Pass dere for hva dere krever av stemor jenter !!!

[Travelmor]

Det er sant. Det er bare statistikk. Men det er jo litt greit å ha det i bakhånd. Det gir jo ekstra god grunn til å investere i kjærestetid!

[Anonym bruker]

Til anonym som kjenner så mange stemødre!

Jeg kjenner også mange stemødre. Og mitt inntrykk etter disse er at stemødre er usikre damer som er kjempesjalu på mannens eks!Ikke tåler de stebarna, fordi de minner dem om at mannen har en historie.De må også dele på oppmerksomheten!

Videre er de villige til å ødelegge samarbeidet mellom mor og far så mye som mulig, for å være sikker på at disse ikke skal finne tilbake til hverandre.

Jeg må også innrømme at etter flere besøk her inne, så klarer vel 90 prosent av damene inne på disse sidene og bekrefte mine inntrykk!

Men likevell om jeg en gang skulle bli alenemor og min mann finner seg en ny kjæreste, så håper og tror jeg at han klarer og finne en av disse "perlene"av ressursstemødre som glimter med sitt nærvær her inne!

De som oppriktig går inn for at alle parter skal ha det bra, og som ikke bare sitter her inne for og dyrke sin egen frustrasjon over biomor!

Disse sidene skulle bli døpt til"dyrking-av-stemors-sjalusi-og usikkerhet-mot-biomor-sidene!

[~~DoraDora~~]

...det heter glimter med sitt fravær ;-)

 

.... Like mye sjalusi ute og går når det gjelder biomødre. De klarer likssom ikke å gi slipp på eksen. Er redde for at barna deres skal bli glemt etc. Vanskelig for de å godta at eksen har fått seg ny familie. En kone han elsker, barn han stiller opp for. Det de egentlig ville ha den gangen,- men som han ikke maktet/ønsket å gi da. ( De prøvde lenge å få til å forandre på ham,men måtte gi tapt kamp til slutt...)

 

I tillegg sliter de ofte med det at en annen kvinne får være "mor" for deres barn. En annen kvinne som får gi deres barn søsken/familie ( Du kjenner ikke søskenene til ditt eget barn en gang... ), og en annen kvinne som får feire feks jul like ofte med ditt barn, som du. Mye sjalusi der ja, - som blir til frustrasjon og bitterhet. Det igjen fører til ukritiske handlinger mot eksen og hans kone....

[Anonym bruker]

La oss si at bio og ste er like ille da månestråle...-)

 

PS: Det heter GLIMRER med sitt fravær.....

[~~DoraDora~~]

Vel... jeg mener det er verst å være den som skader sitt eget barn jeg... uten tvil !!!

[Anonym bruker]

Månestrålen!Du har jammen ikke mange gode argumenter for ditt syn, når du må bruke halve innlegget ditt på og rettskrive andre!

Jada, det finnes mange grusomme biomødre, men det finnes jammen mange stemødre som ikke skulle ha funnet seg en mann med barn fra før, heller!

Jada, det er helt galt at biomødre saboterer for barna sine, men er noe noe bedre med stemødre som vil nekte fars barn og komme i søskeners dåp?Stemødre som lar Pappa velge mellom tidligere barn og nye barn?Stemødre som saboterer et godt samarbeid mellom foreldre på grunn av sin egen sjalusi og usikkerhet?

Det finnes mange forskjellige mennesker, det må vi bare innse!Men jeg blir så frustrert som Biomor (som bor sammen med barnefar...) at disse sidene til stadighet blir brukt til å rettferdiggjøre Stemors rett til rett og slett være ondskapsfull!

Jeg kan godt forstå at det absolutt ikke er lett og være sammen med en mann med "bagasje", i hvertfall om biomor er vrang!

Men hvorfor ikke bruke disse sidene til og få frem noe konstruktivt, i stede for og bare dyrke sitt hat mot Biomor!Det er så mye bortkastet energi på disse sidene, så om flere av dere her inne kan bruke energien på og "gi F.." i den slemme Biomor, og gjøre det beste i deres eget forhold, i stede for og velte dere i deres og andres frustrasjon på disse sidene!!!

[Anonym bruker]

Om dere teller etter der andre også, så kommer dere nok opp i en del stemødre dere også kjenner.

 

Og jeg skjønner at en kan tolke stemors frustrasjon, som at de er sjalu på eksen. Og jeg må også innrømme at jeg er sjalu på biomor. Men ikke fordi jeg tror min samboer og henne finner tilbake sammen igjen. men fordi hun nå styrer hele mitt liv.

 

Jeg skulle ønsker jeg slev kunne få bestemme over det. Og om du syns det er feil å være sjalu på noen fordi de styrer livet ditt, så må du være en meget, meget syk dame.

