Søk i nettsamfunnet

Barnefar/samboer har pjuska dattera vår på innsiden av låret her og der, ho er no fylt 2 år. Noko som eg synst er litt upassende. Feks når dei har sitta på sofaen og sett på tv/ oppi senga Han er umulig å kommunisere med og er i en mentalt prosess i å prøve å forlate han pga mange problemer. Men det som held meg tilbake er om det er noko meir bak ditta potensielt. Vil ikkje konfrontere han om det pga han tar ikkje ting bra og at han potensielt skjula slike handlinger bedre om det skulle være av den handling eg frykta Anonymkode: 71f55...08a

Jeg er gift på nytt med en mann med annen kultur enn det jeg selv er vant til her i Norge. Vi har også barn sammen. Han er fantastisk på mange måter men en ting spiser meg opp og det plager meg mer og mer. Jeg har barn fra før som er 20,16,og 12 år gamle. Yngste mann behandler han bra, han er også den av mine barn som har vært mest positiv til min nye mann. De to andre har mer et kjølig forhold til han. Han behandler de ikke dårlig, problemet er at han ikke behandler dem i det hele tatt. Han bryr seg ikke. Jeg mener det er min mann som er den voksne parten som må gjøre størst innsats her. Det er nå slik at eldstemann er flyttet hjemmefra og har fått seg samboer men når han er på besøk så tar ingen av de initiativ til å snakke sammen. Min mann mener at problemet ligger hos min sønn og at han er rar, mens jeg mener at min mann kan prøve hardere. Om min sønn kommer hjem og ikke sier hei først så mener jeg at det ikke burde være vanskelig for min mann å gi et smil og si hei, hvordan går det ? og invitere til en liten samtale. Min sønn har alltid vært veldig sjenert og det var vanskelig for han når min mann flyttet inn å ta del i samtaler. Min mann mener han har prøvd men helt ærlig så er jeg oppgitt og frustrert over hvor lite han faktisk har prøvd. Jeg blir kjempe lei meg når min mann gjør narr av mine barn. Han sier han er glad i mine foreldre men barna mine står meg nærmere men han bryr seg ikke. Min datter bor mest hjemme hos sin far men når hun er på besøk så er det det samme som med hennes bror. de prater ikke sammen. vi kan ha middag og min mann kan helle oppi drikke i mitt glass og hans egent men ikke til min datter. Er det normalt? For meg så er det ikke det og jeg kjenner jeg blir lei meg. Han sier også at han ikke prater under middagen for de prater ikke til han. Men de er tenåringer man må gjerne dra litt ut av dem for å få svar og vise interesse. De hadde et ok forhold etter et par år som ble ødelagt på sekunder. Min mann « ertet» henne og skulle vise hvordan hun gjorde trening feil til min yngste sønn. Han leste ikke kroppsspråket hennes, at dette tok hun ikke som en spøk og selv etter at jeg ga han beskjed om at stopp med det der 3 ganger dette er ikke morsomt så fortsatte han, noe som resulterte i at hun sa -jeg kan ikke vente til den dagen dere skiller dere. Dette gjorde min mann sur og sint og etter det så prater han ikke med henne noe særlig og legger all skyld på henne. Min datter kan være ekstrem hormonell og ha humørsvingninger noe som ikke hjelper på. Og ja det er slitsomt men det er slitsomt å stå i mellom dette også. Jeg blir så lei meg for når vi er med venner sine barn så er han superhyggelig med de og gir klemmer og viser en flott side av seg selv men med mine barn gidder han ikke gi de samme energi. Han forstår ikke når jeg sier at han er den voksne som ikke burde gi opp men hele tiden burde prøve men nei han mener hvorfor skal han det? Når de ikke prøver. selv så er jeg super hyggelig når hans nærmeste familie kommer og er flere måneder på besøk og prøver å ta initiativ selv om vi ikke kan samme språk. Han er min sjelevenn, mitt livs kjærlighet men jeg merker at jeg mister respekt for min mann hver gang jeg oppfatter han som frekk eller lite interessert i mine barn. Anonymkode: 0d73e...a4a

Hei. Jeg bor sammen med samboer og stesønn på 20 år i felles bolig (samboer og jeg betaler likt ) Stesønnen min bor gratis og betaler heller ikke for maten som vi har avtalt på forhånd fordi våre 3 andre barn ( 1 stedatter og 2 egne sønner ) også har hatt denne goden for å kunne spare opp penger til bolig. Forskjellen er at de 3 andre har bestandig bidratt med tjenester i hjemmet, noe stesønnen min ikke gjør. For tiden er han også arbeidsledig ( ni uker nå ) og sitter stort sett hjemme og gamer. Han tok fagbrev nå i våres, men vil ikke jobbe i det yrket, han fikk også tilbud om en stilling som telefonselger, men takket nei til den også selv om målet nå er å bli selger. Han går hjemme hele dagen, men selv det å tømme oppvaskmaskinen blir en litt for stor oppgave tydeligvis. Han skal komme til ferdig middag og klarer å sette inn i oppvaskmaskinen når den er tom, men mer enn det bidrar han ikke med. Jeg har sagt ifra om min frustrasjon til min samboer som kun svarer med at hva gjør du her da? Dette brukes som en unnskyldning fordi hun vet veldig godt at oppførselen til sønnen ikke er ok. for jeg gjør oppgaver i huset som andre gjør i andre hjem. Jeg klipper gresset, måker snø, støsuger, tømmer oppvaskmaskin, lager middag osv, osv. I tillegg er han så godt som samboer med kjæresten sin, men der skal det sies at de er mest hos henne. Likevel er de hos oss stort sett hver eneste helg og det synes jeg begynner å bli slitsomt etterhvert. Jeg har nå nådd ett punkt hvor jeg ikke orker å bo under disse forholdene lenger og jeg ønsker egentlig bare feedback på hva andre tenker om situasjonen. Flere jeg har snakket med sier at jeg må jo bare si ifra siden det er mitt hjem også, men jeg synes dette er vanskelig fordi jeg føler moren tar sønnens parti uansett hva jeg måtte mene. Til opplysning kan det også informeres om at vi gjorde en avtale om at han skulle bidra med å klippe gress, måke snø og andre oppgaver før vi flyttet til bostedet vi bor på nå, noe som bare har blitt ignorert fullstendig. Blir han bedt om å gjøre en tjeneste har han enten migrene, vondt i halsen eller en annen dårlig unnskyldning. Jeg er så frustrert nå at jeg trolig velger å flytte og det synes jeg er utrolig trist. Hva tenker dere om dette og har dere noen gode tips på hvordan jeg skal nå frem til moren som faktisk tar alle unnskyldningene for god fisk selv om alle andre skjønner det er blank løgn? Anonymkode: 7fb7e...151