Noen som har gått sykepleien og samtidig hatt små barn??

[apollo71 - har fått gutt]

Jeg har lyst å ta sykepleier utdanning til neste år og vil spørre noen som har tatt utdanning og samtidig hatt små barn.

 

Til neste skoleår så har jeg to barn som går i 1 og 2 klasse + en liten gutt på 1 år som jeg håper at jeg skal få dagmamma til.

 

Noen som kan fortelle sin utdanningshistorie og gi gode tips på hva jeg må være forberedt på? Positivt og negativt :-)

 

 

Thank you :-)

[Gull nr.5]

Hei, hei Apollo71! Jeg har tatt sykepleien med 3 små barn. Fikk 3.mann mens jeg gikk på skolen. Syntes faktisk dette gikk kjempefint,en må bare være innstilt på at det blir mye hard jobbing, men at det går så fint når en er motivert for det=)Begynte på Sykepleien når de to største mine var 6 og 1 år. Gikk det første året og ble så gravid da jeg skulle begynne på 2.året. 2.året var mye praksis og pga bekkenløsning valgte jeg å ta et friår.Fikk baby i august og startet derfor på 2.året august etterpå.

Det du må være forberedt på er at det i perioder er mye praksis og eksamener/oppgaver samtidig. Dette syntes jeg var slitsomt! Et godt tips er å lese jevnt og trutt, ikke ta skippertak før eksamener. ( Dette hadde jeg en tendens til, og det er ikke å anbefale).Start en kollokviegruppe/studiegruppe med andre studenter som er motivert for å få til bra resultater.

Jeg tok utdanningen på fulltid og har ikke angret en dag!!Du får så mye igjen for denne utdanningen, et yrke med så mange valgmuligheter og garantert at du får jobb etter endt utdanning. Selv om det til tider var hard jobbing og veien fram virket lang og kronglete, går 3 år utrolig fort.

 

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre=)

[happybirthday]

Jeg tok sykepleien da var aleneforsørger for en gutt på 2,5 år. Måtte flytte for å få tatt utdanningen, så flyttet fra alt avlastningsnettverket mitt. Gikk forsåvidt greit, men klarte ikke å være så disiplinert med lesingen som jeg hadde planlagt. Men dette skyldtes også mye samarbeidsproblemer med barnefar, slik at dette tok mye energi. I tillegg så ble gutten svært urolig om av den samværsordningen vi hadde, men som var klin umulig å få endret pga at barnefaren nektet og det virket som han hadde satt seg som mål å gjøre livet vårt vanskeligst mulig. Så etter endt samvær, tok det gjerne mange dager med urolighet om kveldene før gutten roet seg - kvelder jeg egentlig hadde satt av til studier, men som jeg selvsagt måtte bruke på å roe gutten istedet.

 

Men jeg hadde en fordel og som jeg tror du også har. Jeg var 25 år da startet sykepleien og hadde fått en del livserfaring på godt og ondt. I tillegg så hadde jeg det som het naturfaglinja med fordypning i biologi og kjemi, samt biokjemi på gymnaset fra før av. Alt dette gjorde at det både anatomi, fysiologi, biokjemi og patologi ble mye enklere, da det er mange som syns dette er den tyngste delen. Når det gjelder sykepleiefaget, er det om jeg får si det slik - veldig myyyeee bla - bla -bla, dvs satt på spissen: vedlig mye er selvfølgelig, særlig for de som har erfart en del i livet. Nå skal legges til at jeg er såpass gammel at jeg tilhørte et av de siste kullene som gjennomførte sykepleien på gammelt tradisjonelt forelesningsvis. Ikke slik som jeg tror alle sykepleiehøgskolene har nå med PBL. Om det vil jeg bare si at PBL kan sikkert egne seg bra på de rent sykepleiefaglige fagene. Men overhode ikke når det gjelder anatomi, fysiologi og patologi. Min erfaring etter å ha hatt flere studenter ute i praksis, er at PBL gjør at enkelte er helt uvitende om viktige ting innenfor realfagene.

[Northernlights]

Jeg gikk sykepleien som 4-barnsmamma, men fullførte dessverre kun det første året (pga flytting til USA).

 

Det gikk faktisk kjempefint,men er et puslespill å få til mht barnevakt osv. Jeg hadde min egen mor som dagmamma til minstejenta,og var på skolen mens de andre var på skolen. Gikk formiddagen første halve året,og ettermiddagen neste halvåret.

Jeg var alenemor den gangen,og studerte om kvelden etter at ungene var i seng.

 

Man er så inneforstått med at det SKAL gå bra,m at det gjør det.

=)

[apollo71 - har fått gutt]

Tusen takk for svar :-)

 

Dette høres nå lovende ut. Jeg er ikke noe skole geni og regner med at jeg må jobbe hardt for å klare å gjennomføre studiene. Jeg er snart 36 år og har godt med livserfaring og jobberfaring som sikkert vil komme godt med når jeg tar fatt på studiene. Jeg har også en mann som støtter meg og er flink til å ta sin del av arbeidet hjemme :-)

 

Det som jeg er mest redd for er hvordan vi skal klare det økonomisk? Har vært inne på lånekassen og tatt beregninger og vil få litt i stipend og lån. Har også faste helger som jeg jobber på et sykehjem som jeg håper å klare å beholde.

 

Ja ja det er et helt år til ennå så jeg har god tid til å forberede meg :-)

[Nurse80]

Hei! Tatt sykepleien med gutt på 1 år, alenemor og det gikk bra! Flere som hadde barn, både 2 og 3. Det var egentlig vi med barn som gjorde det best, mer seriøse og mindre festing på oss!