Ærlig talt...

[~~DoraDora~~]

Det må da ikke bli slik at alt skal være så rettferdig mot stebarna, at det blir urettferdig mot egne barn....

[Anonym bruker]

Dette trenger da ikke gå på bekostning av hverandre? Ikke alle har stebarna like lite som dere Månestråle, og ikke alle ser på stebarna som gjest i huset. Derfor vil vi heller ikke alltid være på bølgelengde med alle disse innleggene.

At man jobber med å være så rettferdig som mulig mot alle i samme hus er en god start, og det trenger ikke være negativt.

At man har full kjærlighet hos noen, så trenger man det ikke hos andre tror jeg er litt feilslått tanke. Barn merker om man setter et barn høyere enn det andre, og det er sårt uavhengig av hvor mange som er glad i en.

Ikke gjør dette så komplisert: Behandle alle som om de skulle vært dine egne. Med egne barn kommer det naturlig, med stebarn må man jobbe mer med seg selv. Det er vår sjebne som stemødre. Så får vi jobbe for at det blir enklest mulig ved hjelp av biomor og far.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Jeg antar at denne kommer i lys av det jeg skrev under den andre tråden til henne som spurte om han kunne forvente morskjærlighet fra henne til hans barn. Jeg var den anonyme som sa at en ikke bør fokusere så veldig på målet av kjærlighet. Og det mener jeg jo forsåvidt. Mente bare at det ikke er så veldig fruktbart ovenfor forholdet om han har denne forventningen, så trenger en ikke dvele så mye med at en faktisk ikke er like glad i dem. La det være. Tviler på at jeg eller mannen kommer til å sitte å diskutere i særlig stor grad hvilket av barna våre, inkludert hans vi elsker mest. Er vel egentlig ikke noe å snakke så mye om, var alt jeg mente.

Men jeg er helt enig med at det er helt klin umulig å bli like glad i andres barn som i ens egne, og jeg er helt enig i at en skal ikke være så "rettferdig" ovenfor stebarna at egne barn blir glemt. Dette er noe jeg er svært opptatt av både generellt og i egen familie. Jeg har en stesønn som er veldig flink til å uttrykke misnøye om at han får for lite, både av matrielle ting, og av tid og omsorg. Ingen liker meg, ingen bryr seg om meg, ingen gidder noensinne å være sammen med meg. Faren blir jo så fortvilet og lei seg, men jeg mener veldig sterkt at det ikke skal gå på bekostning av de andre barna, verken våre, eller hans mindre hel søster, som forøvrig ikke er så flink å rope like høyt om at livet er fælt.

Ser en både på antall kroner og ører, og antall minutter, og ikke minst hvor mye tid og energi, og hvem som får viljen sin mest, er det nok denne grådige lille karen. Som forøvrigt ikke er så liten heller.

En kan jo si at han trenger det mest, men en kan jo også si at han manipulerer til å få mer til seg selv. Er ikke alltid like lett nei.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke rettferdighet? ... Det går an å behandle barn så likt som mulig. Uansett om de er ste el bio barn.

[Anonym bruker]

Er helt på nett med deg her HI

 

Når en gir like mye i gaver til stebarnasom til fellesbarna, blir det urettferdig mot egne barn. Stebarna har sin egen mor h*n får av. Når stebarna får like gaver som fellesbarna av fellesbarna sine besteforeldre, tanter,onkler osv blir det urettferdig mot fellesbarna igjen. ( de kan jo oppnå å få dobbelt så mange gaver som fellesbarna bare fordi alle synes så synd på de, og ikke vil være urettferdige mot de stakkars skillsmissebarna...).

 

I andre situasjoner blir det også urettferdig mot fellesbarna, fordi det skal vises så stor rettferdighet mot stebarna. Et eksempel er ferieturer. Da skal likssom stebarna alltid få være med fars familie på reiser, og i tillegg får de være med mor på reise samme sommeren. Dermed får stebarna to reiser hver sommer, mens fellesbarna kanskje får den ene turen. - Det reageres dersom stebarna ikke får være med på alle sydenturene farens familie har,men ingen tenker på fellesbarna som bare får en tur, og i tillegg må høre på skrytet fra halvsøsken når de foreteller om turen de hadde med moren også.

 

Så det HI antakelig sikter til er at i disse situasjonene skal en være så rettferdig mot stebarna, at det blir urettferdig for fellesbarna.

 

Og det er jeg helt enig i.

[~~DoraDora~~]

Anonym over...

 

Det er akkurat sånn jeg mener...

[DolphinGirl]

Jeg er helt enig med Månestrålen og anonym over. Vi har ingen felles barn enda, men jeg vet det kommer til å bli slik at stebarn får dobbelt opp med både gaver og feriereiser og ingen andre enn jeg kommer til å forstå at det er urettferdig. Har en krevende svigerfamilie i tillegg som ALLTID passer på at stebarnet får dobbelt opp med alt mulig. Herregud, så lei man kan bli av og til...

