Nordlyspar♥ Skrevet 3. august 2007 #1 Skrevet 3. august 2007 Man tror jo at foreldrene skal leve evig, eller .... lar være å tenke på at de er dødelige... I går fikk jeg en oppvekker.. Min far ble sendt på sykehuset med ambulanse.. de har ennå ikke funnet ut hva det er (kjempehøye verdier på betennelse), så neste steg er slik kamerasøk, kikkhull op. tror jeg det heter. Det slo meg plutselig at jeg er 30 om ikke lenge, og mine foreldre i 50-årene...mine foreldre er det som man kaller for i "risikogruppen" nå. Det er ikke sikkert at jeg har de her om 10 år(men for den saks skyld kunne de jo bli påkjørt i morgen). jeg har satt alt for lite pris på mine foreldre, og ikke vist dem nok at jeg elsker dem. Det er på tide med en forandring.... basta... i morgen den dag kjøper jeg spa time til meg og min mor, slik at vi kan tilbringe litt tid sammen...
enpå3ogenpå1 Skrevet 3. august 2007 #2 Skrevet 3. august 2007 Kjempebra tiltak! Kjenner godt til det med foreldre som en "plutselig" oppdager blir gamle og i den såkalte risikoguppen. Det er innmari skummelt. Derfor synes jeg det er flott det du gjør/skal gjøre!! Håper det går bra med pappa'n din :-)
Nordlyspar♥ Skrevet 3. august 2007 Forfatter #3 Skrevet 3. august 2007 Tusen takk... så snilt av deg :0)
hamsterpia Skrevet 3. august 2007 #4 Skrevet 3. august 2007 Fikk samme oppvåkning i vinter jeg, da plutselig faren min ble kjempedårlig og lå på rikshospitalet i over en måned. Han har kommet seg bra, men blir nok aldri helt "seg selv" igjen. Da dette skjedde var jeg bare noen uker på vei i svangerskapet, og hadde mange tanker om at han kanskje ikke fikk oppleve at jeg ble mamma. Som man sier, så vet man ikke hva man har, før man holder på å miste det. Håper det går bra med faren din!
Vesla89 - Er lei! Skrevet 3. august 2007 #5 Skrevet 3. august 2007 Blir ikke det samme, men bestefaren min ble sendt i dag, med skikkelig lungebettenelse og sukkerslag. Så han ble lagt inn og blir der nok en stund. Men han har vært inn og ut derfra mye de siste årene av diverse årsaker.
kaur *har født!* Skrevet 3. august 2007 #6 Skrevet 3. august 2007 Jeg mistet faren min i februar... Litt rart å tenke på at jeg bare har moren min igjen. - Spesielt at vi har merket at hun begynner å glemme ting, og spør om den samme tingen flere ganger rett etter hverandre... Er redd for at hun begynner å bli senil... Jeg er så glad for at vi tok henne med til India for et par år siden, for det var noe hun virkelig hadde lyst til å gjøre. Tror ikke det er lenge til slike ting blir uaktuellt for hennes del. Det er litt trist å tenke på. Men hun har jo passert 70, så man kan jo ikke vente annet... Men det er uansett litt rart... Det er viktig å ta vare på den tiden man har sammen.
ღFiskenogPrinsessa2007ღ Skrevet 4. august 2007 #7 Skrevet 4. august 2007 Samme oppvåkning fikk jeg da jeg mistet pappaen min for 3 år siden da jeg var 17. Ganske grusomt at det faktisk av og til må slike ting til for og få øynene opp. Men så skal det også sies at jeg fra den dagen av alltid har vist og sette ekstra pris på de rundt meg. Håper at det går bra med pappaen din:)
twoboys & a girl Skrevet 4. august 2007 #8 Skrevet 4. august 2007 Faren min døde for snart 6 år siden. Så det var litt sårt å få en sønn nøyaktig ett år etterpå å ikke kunne vise han til han. Han viste vi hadde prøvd i nesten 4 år...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå