Ang smerter og fødsel...

[Gjest]

I den andre tråden her er det mange som sier de syntes fødselen var helt jævlig smertefull, men at man glemmer smertene etterhvert!

 

For min del så synes jeg minnene fra fødselen bare blir værre og værre. Og jeg tenker mer og mer på det. Har nok ikke så lett for å fordøye dette,

 

Er det flere som har det sånn? eller har alle glemt hvor jævlig det var?

[FuriLaks]

Huff. Høres jo kjipt ut. Jeg var skremt til vanvidd etterpå, men det er faktisk glemt. Helt utrolig. Tenker t.o.m at jeg skal klare det uten epidural neste gang. Syk i hodet;)

 

Har du fått bearbeidet fødselen ordentlig? Kanskje det er det som skal til...?

[Gjest]

Går igjennom fødselen oppe i hodet mitt stadig vekk. Er mye som virker fjernt og som jeg ikke har fått med meg og jeg har mistet litt tidsperspektiv. Vet ikke hvor lenge jeg hadde det vondt og hvor lenge med pressrier osv. Har litt vanskligheter med å sette sammen puslespillet.

Var mye greier der. Uspiselig Jordmor, epidural som sklei ut, kjeft for at jeg ikke lå stille, totalruptur, rett på operasjon etterpå osv.

 

men det er jo mange som har fødsler som ikke er helt A4, men det virker som om de fleste glemmer det ganske fort...

[FuriLaks]

Det er så vanvittig synd at man skal få uspiselige folk rundt seg når man skal føde! DE av alle burde vite hvor sårbar man er i den situasjonen, hvor viktig det er at man får støtte, støtte, støtte!

 

Skjønner deg veldig godt jeg, du har tydeligvis hatt en traumatisk opplevelse som du ikke har kommet deg over. Hmm.Går det an å bare godta det? Og tenke at hvis det blir en neste gang, så vil det med stor sannsynlighet bli en mye bedre opplevelse?

 

Skulle gjerne ha snakket med en av de som var under fødselen(kjæresten husker ikke så mye han heller), gått igjennom den skikkelig, men det er vel for sent nå. Jeg er så gal at jeg kunne tenke meg at en evt neste fødsel blir filmet, sånn at jeg kan SE hele forløpet selv etterpå. Kjæresten bare rister på hodet av det da...

[Gjest]

Jeg har heldigvis blitt lovet KS neste gang, så slipper å bekymre meg for den biten da;-)

Skulle ønske jeg hadde alt på film jeg også. Sambo filmet litt under fødselen og den filmen har jeg sikkert sett 40 ganger;-)

Men skulle gjerne ha hatt hele, tror det hadde vært lettere å legge det bak seg da!

[m@rie82]

hvordan vi opplever smerter og takler det er jo helt forskjellig. og alle fødsler er og oppleves veldig forskjellig. det høres ut som at du har hatt en veldig tøff og komplisert fødsel, som har satt skikkelig spor.

 

selv tenker jeg også ofte på min siste fødsel. det var 5 år siden min første, og jeg hadde (HELT ærlig) glemt smertene. utover i fødselen min tenkte jeg hele tiden: "ånei! det var SÅNN det var!!!!!" og "HJELP!!". jeg var også helt sikker på at jeg aldri skal gjøre dette igjen. dette er nå 4,5 mnd siden og jeg har fremdeles følelsen av smertene i kroppen. jeg har ikke klart å glemme det helt enda, slik jeg gjorde da jeg fikk min første. da glemte jeg jo smertene bare noen uker etterpå...

begge mine fødsler har vært veldig langdryge og nå som jeg har fått "gjennoppfrisket hukommelsen" (om det går an å si det sånn da... hehe...), så kommer jeg nok til å tenke meg nøye om før vi setter i gang og prøver på en evt 3. mann...

 

selv om jeg har hatt laaaaange fødsler, tror jeg at jeg har hatt fine fødsler, ikke noe spesielt dramatiske. men jeg har erfart at jeg husker mer og har fått med meg mer under min 2. fødsel enn den første. jeg fikk også komplikasjoner etter min andre fødsel, noe som har gitt meg en liten støkk... men det har ikke gjort at jeg utelukker en evt nr 3. jeg har heldigvis hatt en god støtte hos min mann. (han vil ha en til, men vil ikke være med på flere fødsler...)

 

jeg tror at med tiden vil jeg glemme smertene mer og mer. håper at du også kommer videre og klarer å bearbeide den smertefulle opplevelsen (og tiden etter, for det er jo ikke alltid bare bare).

ønsker deg masse lykke til videre!! *klem*

[Mynona]

Tittimor, dette kunne nesten vært skrevet av meg. Jeg greier ikke helt ta igjen smertene heldigvis, men tenker fremdeles mye på fødselen. Spesielt hvis jeg vet jeg skal treffe venninner, eller andre gravide feks hvor jeg vet at det blir snakket om. Da ligger jeg halve natten og kverner på det. Jeg har stort behov for å snakke om det, men når jeg prøver greier jeg aldri få med meg alt som skjedde for det var så mye, og så blir det helt usammenhengende. Har min beste venninne som jeg øser ut alt på, og hun får stadig høre nye ting=) Det kommer litt etter litt liksom. Nei, jeg har ikke glemt hvor forferdelig det var i det hele tatt.

 

Men samtidig så er jeg ikke i tvil om at det var verdt det. Jeg tenker, det var jo bare et par dager av et helt liv, og jeg har jo verdens nydeligste gull.

[saInBa]

Godt ikke bare jeg som tenker på fødselen enda..Gullet er snart 7mnd,men jeg ligger enda på kveldene og tenker igjennom fødselen,hadde en grei og forhåndsvis rask fødsel,men aaargg så utrolig intens og uholdbar smerte!Er totalt avskremt og kan ikke se for meg å føde igjen!Men for all del det var jo absolutt verd slitet..men ser ikke for meg å gjøre det en gang til;)Har ei venninne som venter om et par uker å jeg må virkelig holde meg i skinnet for å ikke skremme livet av henne!