Hvorfor er dere imot Ferbers metode, og hvilken metode anbefaler dere istedet?

[Brokade]

Han er 6mnd og vant til å sovne med pupp. Nå skal han avvennes og den siste uken gir vi mat/pupp først og deretter legger han. Han skriker, og vi tar han opp, han skriker fortsatt og vi må distrahere/underholde han for å få han til å bli rolig. Det nytter ikke å roe han i sengen og heller ikke på soverommet. Så han vil simpelthen ikke sove.. selv om han er trett. Da holder vi han våken, men da er d bare sutring og grining da også fordi han er så trett.

 

Så det jeg lurer på er hvilken metode skal man da bruke, om man ikke skal la babyen gråte (pga høyt blodtrykk og fare for hjerneskade ol.)

Han gråter jo uansett...

 

Mammahjertet mitt sier at jeg skal ta han opp og la han være våken siden jeg ikke orker at han gråter ..noe som heller ikke fungerer... mens i teorien føler jeg meg inkonsekvent og at jeg straffes deretter.

Nå lurer jeg på om jeg hadde fått en generelt blidere og fornøyd baby om jeg bruker Ferbers og slik at han skjønner at han må sove. Han må jo lære å sove selv og det hadde han kanskje lært en gang for alle...

 

Er ganske rådvill nå og ønsker mange råd her. Vil helst bruke vennlige metoder - men hva som helst for å lære han til å sove. Mener dere da kanskje at jeg skal fortsette å puppe han i søvn? Utsettes ikke bare problemet da... han må jo en gang avvennes fra puppen, og bedre før enn senere tenker jeg...

[Gjest]

Som om jeg skulle skrevet det selv!!! Jeg har sittet og tenkt at NÅ må jeg få skrevet et innlegg og spørre hva i all verden alternativene til skrikemetoden er!! Jeg er i mot skrikemetoden, men det er jo kun den som er omtalt her inne! Og de aller fleste er i mot den, men jeg klarer altså ikke å finne noe alternativ alikevel...

Hva i all verden har dere gjort dere som har fått barna til å sove på egenhånd uten skrikemetoden da?

 

Veldig spent på hva slags svar vi får!

 

Hilsen enda en vannmann:)

[Gjest]

"pick up, put down" er en metode, The no cry sleep solution er en annen.

 

Jeg har prøvd meg litt på førstnevnte, ikke sistnevnte, men begge disse skal være veldig gode:)

 

Utover det. Jeg har et lite troll som ikke er videre glad i å sove. Men v har ordnet det slik at sengen er noe opsitivt, hun har fått sitte oppi der og leke mens jeg har ryddet på rommet osv. Men hun vet også at når kvelden kommer er senga ensbetydende med lalletid.

 

Hun får nå pupp i vår seng, og så legger jeg meg rett og slett og spiller spill på moblien eller slikt og lar henne rase fra seg det siste oppi senga, når hun roer seg da, eller blir for "plagsom" med klatring etc så legger jeg henne over i hennes seng. Der klager hun gjerne litt men sovner.

 

Tidligere så la jeg henne oppi tidligere, lot henne både gråte og kjefte men ikke skrike. Tok henne opp og roet og la ned igjen osv.

Jeg er av den tro at ingen av bøkene er rene fastisvar, hverken de jeg har nevnt eller Ferber. Men jeg har veldig tor tro på at med mer kunnskap kan vi som foreldre gjøre valg som føles rette for oss, og som fungerer!

[Brokade]

Godt å høre at jeg ikke er alene om dette dilemmaet ;-)

Skjønner ikke hvordan andre får lagt babyene sine jeg... vi har rutiner.. lite soving på dagtid osv.. men likevel. Det er umulig å få han til å ligge i senga uten å gråte... da må bysses og puppes i søvne først...

Det er slik på dagtid også, såfremt vi ikke triller han i søvne da.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

ikke vet jeg hva de gjør, men jeg brukte vertfall min "egenkomponerte" ferber metode.

