når far ikke vil ha kontakt

[Anonym bruker]

jeg hadde en one night stand med en fyr,så skjedde d jo. jeg ble gravid. han sier at d ikke er han sitt barn så han skal ta en test. men han har sagt hvis den blir positiv skal han ikke ha noe med barnet å gjøre. hva ville dere ha gjort da? bare godtatt d? barnet har jo rett til å vite hvem som er far sin når han blir såpass stor. er jo en stund til da,og foreldre har jo rett til å vite at de har et barnebarn. eller hva mener dere? jeg går å tenker på d hver dag,så håper dere kan gi meg noen gode råd.

[Anonym bruker]

veeeel... enig i at barnet budre vite hvem faren er. men hvis han overhodet ikke ønsker kontakt, hadde jeg ikke ført han opp, men skrevet far ukjent. jeg skulle ønske jeg hadde gjort det (var jo i ett forhold da men...) i mitt tilfelle er faren ustabil og bestemmer seg og ombestemmer seg for det samme hele tiden. en uke vil han stille opp, neste uke kommer han ikke, så vil han ha 50\50 også vil han ikke se ungen på 2 mnd. er ikke mulig å forholde seg til, skulle ønske han var helt ute av bildet, men han har dessverre alle rettigheter som far, selv om han ikke trenger å følge opp en dritt, noengang..

[Anonym bruker]

jeg tror ikke han her kommer til å kreve noe. hørtes ihvertfall sånn ut på han,men man vet jo aldri. plutselig ombestemmer de seg.

[Singelmamma og banden]

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg HI, med nr to. Testen viste at barnet var hans, og han betaler et lite bidrag som vi er blitt enige om. Han ønsker fremdeles ikke kontakt og jenta er nå 3 år. Han har aldri sett henne, og foreldrene hans vet ikke at ho eksisterer. Det var hans valg, og jeg har valgt å respektere dette. Et barn har rett til å vite hvem faren er, og det står jeg på, men å ha en på papiret er ikke det riktige i alle situasjoner. Alle mine tre har det, men av og til skulle jeg ønske de ikke hadde det, det hadde gjort enkelte ting enklere. Men som jeg sa er det deres rett, hvis man vet det. Bare send meg en pm om du ønsker litt kontakt og min historie og tanker vedr dette temaet :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar. jeg føler nesten at d bare er meg som har d sånn,men vet jo at d er andre også, d skal ikke være lett med de mannfolka,men jeg sjønner ikke at de klare å la vær å late som de har et barn når de vet d. vi bor jo i samme by og han bor 10 min unna meg,så sjansen er jo ganske stor for at han treffer på oss også..

[camilla^]

Jeg kunne kommet i samme situasjon som deg om min ex mann ikke ombestemte seg en gang ute i svangerskapet. Som jeg sa til han da når han ikke ville ha noe å gjøre med ungen: jeg kommer til å fortelle dine foreldre det så får de avgjøre om de vil bli kjent med sitt barnebarn å gjøre. Om du ikke vil ha noe med barnet å gjøre, så er det ditt valg. Barnebarn valget må dine foreldre gjøre.

 

Jeg synes ikke en skal presse noe på noen som ikke ønsker det. Når de vet at de har blitt far og ikke ønsker kontakt syns jeg forsåvidt det er greit. Da har en noe å forholde seg til. Ombestemmer de seg siden og ønsker å ha kontakt med sitt barn er det en positiv overraskelse.

Presser en på noen som ikke ønsker å ha kontakt med barnet, og de gir litt etter bare for maset ens tror jeg en får mange sorger etterhvert. Irritasjon over at han ikke passer ungen så mye som en ønsker og håper. Ikke er like opptatt over hvordan ungen har det som en selv. De lover ting de ikke holder osv.

 

Jeg fortalte mine ex svigeforeldre at de skulle få barnebarn. (meg og min ex var ikke sammen en periode for han ville ikke ha barn. bla bla bla... men vi bodde sammen noen år og fikk en datter til. tar ikke alt nå) de var veldig glade for at jeg sa ifra, og de gledet seg veldig til de skulle bli besteforeldre. For dem hadde det ikke så mye å si om dere sønn ikke ville ha kontakt med barnet. De var like mye besteforeldre.

[Anonym bruker]

Om jeg var deg, ville jeg bare godtatt det. Mest for å ikke ha noe forventninger av han. Men når han har fått tid til å tenke litt og samlet seg litt, så kanskje han vil ombestemme seg. Men den tid kommer. Og det er blir jo en stund før barnet vil spør etter pappaen sin. Og mye kan skje iløpet av den tiden.

 

 

[♡Maria18&Snuppa♡]

er i samma situasjon som deg bare at jeg var sammen med barnefaren en stund da...

dette er trist:(

[Kosel]

jeg og bf fant ut at vi ventet barn etter at jeg hadde flyttet tilbake til østlandet og dermed bodde på andre kanten av landet... vanskelig situasjon - og han har syntes det har vært veldig vanskelig å føle den helt store tilknyttningen til oss gjennom sv.skapet. da vi bodde så langt unna, så han fikk liksom aldri være med å kjenne spark, se ast magen vokste osv. jeg jobbet konstant for å opparbeide meg rett til permisjonspenger - og at dette skulle utgjøre nok til at vi klarer oss, og han studerer, så det har ikke bare vært enkelt å skulle få det til å klaffe besøksmessig i sv.skapet heller. Pga dette har han vært veldig usikker på hva han ønsker videre fremover nå... Jeg vet at han stiller opp økonomisk, og han spør stadig åssen vi begge har det og hva vi har gjort i dag, så ejg er veldig glad for at vi hvertfall er gode venner og kan kommunisere godt sammen.

Jeg sa også fra i begynnelsen når vi oppdaget graviditeten at jeg ikke forventet noe fra ham og at jeg ikke skulle presse ham inn i noe han ikke ville. at dette var et valg han måtte ta selv, men at han var hjertlig velkommen til å komme på besøk når som helst, overnatte for å være sammen med sønnen sin osv. og om han ikke ønsket noe kontakt så var det hans valg (tap...)

Sa også ifra at barnet og foreldrene hans har rett til å vite om hverandre og ha kontakt selv om han ikke måtte ønske det - så hvis han ikke fortalte til de selv at de skulle bli besteforeldre innen gullungen var født, så ville jeg komme til å ringe de. Så fikk de velge for sin egen del om de vil ha kontakt med oss.

Fordi han har vært bortreist har han ikke truffet sønnen vår enda. (17dager) men vi planlegger nå et treff- først en dag for bare oss tre, men også da at vi inviterer hans foreldre og mine foreldre på grilling eller no ( med det flotte sommerværet er jo det litt farlig å planlegge uteakiviteter...) for at vi alle skal bli litt bedre kjent. Jeg har bare truffet moren og broren hans og han har truffet pappa- men det er over to år siden...så det begynner jo bli en stund siden...

 

syntes det ville vært veldig trist om han skulle bestemme seg for absolutt å ikke ha noe kontakt. for hans og vå sønns del. I hvertfall siden situasjonen vår er slik den er.

Hadde han vært en drittsekk så hadde det vært like greit. Ungene våre fortjener sunne og gode forbilder! - er ikke bra for ungene våre med masse usikkerhet og gubbemennesker som valser inn og ut som det passer dem.

[Kosel]

oi...dette ble langt... hehe