Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #1 Skrevet 22. august 2007 På denne (grusomme) siden, regner jeg med at folk klarer å være ærlige mot meg. Jeg vet at jeg gjør noe galt, men klarer ikke å styre følelsene mine. ...for å gjøre en historie kort: Min fetter og jeg fikk barn samme år - 2005 - Jeg skilte lag nå i sommer og det samme gjorde fetteren min....fordi vi ble tatt på fersken!! Ja,jeg vet, jeg skammer meg...også med min egen fetter!!! MEN, han er den beste mannen jeg har truffet. Vi har ikke kjent hverandre så godt før nå de siste tre åra. Jeg er 25 år og han 24. Hva gjør jeg??? Jeg har ødelagt mitt forhold og han sitt forhold, fordi vi ikke klarte å holde hendene unna hverandre. Trodde ALDRI jeg skulle synke så lavt!!! Så kom med det!!! Jeg fortjener litt drittkasting nå. Hilsen superforelska!
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #2 Skrevet 22. august 2007 er du å fetteren din sammen nå? vil det i såfall holde? det er jo egentlig ingnting vi her kan si som vil forandre noe. så lenge det er ekte følelser og du mener det var verdt det så,vil det kansje i lengden være det som var best? lykke til da.
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #3 Skrevet 22. august 2007 what - med fettern!? ja, ja - ikke fett å ble tatt på fersken med fettern!? - Liggi med sin egen FETTER gitt.. he, he.. Er du norsk? Trodde dette var mer vanlig i Østen.. Er det en helfetter eller en halvfetter? Kjære deg, dette var flaut for dere begge. MEN, en forelskelse tar vel ikke alltid høyde for om det er familie eller ikke, spesielt hvis dere ikke har levd tett igjennom livet i oppveksten.. Lykke til da! Glad det ikke er meg ihvertfall! Jeg har ingen fettere jeg kunne tenkt meg heller, så jeg skal ikke dømme deg - bare tyne deg litt...;0) he, he! Åsså fettern da!
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #4 Skrevet 22. august 2007 Vi hadde noen norske naboer tidligere som var fetter og kusiner. Tenkte aldri, eller hørte aldri noe stygt om dem. Eneste var at de fikk fryktelig syke unger, inn og ut av sykehuset med diverse syndromer. Hadde litt vondt av dem der, og tror nok mange tenkte at det var fordi de var så nært beslektet. Det verste er nok samlivsbruddene, og kanskje familiesammenkomster?
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #5 Skrevet 22. august 2007 dropp det, innavl, sjukdom og fæle unga!
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #6 Skrevet 22. august 2007 Ja, det er det som er værst, familiesamlinger o.l. Men, blir det han og meg, skal vi ABSOLUTT IKKE få barn. Vi har ett hver nå, så det bør vel holde. Uff. I hate my self!!!! Lykkelig forelsket...still...
Ikkelektuell Skrevet 22. august 2007 #7 Skrevet 22. august 2007 Søk til Kongen om tillatelse, så får dere kanskje gifte dere med hverandre.
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #8 Skrevet 22. august 2007 Spiller da ingen rolle om det er fetteren din (så lenge ikke flere foreldregenerasjoner er i slekt med hverandre). Søskenbarn kan fint gifte seg. Mitt råd er å la denne saken ligge en stund (for skams skyld). Er dere fortsatt like interesserte om et års tid er det bare å kjøre på. Er nok litt nysgjerrig ¨på hva familien deres sier. Det kan umulig være mye postivt. Uansett, lykke til! Tror du trenger det.
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #9 Skrevet 22. august 2007 Man trenger ikke søke om tillatelse for å kunne gifte seg med søskenbarn.
Serial mom Skrevet 22. august 2007 #10 Skrevet 22. august 2007 Hvorfor er du på bim da,siden du ikke vil ha flere barn?(dib har vel egen krangleside?) Ikke for at det gjør no,altså,vi kan godt gi deg masse pepper likevel,er ikke helt hjerterå her inne heller! ;-p
Amanda- Skrevet 22. august 2007 #11 Skrevet 22. august 2007 med din egen fetter????? æsj... fytti.....
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #12 Skrevet 22. august 2007 seriøst,fantes det ikke et annet mannebein du kunne gnu deg på enn å føkke din familie? du er en syk syk person
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #13 Skrevet 22. august 2007 Hihi... Det at du syntes det er litt strange selv tyder jo på at du er normal. Hvis dere elsker hverandre så har ingen noe med det ) Stå på...