 

 

I teorien så er det ytringsfrihet i Norge. Og alle biomødre utnytter seg av den, om de mener barna deres blir behandlet feil. Jeg skulle likt å sett min biomors ansikt om min mor hadde snakket til min biomor på samme måte som biomor snakker til oss :-)

 

Min mamma burde jo ha like stor rett til å uttale seg til henne... Hehe. Det var faktisk litt morsomt å tenke på.

 

Et eks.:

 

Biomor krever at barna blir levert 3 timer tidligere en søndag, da det er viktig at de kommer først til et selskap, for ellers kan de bli urolige når så mange kommer. Det får vi STRENG beskjed om. Ikke spørsmål en gang. På slutten av sms står det "For du vil vel ditt barns beset?".

 

Min familie har slektstreff på en søndag, barna og min samboer ønsker å være med. Vi SPØR om det går bra at vi leverer dem 1 time senere, da vi syns det er fint at barna blir kjent med min familie allerede før vi har fellesbarn. Men da får vi som svar at "Det er ikke viktig for barna. Det er far de skal forholde seg til."

 

Jeg syns det er vanvittig trist at det skal være sånn. Jeg skulle ønske at det settet regler som blir lagd av biomor, også kan gjelde begge veier.

 

Jeg vet det finnes endel yngre jenter, som syns dette med mann med barn fra før kan være vanskelig. Og jeg forstår at disse kan være sjalu. men for oss andre stemødre, med andre barn (både felles og egne) , så er det ikke det det er snakk om. Det som er viktigst for oss, er å få en gjennomførbar hverdag (og ferie også). Og det er ikke lett med biomødre som de fleste av de jeg kjenner har.

 

Så tenk dere om før dere sier for mye om oss. Jeg er lykkelig for at jeg ikke hadde barn FØR jeg ble sammen med min samboer. For jeg tar meg av hatten for de som skal samarbeide med ennå en part. Jeg har "kun" biomor å forholde meg til.

 

[*-*]

Anonym over, sånt er ikke bra i det hele tatt! Sånn kan ikke moren holde på, det går ikke. Din mann må ta et møte med henne og forklare ordentlig hvordan dere føler og kreve at deres prioriteringer også blir tatt hensyn til. Går det ikke i det hele tatt så får dere bare ha helt strikte samværsavtaler uten fleksibilitet, så får alle bare gjøre akkurat som de vil i sin samværstid.

Er ikke vits i å strekke seg og føye seg for henne hvis hun ikke gjør det samme, da blir man bare sur og bitter innvendig.

 

Det blir veldig rart hvis moren alltid skal argumentere med at det er til beste for barnet når hun gjør noe, mens dere ikke får lov omvendt. Veldig riktig og viktig prioritering å ta dem med på slektstreff hos deg, utrolig at moren ikke ser verdien av det. Du er også familien deres, det er viktig at de blir kjent med din familie og familien med dem - livet skal jo henge sammen!

Vi var litt forsiktige med å introdusere min familie i starten for at det ikke skulle bli så mye nytt og fordi vi ikke ville såre moren, men det var bare det første halvåret, nå er de alltid med. De regner det som sin egen familie og har fått et supert forhold til stebesteforelde, kusiner og fettere. Tror det ligger veldig god gevinst i inkludere dem i familien og la alle bli kjent før det kommer fellesbarn. Mor hos oss er heldigvis veldig positiv, og barna har store nye familier på begge sider:)

[Gjest]

Helt enig med deg lindsay,

 

Men det er veldig vanskelig å være stemor når mor har bestemt seg for at familien til barna er hennes familie og foreldrene. Farsiden er faktisk sterkt undervurdert av mange mødre (gifte som skilte). Har sett det i vår egen familie. Det var større for svigermor å bli mormor enn farmor - det er noe med bindingen mor-datter som jeg ikke få helt taket på. Og i en familie er det mor som styrer, og fortsetter å styre etter skilsmissen - Hadde disse skilte damene vist "litt" mer raushet så hadde vi stemødre neppe trengt slike forum for å blåse ut.

 

Jeg kan skjønne at damer uten barn som blir sammen med en som har barn fra før blir usikre for det er jo i utgangspunktet en skjevhet i forholdet - hun må hele tiden leve livet sitt på hans premisser og ta hensyn til hans fortid. Min usikkerhet bestod i redsel for at han skulle ta henne tilbake da det ble slutt med nytypen - det skjer jo hele tiden. Men etter at vi giftet oss og siden fikk barn sammen så er rollene våre byttet om -Biomors og min.