 

dvs, brukte jo prinsippet, men hadde aldri en klokke hvor jeg satt og talte sekunder og minutter, her gikk det på feelingsen, og en ting er sikkert, jeg gikk inn til henne(storesøster- ikke begynt med Kine enda nei) oftere enn de minuttene det står i brosjyre osv

 

av og til gikk jeg inn sjeldnere, jeg hørte på lyden hennes, var hun aldeles hysterisk, satt jeg ikke og ventet på at sekundviseren skulle stå der den etter boka skulle vere før jeg fikk "lov" til å gå til henne

 

sutret hun bare, gikk jeg ikk inn da heller selv om de minuttene var gått- fant fort ut at om hun hadde begynt å roe seg, og jeg gikk inn, kastet jeg bensin på bålet og stakkarsen min "måtte begynne på nytt"

 

ta det på feelingsen er mitt råd, følg instinktet( selv om det må undertrykkes littegranne mens du prøver å tenke rasjonellt i tilleg til å høre på feelingsen)

 

og da mener jeg at du kjenner jo barnet ditt best, så om du vet at om du går inn igjen nå, kaver hun seg oppigjen osv da kan du trygt stole på din egen dømmekraft og vente litt, og samme andre veien, føler du at dette går aldeles over stokk og stein, så ikke nøl med å trøste

 

litt fomling og famling må en rekne med, en må bare prøve seg frem og finne ut hvordan det funker best for dere- resultatet og målet er jo det samme, gi alle sammen en god hvil- babyen/barnet vinner på det også, å få hvilt seg sammenhengende-

 

stol på dere selv mener nå jeg

[Brokade]

Er egentlig poenget for enkelte som er imot Ferbers at det er ok at barnet gråter/skriker så lenge man er tilstede.. bysser ol? For med Ferbers går man vel egentlig ut av rommet.

Når du sier hun raser fra seg, mener du da at hun gråter /roper?

Det er slik jeg også bruker å gjøre... ta han opp og legge han igjen når han roer seg.. men straks han skjønner at jeg skal legge han i senga gråter han igjen.. føler meg så fæl.

 

[ventos]

Har nok ikke noen fasit svar til dere, kun mine erfaringer. Vi hadde det på samme måte med vår gutt. Han fikk pupp, og ble bysset i seng hver kveld fram til 8 mnd. alder. Han sov da i vår seng, og tilslutt ble jeg/vi utslitt. Vi leste om ferbers metode, og tenkte at vi fikk prøve den. Jeg er ikke imot metoden, men den funket overhodet ikke hos oss. Vi syntes lillegull virket redd av å bli forlatt i sengen. Og det ble rett og slett for ille å høre på gråten hans, som på oss virket panisk. Ett par dager sovnet han av seg selv, men det gav ingen god følelse. Han lå da lenge og hikstet, og sov lett og våknet mange ganger. Vi kjører nå en ferber light, light, som vi kaller det. den inneholder faste rutiner fra kl 1830, med bad, kveldsmat, pupp (etterhvert flaske nå) litt kos,og nattasang. Og så legging i egen seng på eget rom. Forskjellen er at en av oss sitter der inne med han til han sovner. Og ja, han gråter nå også, men virker ikke redd. Blir han for ille sint, tar vi han opp og roer, men går ikke ut av rommet med han. I begynnelsen tok dette litt tid, men nå er det unnagjort på ca.10min:-))) Vi har ihvertfall fått et nytt liv nå, med kvelden for oss selv, og med tanke på at han sover trygt, og ikke er redd:-) vet ikke om det var til hjelp for dere, men det var det for oss. Lykke til!!

 

Mvh

[Gjest]

Vannmannen: Det er HELT likt som oss det! Her ammes det i søvn eller bysses i søvn, og på dagtid er det ikke altfor mye soving akkurat og da er det kun det å trilles søvn som fungerer! Hvor gammel er barnet ditt?

