg bare opp av stolen, traver noen runder på kjøkkengulvet, venter til både jeg og han har roet seg, og prøver så på nytt. Alle sier det bare er en fase/periode, og jeg håper inderlig det! for skal ting fortsette slik som dette, så blir jeg sprø. Ikke misforstå, jeg har fortsatt utrolig mye kos og moro med lillegutt, men han er så mye mye vanskeligere enn for et par måneder siden... huff... noen av oss mødre får virkelig satt tålmodigheten vår på prøve av våre "sjarmerende" småtroll... ) lykke til...
IdaJacobine Skrevet 27. august 2007 #28 Skrevet 27. august 2007 Kanskje hun er sliten? Og kanskje hun ikke orker å være blid og grei heeele dagen lang? Blir for litt sånn at man er hyggelig og grei på jobben ( / barnehagen) og når man kommer hjem igjen orker man ikke helt det lenger, også går det utover dem man er mest glad i. Kanskje hun må få lov til å være litt sint. Jobb med å finne en måte å takle sinnet hennes på. Hvordan vil du at folk skal være mot deg når du er sint og lei deg?
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #29 Skrevet 27. august 2007 hva er det som er så utilgivelig med å vise barna sinne ??? dere gråter vel ikke forran barna deres heller da? man skal selvfølgelig ikke eksplodere i tide og utide...men jeg mener barna ikke har vondt av å se at mamma eller pappa blir sinna av og til.
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #30 Skrevet 27. august 2007 -og nei...du er ingen dårlig mor !! tror ikke det er noen av disse såkalt bedreviterne her inne som aldri har vært sinna på barnet sitt, selv om de fremstiller seg selv i stråleglans hersom ingen kjenner de.
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #31 Skrevet 27. august 2007 det kan kanskje ha med å gjøre at du er mora. hun er trygg på deg og tester grenser. kanskje hun også savner deg pga barnehagen og lar det bli syt for oppmerksomhet når hun er sammen med deg? ville prøvt å veilede henne som du best klarer, og ikke vis at du blir irritert. er akkurat det hun vil;) men avled henne. er en periode, eks ved maten så kan du snakke om noe eller gi henne en leke så hun glemmer seg av så kan du mate henne i mens du snakker om leken eller noe. det går her i huset de gangene han egentlig ikke har så lyst å sitte i ro og spise;) da svelger han det som kommer. lykke til, tror ikke det blir bedre av å ta henne mer i barnehage.
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #32 Skrevet 27. august 2007 Ikke døm deg selv for hardt nå da;-) HELT normalt, jeg har heller ikke verdens største tålmodighet bestansig, Sitter da og gråter pga. dårlig samvittighet. Tror egentlig det er likt for mange, det hjalp meg masse da min eldste begynrte i bhg. Da fikk hun liksom sitt eget og hun ELSKER å gå der, Hun går 100 %, men blir som regel levert sent og hentet litt tidlig. MEN det er bra for oss alle iallefall:-) LYKKE TIL:-) Hilsen en som vet hvordan du har det.
børdi Skrevet 27. august 2007 #33 Skrevet 27. august 2007 straffe henne med full bhg plass??? når ble det en straff da alvefrøken??? Og til _Hi,,, det kan skje alle at man mister besinnelsen, særlig når man er trøtt og sliten.. Da prøver man bare å ta seg sammen neste gang... Been there , done that::: klem til deg hi...
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #34 Skrevet 27. august 2007 åå, så goe dere er...- tusen takk for mange og flotte svar. Klemmer fra HI
trinee86 Skrevet 28. august 2007 #35 Skrevet 28. august 2007 Husk at de aller, aller fleste barn gjør ALT de kan for å teste foreldrenes grenser! Det gjør dattern min med meg og .. hun kan være helt ekstrem med meg, og alltid blid sammen med pappaen sin! Men er nok sånn utviklingen deres er .. Man må bare takle det. Jeg pleier av og til å gå ut en tur og telle til ti og komme igjen! Da er som regel tålmodigheten min tilbake! Prøver å ikke gi henne oppmerksomhet når hun bare sutrer, og gi henne masse oppmerksomhet når hun er blid, gjør ting som er bra osv
Kamilla, Daniel&Sanne Skrevet 29. august 2007 #37 Skrevet 29. august 2007 Det kan vel skje den beste det:) Må innrømme at jeg har gjort det selv jeg.. Ikke smelt neven i bordet akkurat, men tatt han litt bestemt opp og satt han på et annet rom. Prøvd som du sier å sette han tilbake, men det fortsetter bare med grising med maten og hyling. Akkurat som du beskriver med jenta di. Han er ofte veldig trøtt når han kommer fra barnehagen, pluss at han holder på med tenner. Jeg er trøtt selv etter mye skriking på natta og en lang dag på jobb, og mister nok dermed tålmodigheten litt lettere. Dette skjer veldig sjelden heldigvis, og vi koser oss stort sett alltid, men som sagt en dag innimellom. Ville bare si at jeg forstår deg godt:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå