Barnet i sengen den første tiden?

[preggymama_fødeklar]

Jeg hadde min datter i sengen hele natten det første året og etterhvert la hun seg i egen seng men kom inn til meg etterhvert.

HUn hadde egen dyne og det fungerte veldig bra i forhold til natt ammig, stod aldri opp om natten bare trakk henne inntil meg og jeg var stort sett ikke redd for å legge meg oppå henne.

Jeg fikk høre av jordmor at så lenge jeg ikke røykte, brukte medisiner eller inntok alkohol var det ingen fare for barnet å sove i samme seng som meg.

Jeg anbefaler samsoving på det varmeste, veldig hyggelig å våkne opp om morgenen med to tindrene øyne som ser rett på deg:-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg har faktisk hørt om folk som har ligget i hjel sitt barn, ikke så ofte det skjer, og muligens røyk eller andre ting med inn i bilde, det vet jeg faktisk ikke, men dette har skjedd i Norge (og ikke bare i "historier fra USA").

 

Men når det er sagt så anbefales samsoving i dag, en veninne av meg fødte nettopp og ble sterkt oppfordret til dette.

[bamby]

 

 

Er så heldig fått låne en "babyseng" til å begynne med....til å ha i senga mi...føles litt tryggere siden den har myke kanter rundt...er så søt!

[Gjest]

Når jeg har ammet ungene om natten så har jeg ofte sovnet og da har vi sovet slik til vi våkner, men ikke alle ungene har vært "rolige" sovere og to (av fire) har faktisk foretrukket sin egen seng\vogge, ved siden av min, framfor å sove i sengen vår.

Denne gangen har jeg skaffet meg en ammemadrass. Planlegger ingenting, men ser an ungen. Kanhende vil hun helst ligge ved siden av meg eller kanhende vil hun trives bedre i sin egen seng.

Har også engang opplevd at barnet lå under dynen min og var varm. Etter den opplevelsen fikk den lille et "eget hjørne" i sengen , med egen dyne. Tar ingen risker, men synes det er koselig med samsoving når både mor og barn trives med det.