"Blitt sviktet"

[Gjest]

Må få ut litt følelser. Trudde eg hadde møtt drømmemannen, for min del var han vel det. Men det gjekk skeis, p.g.a. ei han hadde sterke kjensler for ein del år tilbake tok kontakt med han igjen for ei knapp veke siden. Og da kom kjenslene tilbake, og han måtte finne ut av ting. Han var tvilsom til at dei blei sammen, men kan jo vere noko han seier for å gi meg eit lite håp. Og som han sa hadde han sterke kjensler for meg, så var ikkje lett for han, som han sa. Men som eg sa til han trengte han ikkje komme tilbake om ting ikkje fungerte. Men det som er verst er at han sa dagen før i telefonen at han savnet meg og elsker meg. Og at han ville fortsette det vi hadde, da eg spurte han om det. Og han har skrive så mykje fint, om at han forguder meg og kan sjå for seg eit liv med meg. Er det som sårer mest. Eg viste han hadde noko å fortelle meg, for han hadde vert litt stille, men trudde det var andre ting, siden han er separert for litt siden. Går jo bra så lenge man ikkje tenker på han, og heldigvis har eg ikkje kjent han så lenge. Men vi hadde den perfekte date, men er vanskeleg å hamle opp med tidligere flammer når dei tek kontakt igjen. Dessverre.

 

Men er no mange fisker i vatnet, men ikkje akkurat dei man vil ha, ennå ihvertfall. så no gir eg opp mannfolk for ei stund.

[3 blå]

Det du må vuderer er om du virkelig orker å være sammen med en fyr som dumper deg så fort x-en ringer... Det høres litt merkelig ut i mine øre synes jeg. Hvis han sa dagen før at han elsket deg så kan han jo ikke ha ment det 100%, for da hadde han ikke "bytta deg ut" så fort.

 

Det er selvfølgelig veldig vondt for deg nå, og jeg mener ikke at du aldri skal ta han tilbake hvis han plutselig skifter mening. Hvis det skulle skje, så ber jeg deg om å være litt på vakt. Kjærlighet gjør blind vettu, og det kan ofte være vanskelig å innse ting som andre påpeker. Ønsker deg uansett lykke til, enten med denne mannen eller en annen drømmemann som helt sikkert dukker opp på din vei

[Gjest]

Som deg er eg også einig i at eg absolutt ikkje burde ta han tilbake om han ein gang skulle ta kontakt. Tviler på han gjer det. Og er som du seier kjærleik gjer blind. Eg kan heller ikkje skjønne at han meinte dei orda 100 prosent den dagen. Var han som først var ute med dei orda, og eigentleg har vert den overbevisende parten i at dette forholdet ville fungere til tross for avstand. Eg prøver som sagt å la vere å tenke på han, for da er ikkje gråten langt unna. Og det dumme var jo å involvere seg i ein som nettopp er separert, ikkje alltid dei heilt veit kva dei vil, trur eg da. Eg var vel til tider litt skeptisk kan man seie. Og til rette også!

 

Takker for lykkeønskningene. Eg har heldigvis go jenta mi! Og ho vil alltid ha den største plassen i hjartet mitt!!

 

[3 blå]

Han har kanskje en liten undskyldning med at han nettopp er blitt separert, og er gjerne ikke helt sikker på hva han vil. Men å hoppe fra den ene til den andre er ikke helt lurt tror jeg. Men det er nå igrunen hans sak...

 

Smill, le og lek med jenta di, dagen blir så mye bedre med litt barnelatter Det er lov å grine også, det kan faktisk være godt av og til Har du ei god venninne du kan snakke med?

Jeg har ei bestevenninne, men jeg ringer alltid til ei annen når jeg i mine tidligere år har grått over ekser. Hun kommer springende, gir meg en god klem og så sitter vi gjerne å griner begge to, hehe Skulle ønske jeg kunne gjøre det med deg i dag, men det får vel holde at jeg sender deg varme tanker

Stor klem.

[Gjest]

Har eit par gode venninner, men ingen som eg føler for å grine med. Eg er nok den som let tårene få utløp når eg er aleine. Når tulla har lagt seg for kvelden. Kvelden i går gjekk greitt eigentleg, fekk skrive nokre ord til han om kva eg føler om det han har gjort, særlig det han sa i tlf. onsdag, dagen før eg fekk vite kvifor han hadde vert så stille dei siste dagene. Så torsdag var ikkje ein fullt så kjekke dag, blei lite søvn kan man seie. Men hjeper veldig med dei varme tankene du sender meg. Og man får det jo litt betre ved å lese kva andre meiner om måten han har gjort det på. Er liksom så typisk at dei man føler sterkt for dei mister man, medan dei som er verdt å ha dei slipper man sjølv unna. Rart dette.

 

Ha ein flott helg videre!

 

[Gjest marie-s]

Det der høres akkurat ut som meg før. Det føles som om nesten alle typer jeg har møtt kommer med fagre ord den ene uken så dumper meg den andre. Det som irriterte meg var at jeg aldri ba om "gull og grønne skoger", jeg ville heller se det an hvordan det gikk og ta det med ro. Jeg var heller ikke den som slengte ut ordet "elsker" i hytt og pine selv om de gjorde det. Så hvorfor gidder de å si noe når de tydligvis ikke mener det og heller ikke kjenner meg nok til å kunne mene det? Var det kun i et forsøk på å komme i buksene mine? I så fall var det derfor de gav opp etter en uke når de ikke fikk det som de ville? Uansett så er jeg forsatt singel og nå orker jeg ikke en gang tanken på en date lenger, har blitt skuffet litt for mange ganger.

 

Jeg har nok desverre ikke noen trøstende ord uten om at man faktisk overlever det og at du er ikke den eneste som har opplevd å blitt løyet til på den måten.

[Gjest]

Ja, er nok mange som opplever dette, dessverre. Som han sa til meg har han meint kvart eit ord han har sagt, men føles ikkje sånn når han kan gi meg opp så lett, berre fordi ei han hadde sterke kjensler for tidligere tok kontakt. Var vist ei som hadde flyttet til England på den tiden. Og etter at han hadde sagt det til meg, på sms, skreiv han også at han hadde sterke kjensler for meg, og signerte til slutt med kyss. At dei ikkje skjønner at det gjer meir vondt enn det gleder.

 

Som deg er ikkje eg heller så veldig gira på å date meir, for det ender berre i tull og tøys til slutt.

 

Men heldigvis går det betre no, men mest fordi eg prøver å ikkje tenke på han, og har slettet alle meldinger og bilder, og slettet han som venn på siden eg traff han. Mulig eg kan ha ein form for kommunikasjon med han til slutt, eg er jo sjelden lang sint.