Search the Community

Hei! Jeg er 20 år og har hatt syyykt lyst på unge siden jeg var 15, og nå mer en noensinne, jeg og min forlovede har vært sammen i 4 år og har begynt å prate om å få unge, begge har bil uten gjeld, vi har kjøpt leilighet og ligger veldig bra ann økonomisk og føler oss egentlig veldig klare begge 2 for å få unge, MEN, jeg skal begynne på studie til høsten og planen er da egt å begynne på studiene før vi prøver også se om vi tror det går med tankepå vanskelighetsgraden på studiene osv. Men så har vi også bare lurt på om vi kanskje bare skal kjøre på nå. Så mitt spørsmål til dere er, er det noen som har lignans erfaring, og er det dumpt å ha unge imens man går på skole? (Vi vil helst ha unge tidlig i livet også, er dette dumpt?) Anonymkode: bdb0d...a70

Mine barn bor delt hos meg og far, 2 uker av gangen. De får selvfølgelig treffe den andre forelderen når de "bor" hos den andre. Men så er det det med helgene da. Hvor streng kan/bør man være? Jeg tenker da på om de bare kan komme og gå som de vil der de ikke bor den perioden. Jeg(mor) vil gjerne ha de hos meg mest mulig men har også begynt å legge planer de helgene de ikke er hos meg, som blant annet invitere venner, reise bort, jobbe ekstra(det kan jeg jo gjøre likevel da de er store nok til å klare seg selv) eller bare det å nyte litt tid alene. Enda har jeg ikke kjæreste men når det evt. skjer ønsker jeg jo ikke at de bare skal komme/være her. Er det stygt gjort av meg å si at det må avtales om de skal være her de ukene, særlig helg, de egentlig er hos far? de er godt opp i tenårene begge 2. Vil jo ikke at de skal føle seg uvelkommen heller. Ja, bruddet er ganske nytt så ikke helt inne i alle nye rutiner enda.

Nå som alle sitter på isolat hjemme hos seg selv er det fint å kunne møte venner gjennom Playstation-spill. Sønnen vår har spilt Fortnite en tid, med 4-5 kompiser som ofte møtes online. Men, nå blir han sparket ut gang på gang, av samme 'venn'. Han er fryktelig lei seg, men vil (selvsagt..) ikke at vi blander oss inn i dette og involverer andre voksne, av frykt for hva de andre vennene skal mene om det. Hva ville du gjort? La dem håndtere det selv? Snakke med foreldrene til alle i gruppen? Snakke med denne vennen direkte? Jeg synes det er veldig vanskelig, og blir glad for gode råd :-) Anonymkode: 3198b...5d0

Med så unge barn hadde jeg nok snakket med foreldrene til de andre. Skjønt det er 12 årsgrense på fortnite. Så hva gjør sønnen din på det spillet allerede som 9 åring? Anonymkode: e5984...76a

En familie som har flyttet til Norge og har bodd her i la oss si 10 år velger å flytte tilbake til hjemlandet (i EU). Det eldste barnet går på ungdomskolen og ønsker ikke å flytte. Har det barnet rett på skoleplass i Norge hvis det blir igjen? Hva med barnetrygd? Medlemskap i folketrygden? Rett til videre utdanning? Noen som vet hvilke rettigheter barn som ikke er norske statsborgere har hvis foreldrene flytter ut av landet? Anonymkode: 9f9a9...889

etter mye styr på skolen, der foreldrene har fått innsyn i deler via lærer og ledelse, og enda mer gjennom barna selv kjenner jeg at jeg blir matt av "systemet" som i dag virker å være allment brukt for å håndtere problematferd. jeg har flere barn i stor-skolen (5-7.kl) og vi har "åpen dør policy" hjemme, der alle våre barns venner er velkommen og at vi skal ha et åpent og trygt hjem både for egne barn og andre. når barna har besøk her forsøker vi til en viss grad å involvere oss litt i samtale, og dette har bygget ganske god tillit i forhold til de som er her oftest. vi snakker ofte om skolemiljøet, da dette er ganske problematisk til tider, med en forholdsvis stor andel barn med store atferdsvansker i tillegg til barn med andre individuelle behov. dette er et relativt lite sted, så barna på skolen henger ofte sammen etter skoletid også, så problemene flyter ofte over i fritiden rent relasjonsmessig. og jeg kjenner at jeg har problemer med å bare høre på alt det hårreisende barna foreteller omideres og personalet sitt fysiske og psykologiske arbeidsmiljø. det kommer frem at barn, spesiellt gutter, får gjøre akkurat som det passer seg, de kan reise seg å gå i fra timen, eller lage stor-styr i klasserommet, kaste stoler, slå lærere og andre barn, hiver bøker,tenner på div, kaller hverandre stygge ting, truer hverandre direkte og via sosiale medier (har sett dette svart på hvitt selv) slå ned andre sine matbokser, sloss til blods med bare nevene, og vandre fritt på gangen og herje som de selv ønsker. dette fører selvfølgelig til mye hærverk, der jakker og yttertøy blir revet ned, ødelagt og kastet i do, de har fylt skoene med vann, rasert inventar og har tydeligvis ingen tilsyn eller grenser. barna føler seg veldig utrygge, og vet at de voksne ikke kan gjøre noe, de får ikke lov å fysisk fjerne to barn som sloss med bare nevene, men må da heller evakuere de andre fra klasserommet. dette er ikke barn med tunge diagnoser, de har ikke slike atferdsproblemer og blir skjermet ved behov. det er et veldig hardt miljø mellom disse guttene, der ingenting får konsekvenser hverken på skole eller hjemme, og dette ødelegger så vanvittig mye for de som faktisk oppfører seg og gjør det de skal. jeg har selv tatt kontakt med foreldrene det gjaldt i forhold til truslene på sosiale medier, og ble da møtt med "haha, de barna altså! de begynner tidlig" eller "min gjør aldri noe galt" eller "hva skal jeg liksom gjøre med dette?" jeg er egentlig sjokkert hvor lite interessert de er i å gi sine egne barn gode oppvekstvilkår, voksenveiledning og normale grenser. "han er jo ikke sånn hjemme" - riktig, for der er det ingen som krever noe av han 🤦‍♀️ og om PPT og spesialisthelsetjenesten går ut og seriøst foreslår å premiere disse gutene for normal oppførsel, eller for å ikke drive med uønsker atferd, kan jeg ikke helt se hva de tenker i det lange løp. å gi en tyggis til en drittunge fordi han skal sitte stille og holde kjeft i klasserommet, når det sitter 13 andre som må gjøre dette dag inn og dag ut uoppfordret og upremiert?! (de 4 andre er sannsynligvis i gangen og stapper varmovnen full av hansker...) dette er å forsøke å slokke branner, men har disse barna så stor rett til å ødelegge så mye for alle de som faktisk er der for å lære? Jeg er ikke for premiering av normal atferd, og jeg er absolutt for konsekvenser og det å sette normale aldersadekvate forventnigner til friske og oppegående barn! dette er ikke et tilfredsstillende læremiljø, og hva tenker foreldrene som er så slække at de forventer at skolen som er en opplæringsinstitusjon ikke en oppdrager/psykiatrisk behandlig/oppbevaringsinstitusjon, når de ikke bryr seg om hva barna deres bedriver tida si med? Å SÅ på siden, legger de samme foreldrene ut "stopp mobbing / aksepter annerledeshet / la barna utvikle sitt eget individ "-jall på facebook og insta... 🤢🖕 sorry, begeret ble fort fullt i dag... men hva kan vi foreldre som ønsker en endring på dette faktisk gjøre? og er det bare her dette er akseptert? lærerene er maktesløse fordi barna er noen utspekulerte drittunger som tror de er uovervinnelige og urørbare (noe de faktisk er i dagens lovverk, i forhold til"krenking" tvang, og fysisk håndtering) det må kunne gå an å fysisk tvinge et krakilsk og voldelig barn ut av et klasserom der det blandt annet oppholder seg barn som er traumatisert av familievold, autistiske eller med andre vansker for å distansere seg fra slike opptrinn?! Anonymkode: 1c936...eb3

Noen sol vet? Anonymkode: 524cb...f1d