[~~DoraDora~~]

Lei ja...det kan jeg love deg at du kommer til å bli innimellom. For du visste ikke hva du gikk til med tanke på slikt. Hvem kunne forestille seg at egne barn skal bli skadelidende, pga at folk rundt ikke klarer å bruke huet?

 

Stedatteren min på 13 år (11 den gang) klarte å prestere å si til sønnen vår på 4 år : "Jeg har fått så mange gaver nå jeg at jeg ikke har plass til de på rommet mitt. ( sist jul hun feiret hos oss...). Jeg også sier gutten stolt. Da presterer hun å si "Jamen jeg har 7 bæreposer med ting...og du har bare 4..." Gutten ble så lei seg, og jeg og faren fikk så vondt av ham. I tilleg sprakk han, og kjeftet voldsomt på jenta... festelig jul ja... ( Her i huset gruer vi oss for julaftenene jenta skal tilbringe hos oss... vi har foreslått at hun pakker opp en del gaver hjemme,men det nekter moren henne å gjøre...)

 

.....Dagen etter denne episoden dro mannen min på Statoil og Esso for å kjøpe alle leker han kom over til gutten... ( Han ble så oppjaget av episoden at han også "mistet huet").

 

Det er så mye en ikke tenker over at kan skje... ting du ikke kunne forestille deg for alt i verden at kunne skje.

[Helene Harepus]

Jeg må si at jeg synes ikke særlig synd på din sønn som "kun" fikk 4 bæreposer med ting til jul, jeg synes det er ganske mye! Min tro er dessuten at uansett hvor mange ting barna måtte få til jul og bursdag, så kan det aldri veie opp mot at bo sammen med både mamma og pappa. Man kan si at barna har havnet i en urettferdig (for dem) livssituasjon, som tilfeldigvis innebærer noen frynsegoder. Så urettferdig og urettferdig...? Vet ikke helt jeg..

[Gjest]

Enig med siste innlegger. Julaften/sommerferie er tross alt bare en gang i året, mens det fins over 300 hverdager å ta av...

[Anonym bruker]

Forklar det den som vil... til en fireåring at han er heldigst fordi halvsøsteren stakkar, hun får ikke bo sammen med mammaen og pappaen. Mon tro om han bryr seg, og da synes det er greit at hun får mest til jul og gebursdager. Hm

 

Selv om vi voksne ser hvem som er den heldigste, så ser ikke barn det på den måten, før de blir eldre.

[Gjest]

Jeg har selv vokst opp i en familie hvor vi var 4 barn, og i mange år var det sånn at hun som var eldst fikk mest pga at hun begynte å få gaver fra vennene sine før oss andre. Det var da aldri noe problem, vi skjønte jo hvorfor det var sånn. Dessuten så er det ofte foreldre som nører opp under urettferdighetsfølelsen, og her har vi som voksne et ansvar for å forklare hvorfor ting er som de er. I tillegg så har ikke en 4åring begreper om hva ting koster og hvem som har fått mest i kroner og øre, så det er jo da bare å kjøpe større og billige gaver (fysisk sett) slik at den stakkars 4åringen får fylt opp sine 7 poser til jul.

[~~DoraDora~~]

Sunburn...

 

Er du en biomor??? ..bare spør jeg ;-)

[Gjest]

hehe, nei...hvorfor lurer du på det da?

[Anonym bruker]

Det lurte jeg også på.

 

Har du felles barn med din mann? I så tilfelle så burde du fostå denne 4 åringen bedre enn du viser her.

[Gjest]

Herregud altså, ja det var en kjip situasjon for 4-åringen, men det finnes jo 100 måter å løse dette på uten å lage det til et stort problem. Synes bare det vitner om dårlig problemløsning og lav fleksibilitet hos de voksne.. Men jeg er jo ikke mor selv, så da har jeg ingenting jeg skulle sagt, ikke sant?

[Helene Harepus]

La oss håpe 4 åringen kommer en dag til med å skjønne at han har det ganske godt, materielle goder er flyktige ting, men lykkelig oppvekst er noe du har med deg hele livet. Jeg synes uansett ingen barn trenger å føle seg forbigått med 4 handleposer gaver til jul...! Man kan også vri om på det; si til en 11-áring at hun er heldig som får flest pakker og kan dermed synes det er greit at hun ikke bor sammen med mamma og pappa..

[Anonym bruker]

Dersom vi ALLE legger godviljen til, så forstår vi hva HI vil frem til her, og vi er nok innerst inne enige i at en burde tenke seg om når det gjelder rettferdighet for ALLE. Ikke bare stebarna

[Gjest]

Ja, det er jo nettopp det som er saken: Rettferdighet for alle. Er det rettferdig at stebarnet ikke skal få noen pakker fra stebesteforeldre, og halvparten av prisen på gaven fellesene får fra oss, fordi de får gaver fra mor?

 

I mitt hjem vil jeg at alle barna skal behandles likt og inkluderes, ergo så får de like store gaver og like mye kjærlighet og omsorg fra meg.

