Ikke krangle: trenger hjelp ang. voldelig samboer....

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg for å gå fra samboeren min. Han har alltid vært hissig og "ustabil", med det siste året har vi hatt et par skremmende episoder som har ført til at jeg nå vil gå fra ham. Jeg har ett barn fra tidligere (snart fire år) og vi venter et barn sammen i vinter.

Problemet er at jeg ikke har jobb og er økonomisk avhengig av samboeren min. Jeg er også redd for at han skal klikke helt, kan ikke gjøre det slutt face to face, frykter reaksjonen. Jeg må flytte ut mens han er på jobb. Jeg har ikke familie her, og jeg vil uansett ikke reise til noen av dem. Jeg har sjekket at det fins et krisesenter i nærheten av der vi bor, men jeg kan jo ikke bo der i all evighet. Det er vel gratis hjelp på krisesenteret?

 

Jeg må ut av dette forholdet, men er livredd... er det noen som har vært i tilsvarende situasjoner som har noen råd? Hvordan har dere klart dere økonomisk? Måtte dere flytte langt unna for å få fred?

 

 

Anonym akkurat nå...........

[Anonym bruker]

Ring krisesenteret når du blir alene ved anledning.

Du kan være anonym,og de vil hjelpe deg så godt de kan

ved å svare på dine spørsmål og med å finne ut av dine rettigheter.

Dette går nok bra,bare du kommer deg derifra.Ta vare på deg selv og barnet i og utenfor magen!

Lykke til !

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Her er en tråd fra aleneforeldreforumet på dib ang økonomiske stønader:

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/9820144

 

 

Kanskje det også er noen der i samme situasjon som deg...går an å være anonym der i tilfelle du ikke vil skrive på krangle.

 

[Miss Misantrop]

Lykke til. Jeg håper du klarer å stå i det til du er helt ferdig med han. Økonomi vil en sosionom hjelpe deg med når du kommer innenfor et nettverk. Og nei du kan ikke bo på et krisesenter i all evighet, men ta ett skritt av gangen og kom deg for dine barns skyld vekk fra denne mannen øyeblikkelig. Snakk ikke til han igjen. Samtaler om barna kan gå gjennom 3. person. Ditt og dine barnsliv er verdt mer en penger, uansett hvor lite du har av det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for tips. Har snakket med en person ved krisesenteret i dag. Jeg sa hvem jeg var, og de er klare til å ta i mot meg og barnet, når jeg er klar for å flytte. Har hatt en bag stående ferdig pakket i skapet lenge nå, men ikke turt å gjøre alvor av det. Jeg vet mer om hva jeg får i støtte, og det er faktisk mer enn jeg har i dag, siden jeg blir alene med to barn. Tror aldri det blir noen ny samboer på meg, to relativt tette barn med to forskjellige menn, hvorav en er psykopat...jeg håper barna mine ikke tar skade av dette.

 

Tusen takk for at dere tok dere tid å lese, det betyr mye for meg..

[OhMyGod!!!]

huff, fikk helt vondt når jeg leste dette, men du er sterk som klarer å gjøre noe med situasjonen! tenk hvor mye lidelse du lar barna dine slipper, og ikkeminst deg selv!

Håper du klarer å komme deg ut så fort som mulig, og masse lykke til når du gjør, dette kommer du til å klare bra! du har styrken i deg allerede virker det som

*styrkende klemmer*

[Anonym bruker]

Det vil komme en dag da du føler deg klar for en ny mann, og det finnes menn som ikke skygger banen fordi om du har 2 barn 2 fedre.. Det skal du vite!

Kom deg vekk fra psykopaten, bruk den tida du trenger på å få orden på ting igjen, og litt etter litt blir ting bedre og bedre. Jeg lover!

