Noen som kan dele litt tanker og erfaringer med meg:)?

[Anonym bruker]

Hvordan ble det når dere fikk babyen, var det helt fantastisk følelse? Følte dere dere mer lykkelige, etter baby ble født, i forhold til når dere gikk gravide? Å det så er rart er at jeg har allti vært så desperat etter å finne meg en gutt, men nå kjenner jeg at det er ikke så viktig lenger, har en helt annen ro nå, enn før,,, Er det noen som kjenner seg igjen i det?? Har termin i morgen,,,, Fikk bare lyst å spørre dere her inne hvordan tanker dere har om dette,,,, Blir alenemor, men med en barnefar som skal stille fullt opp... Å det er så rart for jeg føler jeg aldri har hatt det så bra som jeg har d nå liksom.... Selv om jeg ikke er sammen med barnefar, vi var vel aldri isammen heller.... Noen som kjenner seg igjen i dette?

[Anonym bruker]

Det var det ja:-)Jeg har fått en ro over meg som jeg ikke har hatt før,andre har kommentert det også:-)Har aldri vært desperat desperat,men har hatt lyst til å finne meg en å dele livet med liksom.Men nå tar jeg den delen enda mer med ro enn jeg gjorde før-har det så bra sånn jeg har det,trives med den jeg er/har blitt-og bare tar det som det kommer...Jepp,livet er bare herlig:-)

[¤ my precious ¤]

Jepp!!!

 

Å få lillegutt er det beste som har skjedd i livet mitt. Visste ikke at det gikk ann å føle en slik kjærlighet og omsorg for et annet menneske, før jeg ble mamma...., at det går ann å føle seg så overveldet og lykkelig...Det er rett og slett, FANTASTISK!!!! ))

[FrøkenSprøken]

Vel... Jo, ting ble bedre etter at ungen var født, for da følte jeg meg ikke så ensom lenger. Jeg hadde jo sønnen min, og syntes egentlig det var gost å kunne legge opp livet helt etter mine og ungen sine behov.

Jeg kunne sove når jeg ville, spise når jeg ville, møte venner når jeg ville, rydde når jeg ville. Deilig var det!

 

Nå har min gutt blitt 1 1/2 år gammel, og det er ikke lenger så deilig å være alene. Nå krever han rutiner, og han krever oppmerksomhet.

Vi må være hjemme før 7, for da er det leggetid. Vi står opp i 6 tia, og da må vi finne på ting. Kan ikke bare loke rundt og drikke kaffe.

Her skal det lekes!

 

NÅ savner jeg å ha noen å dele kveldene med. Savner å ha noen å dra på ferie med, og noen å spise middag med.

Problemet er bare at jeg ikke klarer tanken på å starte på et nytt forhold.

Jeg har ikke energi til å skulle være "nyforelsket kjæreste", og gidder ikke alt det "bli-kjent-styret" det er til å begynne med i et forhold.

Dessuten vil jeg ikke involvere noen andre i livet til gutten min.

 

Slik ting er nå vil jeg gjøre alt jeg kan for å få tilbake pappa`n, og det kan det virke som om kommer til å gå i orden,

 

 

Vet ikke om dette gav deg svar på noe av det du lurte på, men...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke den lykkefølelsen eller hva en skal kalle den alle snakker om, den som bare velter inn over en. Glad i barnet, ja det var jeg. Men det føltes ut som babyen hadde vært der for alltid når den kom. Det ble aldri noe: hjelp, jeg har fått en baby. hva skal jeg gjøre liksom. All ting falt så naturlig, og alt jeg hadde grudd meg for mens jeg gikk gravid ble ikke noe kjedelig eller vanskelig.

 

Og jeg tror igrunn det på en måte er mye enklere å være alene fra babyen er født enn å bli det etter en tid. Ofte har en tenkt at far kommer til å hjelpe til masse med babyen, men den første tiden kan han ikke hjelpe til så mye siden som oftes bare ammes og sover. Roer seg ikke like mye hos far som hos mor. Og far gjør heller ikke like mye husarbeid som mor skulle ønske, eller gjør det på riktig måte.

Jeg må si det ble mye enklere å være mor når jeg forlot min mann. Jeg var så og si alene med to unger fra minste var 5mnd. Så iforhold til unger føler jeg ikke at jeg trenger en mann, hvertfall ikke en mann slik som min ex er. Men kjærligheten ble ett savn, eller før det ble ett veldig savn fant jeg mannen i mitt liv. Og nå ser jeg at det hadde vært enklere at det hadde vært oss som hadde hatt barn sammen, enn barn på hver vår kant. Men det er også litt deilig. Ingen av oss vil ha flere barn. Og vi slipper den vanskelige barselstiden sammen. For det er det vel ingen som kan komme foruten at en baby setter ett samliv på prøve, og det er mange som rykter det første året. Finner du en mann siden, får dere det enklere selv om det igjen setter ting på prøve. Men du er sikker på deg selv, og vet at du klarer ting alene og vet hvor mye ett barn krever av deg den første tiden før andre kan hjelpe til med den.

 

Lykke til med fødsel, og barselstid. Nyt tiden sammen med barnet. La huset være rotete, ikke bruk opp all energien til å få det fint, ryddig og se strålende flott ut. Den energien kommer du til å trene siden. Nyt hjelpen fra familie, evt barnefar. Bruk den til å late deg på sofaen, og ikke stress rundt med alt du egentlig burde gjort av husarbeid. (det går faktisk ganske greit når babyen er stor nok til å sitte i bæresele. Eller ligge på ett teppe på gulvet og pluddre.

Nyt tiden som står forran deg, og dere.

[Gjest]

gikk gjennom svangerskapet alene og hadde masse tid på meg til å tenke og forberede meg på å bli alene mor. det å få snupp i armene vaar herlig! og overgikk alle forventninger, jeg har vært heldig med å få en engel. har hatt 3 våken netter siden hun ble født, hun er nå 21 mnd. og hun har tatt pupp, spist mat og sovet godt. hun har nå viste seg å være like sta som mor hehe.. men ellers så synes jeg ting har gått over alle forventninger. har lite avlastning, men den jeg har i ny og ne har gjort at jeg finner overskudddet til å være blid og glad. nå skal hun i bhg og jeg ser frem til en ny epoke i vår tilværelse, fortsatt er jeg ikke klar for noen kjærste, for kan virkelig ikke skjønne hvor han skal passe inn hos oss.. men, men det går seg vel til det og, for jeg ønsker jo ikke være alene for alltid og dessuten ønsker jeg meg mange flere barn hehe..

 

 

jeg fant og en ro etter å ha rotet rundt i mange år, er en rastløs sjel så vil nok alltid være flakkende og søkende, men nå har jeg klart å få litt materiell tryghet og ser at jeg vil ha litt mere utdanning for å trygge snupp sin fremtid kanskje endelig blitt voksen ville nok mamma sagt hehe.. jeg sier heller at jeg har fått et nytt perspektiv på livet mitt og elsker det veldig!