 

Så nei, jeg er ikke enig med HI uansett hvor mye jeg legger godviljen til. Men folk er da forskjellige, og det er greit.

[Helene Harepus]

Enig her!

[Anonym bruker]

Jeg prøver også å legge godviljen til uten at jeg av den grunn blir enig med HI.

Her gjør vi ikke dette til et problem i det hele tatt. Stebarn og biobarn får det vi ønsker å gi (som de ønsker seg) til jul/bursdag. Dette trenger ikke koste nøyaktig like mye.

Drar vi på ferie skal enten alle barna eller ingen være med. Da behandler vi barna likt. Fordelen med å ha samme foreldre er at du slipper mange forskjellige familier, foreldre som krangler og alt det der. Fordelen med å være stebarn er gjerne matrielle ting.

Livet er dønn urettferdig hvis man gjør det til det, og det er jo vi voksen som setter standarden.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Glad jeg ikke er stemor jeg nå. Trodde det var vanskelig å være en såkalt biomor, men dere stemødre sliter nok kanskje mer enn oss. Dere har både egne barn og stebarn å ta vare på, mens vi kun trenger å konsentrere oss om våre egne barn. Jeg har aldri tenkt på at det kan bli urettferdig mot fellesbarna deres. Men nå forstår jeg faktisk det. Våre barn får jo gaver av sin slekt og i tillegg halvsøskenene sin slekt (stebesteforeldrene osv). Klart det kan virke urettferdig på disse barna. Det har jeg virkelig forståelse for.

 

Jeg har nå fått den oppfatning at våre barn bør åpne gavene de får av meg og min samboer, og øvrige slekt på denne siden her hjemme før de drar til faren og stemor for å feire jul. Bare koselig for oss også det. Samtidig så blir det ikke så fremtredende hos farens familie, at mitt barn er et såkalt skillsmissebarn. Og som noen her inne påpeker, så blir det mer rettferdig for alle barna. Det er jo like viktig at våre barns halvsøsken blir ivaretatt, som at våre blir det. ( Jeg ønsker også å unngå at min sønns halvsøsken skal bli sjalu på ham, eller at de skal få noe i mot ham)

 

Forståelsefull biomor (prøver så godt jeg kan iallfall)

[fyttikatta]

Mitt barn (ingen felles) fortalte når hun ble større at det verste med stesøsken var at hun bestandig følte seg annenrangs overfor min manns familie. Hennes egne besteforeldre er døde for lenge siden.

 

Det var alltid stesøsknene som betydde noe i hans familie,de var de "virkelige" ungene.Mine svigerforeldre prøvde å gjøre likt men det skinte igjennom ved gaver, omsorg, overnattinger ol.De var alltid de "riktige" barnebarna som fikk førsterangen på sydenturer og hytteturer.

 

Det verste syns hun var at de skulle framstå perfekte som ikke gjorde forskjell på barnebarn og stebarnebarn.Hun syns det hadde vært mye enklere visst de hadde vært ærlige og behandlet henne og oppførte seg åpent mht at hun kun var stebarnebarnet. Hun sliter med selvbildet sitt pga dette.

 

En annen ting hun også har reagert sterkt på er at hun alltid har måttet delt jul med stesøsken.Min mann har nå to store barn pluss en mindre med annen mor. Disse to store har lenge bestemt selv hvor de vil være i jula. Hun har syns det har vært sårt fordi hun aldri fikk være "alenebarn"med meg og sin stefar når de andre ungene fikk lov til å være alene med sin mor motsatte juler.

Vi måtte sette foten ned og bestemme at det skulle være fellesjul for alle ungene annenhvert år, men da ble mødrene så fornærmet at de boikottet jula.

 

Egoistisk? Tja kanskje, men jeg er som månestrålen så frustrert over at det er stebarna som alltid skal komme i første rekke.

 

Jeg er mor for mitt barn og eksen mor til stebarnet. Jeg sloss for mitt barn, like mye som biomor slåss for sitt barn.

 

For meg vil alltid mitt barn komme først, er det noen som mener det motsatte??

 

 

[Anonym bruker]

"For meg vil alltid mitt barn komme først, er det noen som mener det motsatte??"

 

Nei,og da er man vel egentlig ved sakens kjerne:

Biomor og stemor vil alltid ha motstridende interesser....Og i det ligger det mange kimer til konflikter.

 

Så er det opp til biomor og stemor å vise seg som voksne,og sette barnas interesser først,og ikke egne...

[Anonym bruker]

Ja, vi åpner også gavene hver for oss. Vi har også separate bursdagsfeiringer.

 

Men det kommer kanskje en jul da vi alle feirer sammen. Min mor inviterer stadig vekk min far på julaften (selv om de ble skilt for mange år siden), for da kan alle vi søsknene og barnebarna være samlet uten å få dårlig samvittighet. Min mor har både ny mann og barn, min far er enslig. Synes hun viser stor empati i situasjonen, og det sier utrolig mye om henne som medmenneske.

 

Nina