 

En stemor som er sjalu har ingen virkemidler til å påvirke sin livssituasjon, mens en skilt mor har det viktigste våpenet som rammer far og hans familie med stor kraft hele året - det er felles barna fra det oppløste forholdet. Så dere mødre bør kjenne makten dere har, men ikke misbruk den. Vis respekt for alle som er involvert i livet til barna deres og vær glad på deres vegne. Ingen steforeldre kan erstatte foreldrene. Jeg skulle ønske mor til mine stebarn hadde den tryggheten slik at vi kunne leve et normalt i i familien vår med hans og våre barn.....

[*-*]

Ja, det er helt sant det med skjevfordeling i makt. Makt betyr jo å ha noe som den andre vil ha, og hvis mor har mest å si over barna vil hun også ha makta. Det er synd at det er sånn, og veldig vanskelig det at noen mødre tenker at barnas familie bare består av de som var der før samlivsbruddet. Man må slutte å ha dette eierforholdet til barna sine, og særlig når man skiller seg. På samme måte som at vi stemødre vet at mannen vi involvere oss med har barn fra før, må foreldre vite og være forberedt på at en skilsmisse vil bety at nye voksenpersoner kanskje vil bo sammen med og være viktige for deres barn.

 

Hos oss ser jeg at det går an å ha et fint samarbeid med mor og er veldig glad for det. Men det har jo kostet litt på veien for alle parter, og vi må stadig jobbe med ting. Selv om det kan bli konfliktfyllt iblant tror jeg ikke man har råd til å la være å markere sin rett overfor mor - hun må respektere at det er en annen familie med rettigheter og behov som er like viktig i barnas liv, på samme måte som fars familie respekterer mors liv med barna. Begge barnas familier og personer involvert må få være like mye verdt, da skaper man mulighet for hamorniske oppvekstforhold og stabile nyfamilier.

[Anonym bruker]

ja, det er greit at du som stemor ikke liker at Biomor kontrollerer deres liv!Det hadde ikke JEG godtatt heller, det!

Men det er en så voldsom generalisering her inne, at Biomor er en "drittkjærring" uansett hvordan man vrir og vrenger på det!Men det er alltid to sider av en sak, og tenk om flere av "deres"biomødre hadde sett på disse sidene, hadde de vert enige i deres fremstilling av saken?!

Det er så sjelden at det kommer noen positive personer her inne, 90 %av tiden, så valser dere rundt i deres og andres frustrasjon over Biomor!

Hvorfor er det alltid Stemor sitt syn som er det riktige, her på disse sidene?

Nei, som jeg har svart Månestrålen i et tidligere innlegg:Når dere lar Biomor styre deres bruk av energi på denne måten, så har hun på en måte vunnet over dere for lengst!

Bruk heller energien på deg selv, din mann og alle barna!!!

[DolphinGirl]

Jeg er enig med siste anonyme her inne at det er alltid to sider av en sak. Jeg er stemor og har ingen egne barn enda. Min side av saken er at FAR må passe på hva han krever av STEMOR. Hos oss har biomor aldri gitt uttrykk for at hun krever noe spesielt av meg, men far derimot har til tider overlatt ALT ansvar til meg. De har delt omsorg, og noen ganger har jeg følt at det er jeg og biomor som har delt omsorg, ikke mor og far. Til slutt måtte jeg si fra om at det er NOK, nok barnevaktsitting osv, han må ta ansvar selv. Da nektet han å innrømme at jeg noensinne hadde sittet barnevakt, noe som er pussig, siden alle andre hadde lagt merke til at jeg alltid satt barnevakt og begynt å lure på hvor foreldrene var. Etter mange krangler har han skjerpet seg og tar seg oftere av sin egen unge, og tatt mer ansvar. Biomor var i dette tilfellet svært ung og umoden da hun ble mor og har til tider virket lite ansvarsfull overfor barnet, og da har jeg sagt klart fra til far at dette går ikke. Hvis hun ikke orker ordne opp, må vi gjøre det, og sånn har det vært. Likevel har jeg full forståelse for at det MÅ være vanskelig noen ganger for en mor å godta at barnet er glad i en annen kvinne også, og jeg har også ofte sagt til far at vi må spørre mor først om hint og datt er ok for henne. Men på den andre siden liker jeg heller ikke at hun skal kontrollere livet vårt, så jeg skjønner godt de som er frustrerte over det også. Jeg liker for eksempel ikke tanken på at vi i all fremtid må planlegge ferien vår etter henne, for det er sant som det sies at vi vil ha vårt eget liv. Jeg er ikke sjalu på biomor og tror overhodet ikke mannen min har følelser for henne, men faktum er at det er aldri en drømmesituasjon at den ene parten har barn fra før - det kommer alltid til å være vanskelige ting som dukker opp. Jeg er glad i stesønnen min og behandler han som min egen, men jeg vil aldri anbefale noen å gå inn i et forhold der den ene har barn fra før - snarere fraråde det, for man ender ofte opp med å gi opp mye av seg selv, og ikke nødvendigvis fordi biomor krever det, men faktisk fordi far krever for mye.

