Noen som har samboer som jobber på båt?

[Anonym bruker]

Og som er borte 4 uker om gangen. Hvordan takler dere det? Min samboer er på for første gang, og jeg takler det VELDIG dårlig. Skjønner ikke hvordan jeg skal få han til å forstå at jeg trenger han her og jeg ikke vil at han skal dra ut flere ganger. Sitter hjemme helt alene, og gråter mye:( Kjenner ikke noen som har barn, og venninnene mine har andre ting å gjøre... Har liksom bare samboeren min. Synes livet er ganske trasig! Vet ikke hva jeg skal gjøre... Har bare mindre og mindre lyst å bli mamma.. Og bare fordi jeg må være så mye alene!

[Anonym bruker]

min mann har jobbet på båt, begynte i ny jobb den 1 juli...

jeg forstår deg veldig godt!

det nyttet ikke å si noe til min samboer, han mente at jeg måtte bare finne meg i det siden det var han som hadde inntekten i familien... man blir vant med et, men det var extra tungt når jeg ble gravid jeg satt jo bare hjemme med vår sønn hele kveldene...

hvet ikke om det hjalp noe...tenkte bare å si at jeg støtter deg og forstår deg veldig på akkoratt dette!

du kan jo prøve å snakke me samboeren din, å høre hva han sier om saken om det er mulighet for han å få jobb på land i det firmaet han er jobber i?

[Anonym bruker]

Har prøvd å snakke med han. Men han er utdannet maskinist og skal nå ha 2 år med lærlingtid, så han kan ikke få seg jobb på land før han er ferdig med lærlingtida. sier at det er det han vil jobbe med, så... Syns han er så utrolig egoistisk! Blir så sint og lei meg at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg mange ganger!! Har prøvd alle mulige måter til å få han til å jobbe på land, men han vil ikke det.... Er nesten så jeg har lyst å flytte fra han. Vet ikke hvorfor jeg føler at det skal hjelpe, for da blir jeg jo helt alene, men tror det er for å straffe han. Huff, føler at jeg blir veldig ondskapsfull pga det her:(

[Anonym bruker]

det er ganske fælt ja! å jeg forstår deg så altfor godt, nesten litt skummelt hehe...da min mann jobbet på båt så ble han sur på meg viss begynte grine pgav at jeg savnet ham når han ringte hjem å sa at han nok ikke kom hjem den uka,men neste uke...han fatta ikke hva som var problemet me det,å det nyttet ikke å si så mye...han hadde heller ikke fri når han kom hjem fra sjøen,så da han sa va som var bakdelen med den nye jobben ( at det ble lite fri) så sa jeg bare til han at det ikke gjorde noe fordi han ikke hadde fri nå heller:Phehe...

de derre mannfolka er noe merkelige greier å forstå seg på!!!!hehe...

 

går det ikke an at han tar læretida på land eller det bare på båt?

 

[mammaen til Luca]

Jeg jobber selv på båt, og nå som jeg er gravid, savner jeg faktisk livet ombord. Mennene deres er kanskje egoistiske som "bare" tenker på seg selv, men har dere tenkt tanken at dere kanskje er de som er egoistiske? Det er et eget liv ombord på båtene, og enten trives man, ellers så slutter man kort tid etter man starter. Jeg, for min del elsker livet på sjøen, og vet nå at jeg må slutte, siden jeg ikke har noen til å passe på barnet mitt når den tid kommer. Faren til mitt barn bor i England, og siden vi ikke er sammen lenger, er sjansen for at han flytter til Norge, er liten!

Altså, ikke misforstå, jeg kan godt forstå at dere savner mennene deres når de er på jobb, og at dere føler dere forlatt, og innerst inne føler nok de det samme, eller kanskje de har dårlig sammvittighet siden de faktisk IKKE føler det samme, men føler at de bør det siden dere er så lei dere? Da gjør dere det ikke enkelt for mennene deres? Og, når de er hjemme, da er de vel 100% hjemme, og jobber ikke hver dag, og kun hjemme om kveldene, slitne og furtne??? Bare en tanke..

[Anonym bruker]

forstår det:)

min mann var på jobb på mandagen igjen viss han kom hjem på fredagen...åsånn var det til han reiste ut igjen, ofte 1 uke med jobb hjemme å 2 eller 3 ute på sjøen...

er glad han har fått seg jobb på land nå, det er han også

[Anonym bruker]

Hei!

 

For det første, er du ute i jobb/studie eller er du hjemme på heltid? Det viktigste å ha når man har en mann som er så mye borte, er noe å gjøre på selv!

 

I de siste 8 årene har mannen min arbeidet enten med 2 - 4 ordning på plattform eller 4 - 4 ordning i utlandet og for oss har det fungert utrolig godt! I våres tilfelle er jeg endelig ferdig med studiene og er i full jobb, vi har en gutt på 6 år og venter nr 2 i desember ) Jeg har laget ørten tegninger for hvordan jeg vil pusse opp kjøkkenet (noe som sikkert skjer om 10 år), skisset opp ørten tegninger for vaskerommet som ble gjennomført av han i en av hans friperioder, har fått lest ørten bøker og sett ørten filmer (elsker begge deler), skaffet meg barnevakt mens jeg er ute med venninner som er både barnløse og i flere tilfeller single, invitert til sosialt lag hjemme hos meg, tatt med meg guttungen på shopping og barnekino og masse masse mer. Fremdeles har jeg en hage som snart gror over og har ennå ikke pakket ut alle eskene etter at vi flyttet inn hit for 1,5 år siden *flau*

 

Klart at jeg har savnet han når han har reist ut, men det blir så mye mindre tid til sånt når man selv har ørten ting å henge fingrene i!

 

Men en ting som har gjort at det har fungert hos oss: Når han endelig er hjemme, så deler vi på barne og husansvaret. Han får "æren" av å ta hovedansvaret, men det er verken slik at han skal slappe helt av siden han har vært på jobb i 4 uker eller at jeg skal slappe helt av fordi jeg har hatt ALT ansvaret i 4 uker...

 

 

Håper ting kommer til å fungere for dere! Ønsker dere lykke til med å få orden på ting )

 

 

PS: Mannen min arbeidet 1/2 år på land for noen år siden og da mistrivdels han så at han var ikke til å ha i hus... Jeg jublet nesten når han fikk beskjed om å reise igjen *flire'

[silje26*lykkelig mor til 2*]

heisann,mannen min er kaptein i nordsjøen, ute 4 uker og hjemme 4 uker, syns det er helt topp jeg, får tid til meg selv også og i hvertfall for vår del så holder vi "liv" i forholdet,man savner hverandre mye mer,myyyyye koseligere å treffes igjen og man setter såååå mye mer pris på at man har hverandre,prøv å tenk positivt på det i stedet for det negative,selv er jeg sykemeldt pga bekkenløsning og går hjemme men har en 3 åring som må følges opp hele tida selv om hun er i barnehage,kjenner meg igjen med at venner har sitt å styre med, så for all del,du er ikke alene ønsker deg lykke til, husker ikke hvor lenge dere hadde hatt sjøen i livet deres,selv mønstret mannen min på da han var 16,nå 36 så 20 år er det blitt, det er et yrke hvor man enten blir eller ikke,et enten eller så du får jo håpe for din del at han ikke blir for du skal tross alt i tilfelle leve med dette i maaaaange år fremover hvis ikke...(tankevekker) ønsker deg som sagt lykke til videre det pleier å ordne seg vettu