[Anonym bruker]

Kjære, kjære anonym

 

Jeg vil bare trøste deg, du kan ikke gjøre noe med at barna har fedre med slike psykisksyke trekk, du har her i innlegget gitt utrykk for at du har ønske og styrke til og gå i fra han du venter barn med nå. Og når du får styrke til å ta det endelige skrittet, vil du være barnas rollemodell, og du virker som ei oppgående og flott jente, så vil nok klare dette. Er ingen som vil førdømme deg for at du har kommet i denne situasjonen, håper krisesenteret du har kommet i kontakt med kan hjelpe deg til å komme i kontakt med en ok person på sosialkontoret, og at de vil hjelpe deg videre med å finne en leilighet som er egnet for deg og barna. Og husk det er ingen skam og må leie kommunalt, gå ikke rundt med senket hodet, men hev hodet i stollthet over at du har valgt å gi barna en god oppvekst uten vold og trakasering.

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

I tillegg til all sympati, et lite tips: sørg for å gjøre deg økonomisk uavhengig! Aldri la deg bli økonomisk avhengig av en mann igjen, men forsøk møysommelig å bygge opp din egen plattform som gjør at du ikke trenger en mann for penger, kun som en kjæreste og stefar til dine barn. Benytt mulighetene som finnes nå som alenemor til evt. skaffe deg en utdanning og det du trenger for å komme deg skikkelig på beina. DA blir du rollemodell for barna dine, da!

[Gjest]

Det er fint å lese de positive tilbakemeldingene deres Jeg føler meg sikker på avgjørelsen min, det er lenge siden jeg hadde noen annen følelse enn frykt for mannen min. Jeg kommer ikke til å savne ham, og det gjør avgjørelsen lettere. Datteren min vil heller ikke bli lei seg, han har aldri "tatt henne til seg" som sin egen, og hun merker det antagelig selv om hun er liten. Jeg vet ikke hvordan det blir med den nye babyen, om han får ha noen kontakt med den, det kommer litt an på hva som skjer framover...

 

Ang. økonomi så er jeg mye roligere nå enn før, vet jeg kommer til å klare meg. Hun jeg snakket med sa jeg kom til å få en kommunal leilighet og antagelig også bostøtte. Jeg skal aldri, aldri gjøre meg avhengig av en mann igjen nei, til deg som sa det, det er i alle fall sikkert! Jeg har klart å spare 5600 kroner på en hemmelig konto, jeg tenkte jeg måtte ha kapital å kjøpe ting som vaskemaskin og sånt. Så jeg får i alle fall kjøpt det viktigste for de pengene, hvis jeg er heldig og får det brukt.

 

Jeg må presisere at faren til datteren min er helt normal, det er bare han jeg er sammen med nå som har problemer. Men han bor ikke i landet og har liten direkte kontakt med jenta. Jeg håper han kommer til Norge igjen snart, det hadde vært fint å ha støtte i ham.

[Gjest]

Oi, der var jeg visst ikke anonym mer, jaja...

[Anonym bruker]

Å må bare si at jeg er utrolig stolt av deg

(Har selv en mamma som har det lignende, har en lillebror på 5 år. han er også psykopat. Han er ikke voldelig, men har misbrukt både meg og mamma seksuelt samtidig som han har et alkoholproblem.

Hun har fortsatt ikke klart å gå fra han. )

Vet derfor veldig godt hvor vanskelig det er å gå når man har det slik.

 

Ønsker deg masse lykke til videre. Håper alt går bra for deg, noe jeg er sikker på det gjør for du virker som en sterk og positiv person =)

 

tvi tvi håper du forteller hvordan det går videre..

[Gjest]

Å, herregud, jeg håper virkelig moren din klarer å komme seg ut av forholdet, om ikke for sin egen skyld, så i alle fall for 5 åringen.

 

Det som avgjorde saken for meg, var da jeg fant en tegning datteren min hadde laget. Jeg spurte henne hva det skulle forestille, og hun sa det var et bilde av oss når vi lekte noe morsomt. Jeg så bare to skikkelser på bildet og spurte hvem det var, og det var meg og henne. Jeg fisket litt og spurte om ikke stefaren hennes var med, og hun sa nei. Jeg spurte om det var derfor det var morsomt, og hun sa ja. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne utsette henne for dette livet mer, pakket bagen samme dag.

 

Men den står der jo enda, halvannen måned senere.... er nok ikke så modig som jeg tror, men det føles kjempegodt å ha sagt det til noen - selv om det "bare" er dere her på BIM :)