 

Tillab: Hvordan fungerte det for deg da? Jeg merker også at min plutselig for enormt med energi til å herje, klatre, rulle you name it når han når senga! Da pleier jeg å la ham ligge til han er ferdigherjet, men enden på visa er at han blir stuptrøtt og sliten, men aner virkelig ikke hvordan han skal sovne... Så det er den delen han trenger hjelp med..!

Skriker jenta di da? Eller sovner hun etterhvert på egenhånd?

[Gjest]

Neida, raser fra seg som i å klatre på sengestolpene, kaste dyner og puter på gulvet, klatre litt på meg, plukke vekk alt på nattbordene på hver side av sengen, tygge litt på mobilen min, osv...

 

Ferbers metode går ut på at barnet ligger i sin egen seng og gråter/skriker, med tilsyn med oppgitte tidsintervaller. Jeg har ikke satt meg noe mer inn i det enn akkurat det.

 

Må legge til at datteren min er 11 mnd snart, og det er veldig annerledes å legge et så stort barn, sammenlignet med et nurk på 3 mnd...

Men de to metodene jeg har nevnt over er velig gode begge to, både for foreldre og barn.

Det finnes flere også. En norsk bok som heter noe om "barnet finner søvnen" eller noe slikt. Forfatteren heter Nina.

Dersom man leter litt, på nett feks, eller i bokhandelen så finner man masse litteratur om forskjellige metoder:)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke orket å gjøre Ferber. Vi prøvde så vidt, men følte at hun bare ble verre og at det ikke ville virke på henne. Jeg har snakket med en helsesøster som sa at barn er forskjellige, på noen virker det bra, på andre ikke. (Hun hadde selv et barn det fungerte bra på og et som det overhode ikke virket på.)

 

Vi brukte istedet en mild metode (står så vidt nevnt i Nina Misværs bok "Sove hele natten") som gikk ut på å først få henne til å sove med all den "service" hun er vant til (klapping, synging osv). Så kuttet vi ut servicen gradvis, sluttet å klappe, sluttet å synge - bare satt ved siden av sengen, så satt jeg en meter fra sengen uten å se på henne, så en meter til osv. Tilslutt kunne jeg synge to sanger, si god natt og gå ut før hun sovnet fint av seg selv.

 

En periode reiste hun seg opp i sengen mens jeg satt inne i rommet. Da lot jeg bare være å få øyekontakt med henne mens jeg la henne rolig ned i sengen og gikk tilbake til der jeg satt, og da ga hun seg ganske fort med å stå opp i sengen.

 

Det er jo en metode som tar litt tid, man bør bruke noen dager på hvert "steg", men det fungerte veldig fint, og det var helt skrikefritt

[Gjest]

Ikke for å være ekkel nå, men jeg føler denne tråden utvikler seg til alle de andre trådene om dette emnet! Alltid er det noen som forteller om at Ferbermetoden VIRKELIG virker, eller sin versjon av den som funker!

Jeg er veldig glad på deres vegne at dere endte opp med bedre nattesøvn og har det fint nå, men jeg for min del hvertfall vil gjerne høre fra dem som har prøvd noe annet enn Ferber... Men kanskje det er den metoden alle ender opp med til slutt?

Som sagt, ikke ment som kvast, surt, fornærmene eller lignenende!

[Gjest]

7store3små9 i magen

 

Mystisk nick;) Hehe...

 

Embla sovner oppi vår seng dersom jeg sovner. Ingen gråt.

Hun klatrer rundt til hun er sliten og legger seg gjerne på brystkassen min eller armen min når hun er trøtt nok og sliten nok. Avhengig av om jeg sover eller ikke da blir hun enten liggende med meg eller lagt over i egen seng, hvor hun rigger seg til, kanskje klager litt og så sovner søtt.