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #15 Skrevet 22. august 2007 Jeg kan jo svare på noe av det dere har kommet med. Familen vår, eller mamma er søster til fetteren min sin pappa. De har vel sett før vi så det selv at vi har likt hverandre, så for dem kom det ikke som noen bombe. Det som er en liten debatt i familien nå, er hvordan vi gjorde det. Vi var tross alt utro mot våre kjære begge to. Det er nok værst for familien nå, ikke det at vi er fetter og kusine. Mamma likte ikke samboeren min så godt uansett. Og min fetter kan gi meg trygg framtid økonomisk og han gir meg et tryggere liv. (hadde det litt turbulent tidligere...så det hadde nok skjært seg før eller siden). Men jeg liker han aller best fordi han er den han er. Bare så dumt at han er fetter min!! Også fikk jeg sp.mål om hvorfor jeg er her inne når jeg ikke skal ha flere barn: -Jeg har en sønn på 2 år, og etter jeg ble gravid, har jeg vært her siden. Er jo sider her for oss med barn også. OGSÅ, syntes jeg det er veldig koselig her inne. Fått mange "kontakter" og syntes det er årleit å følge dem opp å høre hvordan de har det under og etter fødsel. Regner ikke med det er noe galt i det...? Vel, dette var litt "attåt" av mi historie. Har faktisk fått litt mer klarhet i tankene mine etter jeg fikk svar fra dere. Tusen takk for alle svar:-)
Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira Skrevet 22. august 2007 #16 Skrevet 22. august 2007 Hehehe...så morsomt at kongen ble nevnt på denne tråden siden foreldrene hans er søskenbarn!
Anonym bruker Skrevet 23. august 2007 #17 Skrevet 23. august 2007 Mine basteforeldre var søskenbarn. Og de var kjempesøte sammen! Gift i 50 år eller no. Ikke no sykdommer i slekta vår forde! Stå på!
Anonym bruker Skrevet 24. august 2007 #18 Skrevet 24. august 2007 Jeg er gift med halvbroren min. (samme far) Vi har tre friske barn og ett til på vei. No prob:-)
mamma til twins Skrevet 24. august 2007 #19 Skrevet 24. august 2007 Synes dere skal gjøre det dere har mest lyst til jeg. Vil dere være sammen; vær sammen! Det er lov for søskenbarn å være sammen. Har selv et gammelt ektepar der hvor jeg kommer fra som er søskenbarn. Det er ingen som har hevet et øyebryn pga det. Det er veldig amerikanske å være anti søskenbarn-forhold. Ikke noe å bry seg om. Det er ikke så ofte man opplever den store kjærligheten, og når den først dukker opp er den verdt å kjempe for. De beste lykkeønskninger!
smillas Skrevet 24. august 2007 #21 Skrevet 24. august 2007 Virkelig??? Hvordan gikk dette til, da, om jeg tør spørre? Visste du ikke at det var broren din? Hmmm.
Ikkelektuell Skrevet 24. august 2007 #22 Skrevet 24. august 2007 TV2 ringte. De lurer på hvor i helvete den udugelige manusforfatteren til Hotell Cæsar befinner seg hen. Foreslår at du kommer deg tilbake på jobb, anonym!
Ikkelektuell Skrevet 24. august 2007 #23 Skrevet 24. august 2007 Helt ærlig så tror jeg øyenbryn heves både her og der når det kommer til kjærlighetsforhold innen såpass nær familie. Lite "typisk amerikansk" ved det.
Angie77 Skrevet 25. august 2007 #24 Skrevet 25. august 2007 For å si det sånn så er du i allefall langt mindre sjuk i hodet enn flere av de som svarer på innlegget ditt. Blir helt sjokkert over hvor trangsynt og direkte stygge enkelte av dere er. Dere blir nok gode rollemodeller for barna deres, jah.. høhø.
Anonym bruker Skrevet 26. august 2007 #25 Skrevet 26. august 2007 Heeeelt enig!!! Herregud, finnes da værre enn å finne sin egen fetter. Som hun lenger opp her, sin egen bror!!! Hvis det er tilfelle kan jeg si meg enig om at det akn være litt drøyt. Men tror nok ikke på den gitt,hehehe;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå