singelmamma....

[Anonym bruker]

synes du er tøff, må bare si det først. så til spørsmålet mitt. får du mange komentarer på at du er alene m tre, og ulik far? jeg har bare en, men "alle" skal diskutere dette med meg, ha en mening eller kommentere. litt lei, og da kan jeg ikke forestille meg hvordan det er å ha to til!

[Singelmamma og banden]

Nei jeg får ikke mange kommentarer og spørsmål om det. Folk er ganske tolerante i bygda her, og her er andre i området i samme situasjon, så noen har allerede pløyd åkeren ;-) Om du skjønner. Har hørt at enkelte få nevner en og annen kommentar til andre, og ikke til meg da. Men jeg er heldigvis ikke av dem som bryr meg om snakk. Og de få ganger jeg får spm svarer jeg slik de ikke forventer, som eks at jeg ble glad da jeg ventet nr tre, og at vi klarer oss fint og vi har det bra og at jeg ikke skulle ønske det annerledes etc. Jeg gir som regel folk hakeslepp, så slipper jeg å diskutere det med folk jeg ikke kjenner... ;-) Og siden jeg har jobb etc og ca ikke mottar trygd har jeg ikke snylterstempelet heller. Andre som er i forhold benyttare familie og venner mye mer til barnevakt enn meg, og jeg klarer meg selv. Slik har det alltid vært, og det gjør nok ting noe enklere for meg, for jeg blir ikke rakket ned på.

[Anonym bruker]

du er herved mitt nye forbildet! prøver å ikke ta meg nær av ting, men føler jeg må forsvare hvorfor jeg ble alene hele tiden, og det er slitsomt. ikke like tolerante folk her i bygda mi, for ikke å snakke om familien.

[Singelmamma og banden]

Skjønner jo litt hva du mener med det der, jeg fikk spm fra moren min og en annen om jeg ikke vurderte abort da jeg ventet nr tre. Svaret mitt var: "Nei, jeg ble glad!" Det var nok til å slippe flere spm. Det var forsåvidt et ærlig svar, jeg var mest fortvilt med nr en, men da visste jeg ikke hva jeg gikk til. Jeg fikk litt hetta da nr to meldte seg, men med nr tre følte jeg bare glede. Jeg føler meg utrolig heldig som har tre friske og herlige jenter, jeg kjenner folk med syke barn, handicappede barn, og jeg vet om folk som har mistet babyene sine eller ikke kan få barn. Jeg klager ikke! Jeg er den heldigste på jord fordi jeg har nettopp mine tre jenter ;-) Og tross alt, man er ikke mindre glad i barna sine eller mindre stolt fordi man er alene! Og de som mener du ikke har rett til å være lykkelig kan gå og grave seg ned!

 

Min erfaring er at man kan ikke styre livet sitt 100%. Vi fødes med en eneste sikkerhet, og det er at vi alle en gang skal dø. Selv de frommeste kan ende opp som enslig forsørger, og det finnes mye verre ting å være enn det. Jeg er nesten ferdig med 6 års høyere utdannelse (3 permisjoner underveis, pluss at jeg nå har forlenget perm pga jobb), og jeg skulle aldri ha barn. Jada, se hvordan det gikk! Livet kan innimellom ta en uventet omvei, men til syvende og sist så kommer man som regel dit man vil (selv om man kanskje planla en annen vei), med eller uten barn ;-)

 

Hm, jeg datt visst litt ut, men shit au... Hev hodet og vær stolt av den jobben du gjør, med eller uten mann! Vi gjør tross alt den viktigste jobben i verden, vi oppdrar neste generasjon!