Etter jeg fikk dette til å gå på skinner så bruker jeg det også litt på dagtid, men kun dersom jeg også skal sove litt. (kan ta litt for lang tid på dagen til at det lønner seg)

Hun sover også både bedre, tyngre og lengre når jeg gjør det på denne måten.

 

[Gjest]

Det var den boken jeg mente anonym, takk!

[Brokade]

Min er 6mnd. Når han var 0-4mnd ca var det ingen problem med legging .. d startet vel i 4-5 mnds alderen ... nesten som separasjonsangst. Så da lot jeg han få den nærheten og tryggheten han trengte.. så ble d bare en fast greie med samsoving og søvnpupp. Nå samsover vi ikke og det går helt problemfritt... men det er utfordring med å få han til å finne søvnen selv.

Min blir også helt hyper i starten når jeg legger han i senga... spreller og herjer villt.

 

Føler det har vært en fin tråd jeg.. med gode svar. Ønsker nemlig å høre hvordan andre får det til... ferbers eller ikke...

[Fire småtroll]

En liten ting først, hvis de sover for lite på dagen er de overtrøtte om kvelden og har mye vanskeligere for å sovne, jeg har latt mine unger sove så mye de vil om dagen til de har vært 2-3år...

 

Her har jeg lært de å sovne selv ved å kjøpe lystett rullgardin så det blir mørkt på soverommet og så har jeg til å begynne med gått med de på armen og bysset til de nesten har sovnet før jeg har lagt de ned, så har jeg lagt de våkne og sitti ved siden av senga og stryki på de til de nesten har sovna og sånn har jeg gradvis vent de til å sovne av seg selv på mørkt soverom. Ingen kveld er lik til å begynne med da, en kveld går det helt smertefritt, en annen må det løftes og bysses mange ganger, men jeg har aldri gått ut av det mørke soverommet med dem, er det natta må de være der. For oss har denne metoden fungert kjempefint, og siden de aldri har blitt tatt med ut av soverommet igjen etter at de har lagt seg, har de aldri (virkelig aldri!) stått opp igjen av seg selv når de ble større heller..

[Jeg vil hete anonym!!!]

Her legger vi babyen skrikende, hikstende i sengen. Låser døra og drar på besøk til naboen. Ofte blir vi borte hele natta. Ikke alltid.

 

Dette var IRONI............

[Gjest]

Så ufattelig morsomt!

Gjett om det var ironi da....

[Brokade]

Jeg har d også helt lystett på soverommet, og leste et sted at d kunne hjelpe å ha på litt lys... så ikke vet jeg...

Men d jeg lurer på er om de gråt mens du bysset og bærte... for det gjør min.. er d ok liksom..? Det er når han skriker jeg tar han ut av rommet..men da må jeg liksom begynne på ny likevel...

(noen her på dib som mente jeg drev barnemishandling når jeg fortsatte å bysse/prøve å legge når han skrek- så er litt sår på akkurat det..)

[moniccen og Stina 14.06.07]

Vi har aldri brukt noen som helst slags METODE

Og jammen har du ungene sovnet likevel.

 

Syns den der skrike-etter-klokka-meotden er helt totalt forkastelig og ubarmhjertig. Aldri brukt, kommer aldri til å bruke.

 

 

[Brokade]

Med metode mener jeg :

Hvordan fikk du barnet til å finne søvnen selv.

[Brokade]

Men får du da til å ha barnevakt... eller at pappaen kan legge henne?

 

Min sovner også uten probl. viss han ligger i senga med meg... men det er jo ikke ønskelig over sikt...

[Fire småtroll]

Jeg hadde et lite nattlys i stikkontakten på vinteren, om sommeren blir det ikke helt mørkt uansett rullgardin, må jo se littegrann så jeg ikke kræsjer i noe der inne

 

Ja, særlig han ene gråt når jeg bysset og bærte, men jeg synes ikke det gjør noe, jeg hadde han i armene mine, vogget hysjet og bysset med hviskestemme.. Han var ikke redd, ikke syk, bare uvillig til å sove. Synes ikke det er barnemishandling jeg! Når han etter en stund sovnet og sov i 8-10 timer er det jo ikke tvil om at han var trøtt heller. Har aldri viket en tomme der jeg, har de lagt seg skal de ikke ut av soverommet igjen. Det har ærlig talt ikke tatt så veldig lang tid å få de til å skjønne det heller, det gjelder bare å være konsekvent. Føler meg absolutt ikke som en dårlig mor fordet, jeg er nok streng i manges øyne, men også en veldig kjærlig, kosete tilstedeværende mor som aldri har latt ungene ligge alene å skrike! Såvidt jeg kan se har ingen av mine unger tatt skade ihvertfall :-)

[Anonym bruker]

jeg tror det er lurt å ha lystett rom helt fra dag 1. De kommer jo fra et lystett sted (livmoren) og med å begynne å ha på lamper i ulike varianter...så skaper man et behov er nå min teori.

[moniccen og Stina 14.06.07]

Det har bare kommet av seg selv etterhvert.

Jeg har sittet hos dem eller med dem, hvis det har vært nødvendig. Eller bare lagt dem ned... Sovnet de så greit, hvis ikke har d vært kos og trøst til de roet seg.

Tonnevis med nærhet og kos og varme er min nøkkel til trygge og tillitsfulle barn, som legger seg greit og ikke er hysteriske

 

Du skriver at han gråter mens du bærer, men vet du hvorfor? Noen få ganger har jeg faktisk opplevd at urolige unger har roet seg når de har fått fred i senga si i noen minutter. De har på en måte blitt overstimulert av "all" kosen Selv de små trenger noen ganger fred og ro rundt seg.

 

Har aldri gått ut av rommet med dem når d var sovetid, hvis d har vært åpenbart at de har vært trette.

Men har sittet mange ganger og hatt ei hånd på ryggen/magen deres, strøket dem over nesen/panna og slikt, og ventet til de sovnet, trygge og glade.

 

Det tar tid, og det er slitsomt innimellom, men jeg mener det lønner seg på sikt, for ungenes psykiske utvikling

 

[Gjest]

Heisann!

Vi har aldri hatt bruk for noen metode, heldige oss, men har fulgt den samme rutinene fra svært tidlig av. Mat først, så stell, gjerne et bad (prøv f.eks å ha oppi calendula sin badeolje som er beroligende hvis de er ekstra oppspilte) ogpå med pysj. Dtte er det ofte pappaen som gjør. Masse kos og rolig stemme. Så¨er det inn i sengen, som kun blir brukt for nattesøvnen, alltid vugge/vogn etterhvert lekegrind på dagtid. Vi har forresten en uro fra fisher price som går rundt og har lyss og forskjellige godnattsanger- svært effektivt! Er de enda ikke helt trøtte så blir de det mens de ligger å ser fasinert på den:-) Vi har aldri vært langt unna og koser og stryker over neserota, småpludrer eller tar opp og bysser etter behov. Min sønn sovnet alltid av seg selv, og la seg i 7-8 tiden fra to måneders alder. Det samme gjør min datter nå og hun er også to måneder gammel.

Jeg tror det lureste er å fra helt tidlig av forsøke å legge for kvelden uten at det siste som skjer er at de får mat. Så klarer de helt fra begynnelsen av å finne søvnen selv. Så kanskje det er verdt å forsøke at en pappa står for leggingen noen dager og at ikke det siste før sengen er mammas pupp- er man alene om det så bytt hvertfall rekkefølgen slik at matingen ikke er det siste. Og bruk gjerne en uro som er litt ok.

Vi har aldri måtte bruke noe av typen Ferber og glad er jeg for det- ikke ford metoden nødvendigvis er så fæl, men fordi det aldri har vært nødvendig.