[Anonym bruker]

Da er vi to.. Tenker du noen gang at det ikke er lurt å få barn med en mann som har barn fra før? Jeg gjør det nemlig..

En som vil være anonym

[DolphinGirl]

Herlig å høre for første gang noen som føler det som meg. JA, jeg har tenkt på det MANGE ganger at vi ikke bør få barn sammen og vi har hatt mange enorme krangler og kraftige nedturer. Jeg har forsøkt å gå fra han, og tidligere i sommer pakket jeg kofferten og dro. Da ble han redd, og etter det har vi pratet masse og han har til og med fått litt selvinnsikt og skjerpet seg kraftig. Jeg har fått tilbake troen på at vi kan få barn sammen, men det kommer likevel til å bli mye jobbing, jeg kommer sikkert til å angre flere ganger, men jeg har blitt flink til å si fra og det kan gå. Jeg vet at han har svært lyst til å ha meg som mor til sine barn, og hvis hans nyfunne selvinnsikt fortsetter, skal vi forsøke til neste år. Har du forsøkt å prate med din mann om det? Og hvis ja, er det som å prate for døve ører?

[Anonym bruker]

Til dere to siste anonyme

 

Ikke vær redde for å få barn med deres kjære....for har dere alt blitt glade i mennene, så er det ingen vits å snu.

 

I mitt tilfelle har vi bare stebarnet annenhver helg og i enkelte ferier. Det er jo bare en brøkdel av hva vi ellers har av tid uten henne. Og tiden vi ikke har samvær, er kjempefin og uten problemer. Vi har det så bra ellers, at jeg ikke ønsker å kaste det bort på et barn som kun er på besøk innimellom. (Og en dag blir jo dette barnet 18 år), og da har vi resten av livet sammen, uten innblanding fra en sur biomor. Full nedtelling her. 4 år til vi er i mål.

[Anonym bruker]

Du er jo helt ute....du ER IKKE foreldre til de ungene. Hadde du vært stemor til mine barn, hadde jeg kvelt deg..og min eks (barnas far) haddealdri i verden lattdeg styre på slik! Hjelpe og trøste..

[Anonym bruker]

Mente ikke deg, tantebassa... :-)

[Anonym bruker]

...har lest innleggene her...

Hadde stemor til mine barn stilt på møter som gjaldt mine barn, hadde jeg klikket, og vet ungene mine heller ikke ville likt dette.

Et sted går grensen.

 

Har selv to stedøtre, og det ville være helt fullstendig unaturlig om jeg, som tredje voksne,skulle stille på møter osv i tillegg til barnas to biologiske foreldre. Dette vet jeg de også er enige i...nei..ikke rot det for mye til...

[*-*]

Enhver familie må jo ordne det sånn som det er best for dem. Da jeg skrev om å evt stille på foreldremøter over her, så var det hvis begge foreldrene eller evt min mann ikke kan. Det ville ikke være helt unaturlig for oss all den tid jeg bor sammen med barna halve tiden. Jeg har også kontakt med foreldrene i klassen til barna, kjenner ansatte på sfo, følger til tannlegen/lege hvis det er det som passer sånn når de er hos oss, sånne ting som forventes av en voksen omsorgsperson som bor sammen med barn. Ser iblant at noen mødre reagerer veldig på dette, det syns jeg er trist. De burde heller være glade for at de voksne i familien til barna bryr seg om dem og viser omsorg. Mine stebarn forventer at jeg også skal være med på skoleavslutninger der foreldre er, de ber meg skrive under på matteprøven hvis det er jeg som er hjemme når der kommer hjem og de regner med at jeg også kan si ja eller nei til om de får sove hos venner eller gå på kino. Skjønner at ikke alle har det sånn, men skjønner ikke hvorfor det provoserer noen mødre så vanvittig at farsfamilien til barna deres fungerer som et vanlig hjem der de voksne bryr seg om barna og følger dem opp som voksne i et hjem skal. Jeg er ikke så sikker på at det er særlig harmonisk å vokse opp i hjem med intern segregering, der halvparten i huset bryr seg om hverandre og de andre ikke.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg Lindsay.

 

Såkalte biomødre må innse at så lenge de er fraskilte fra barnefaren, og han er gift på ny( ...og evt hun er gift på ny), så er det ikke mor og far alene om barna lengre. Skillsmissebarn har ofte to sett foreldre, og for at det skal fungere i begge familiene de tilhører, så må det aksepteres at for disse barna er det sånn det er. Det er jo det beste for barna også. Ingen tvil om det !