Er dere "bare hjemme" ?

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

Min far er en veldig karrierebevisst og suksessrik man. Han er arbeidsnarkoman men har allikevel klart å produsere 6 barn.

Han har så og si kjedet seg gjennom permisjonsstiden med disse fordi behovet for jobb har vært enormt.

Han jobber i ferien, noe som vil si masse overtid.

Hans nye kone er også et rivjern i jobb, da hun hadde 21 dager igjen til termin jobbet hun sort for å få gjort noe.

 

Faren min ble påkjørt bakfra av en trailer da han var 25, og fikk en grusom whiplash. I høst ble han operert pga noe hadde sklidd ut han kunne ha dødd om de ikke fikk operert. Da fikk han beskjed om å være hjemme minst 4 uker. Han var hjemme i 4 og 3 av de ukene pusset han opp(med nakkestøtte), og hjalp til med jobben over telefon og internett.

 

Well lets get to the point;

Jeg sa at mannen min somregel står opp med jenten vår på natta, hvis hun våkner(Sjeldent), da ble han fly forbanna, for jeg gikk jo bare hjemme allikevel. Sa til ham at det er faen ikke bare bare med en mann som jobber nestne like mye overtid som ham selv. Det skulle bare mangle sier faren min, noen må jo gjøre det når du ikke gidder sende ungen i barnehagen.

 

Jeg fikk helt sjokk og sa, jeg har planer om å gå hjemme i hvertall 2 år, og så trappe opp mens jeg studerer på kvelden. Han lo og sa det finnes bhgplasser fra 3mnd av.

Mulig det sa jeg, men det er litt lite. Da ble han ganske satt ut. De har jo hatt ungene sine i bhg fra de var 6mnd kun pga de var litt premature tvillinger.

 

Så.. Syns dere det er "bare hjemme" å gå hjemme med baby? Føler dere dere mindre verdt pga det? Slik virker det i alle fall som at min far ser på det.

 

Han syns det er helt greit at alenemødre går hjemme, for de tjener jo "rått" på det som han sa, noe som er helt tydelig at han da ikke vet hva "rått" er.

 

[AneB]

For en dum mann...

Jeg syns ikke det er bare å gå hjemme med en baby. Det er en jobb det også, men det har jo ikke din far noen forutsetninger for å vite noe om siden han tydeligvis ikke har gjort annet enn å kjede seg i permisjonen sin -da kan umulig ha tatt del i barna sine i alle fall!

 

Jeg har freldeles permisjon, og nekter å la noen få meg til å føle meg mindre verdt fordi jeg er hjemme å passer på mitt eget kjøtt og blod, og at sånne som faren din gjør sitt beste for å få meg til å føle meg mindre verdt fordi jeg er aleineforsørger får meg bare til å løfte haken enda et hakk!

 

Har du spurt han hvorfor han i det hele tatt har gidda å få unger?

 

Og hva er argumentet for å ha premature tvillinger i barnehage fra de er 6 mnd??

[Maisie]

Føler meg ikke mindre verdt selv om jeg "bare går hjemme med baby". Det er tydelig at faren din og du (og jeg) tilhører forskjellige generasjoner, og har forskjellige oppfatninger og meninger om ting. Det betyr ikke at han har rett og du tar feil, du og mannen din gjør det som passer og føles riktig for dere og babyen deres. Man gjorde sikkert det før og, men man hadde nok andre tanker om f.eks barneoppdragelse og barns utvikling. Dessuten er ikke alle arbeidsnarkomane eller føler samme lidenskap til jobben sin.

Vi har jo faktisk permisjon fra jobben vår for å gjøre en annen jobb - nemlig å ta oss av barna våre, så vi jobber jo, vi også. Men at fedrene står opp med barna om natta, synes jeg bare er rimelig. Man jobber jo ikke 24 timer i døgnet i den vanlige jobben vår, så teknisk sett får vi jo ikke betalt for natta da, så da kan begge bidra med omsorg og stell. Seff ellers også, alle tilpasser jo det til sin hverdag. Hvis du skjønner hva jeg mener. Er i alle fall på "din side" i denne saken.

[tjukka med spire i magen]

det er da fulltidsjobb å være hjemme med en eller flere små.......... rekker ikke en dritt jeg.... får ikke pussa tenna eller skifta fra pysjer før klokka er rundt 12, å da har jeg vært oppe siden seks............ hehe, klesvask og oppvask og skift her og der bæsj og gulp.... det er da vist nok å gjøre........

[Stjerne37]

Jeg er hjemme med guttungen og syntes det er en verdifull jobb sammen med han.Føler meg ikke mindre verdt fordi jeg jeg er hjemme med han,MEN syntes noen av dagen er slitsomme og kanskje litt kjedelige,så føler litt behov til å komme meg ut og ikke bare være mamma.Derfor kommer jeg til å begynne å jobbe noen kvelder nå i høst.Syntes faktisk pappan din er en dust som sier sånn hehe,men han har jo lov til å mene hva han vil

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

Jeg syns ikke det er bare bare å gå hjemme. Jeg syns det er en viktig jobb, og en veldig meningsfylt jobb.

 

Faren min sa at å sende premature tvillinger i bhg når de var 3mnd var litt drøyt, så han ventet derfor til 6mnd.

 

Faren min kjenner ikke meg så godt, og egentlig ingen av de andre barna sine heller, så det eer kanskje derfor han sier det?

 

Men er det faktisk sånn vi mammaer blir sett på? At vi bare går hjemme? Da skulle jeg likt å se de som sier det gå en dag i mine sko og å kalle det "bare gå hjemme".

[Dronningen!]

Ja jeg har "bare" vært hjemme i 3 år.

 

1. året var jeg hjemme i obligatorisk permisjon og skulle gjerne ha gått ut i jobb etter det.

MEN:

Mannen min jobber turnus, det gjorde jeg også før vi fikk barn og det ville rett og slett ikke latt seg gjennomføre med et lite barn.

Vi fikk ikke barn for å bruke barnevakt 2-5 ganger i uken.

 

Vi valgte at jeg skulle være hjemme med Flisa da vi ikke fikk barnehage og det har , unnskyld utrykket, faen ikke vært noen dans på roser. Det er slitsomt!

 

Da kan du tenke deg hvordan det hadde vært om begge hadde hatt turnusjobber + lange dager......

 

Faren din og hans kone kommer antageligvis til å slite seg ut på et punkt. Eller få stressrelaterte sykdommer. Vet ikke om det er så mye å hige etter jeg.

 

Gjør det som passer dere, ikke slik det passer alle andre!

 

Til spørsmålet ditt: Om jeg føler meg mindre verdt?

Nei det synes jeg faktisk ikke. Det vil alltid være noen familie/venner som slenger litt med leppa, men da får du svare at du er Adm. Dir i familien Xxxxxxx.....

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg syntes han virker litt trangsynt på det området.

 

Jeg går "bare" hjemme fordi jeg er dårlig. Derfor har mannen min nå også permisjon for å ta seg av minstejenta og å hente og levere eldste i bhg. (Han er hjemme 100% ut august og skal jobbe deltid frem til neste sommer).

Eldste har fått kortere dager og er nå mye mer harmonisk og trygg en det han var da han hadde en karriere pappa som jobbet og en mamma som jobbet og i tillegg var syk og egentlig ikke hadde krefter til å ta seg av han.

 

Nå går dagene i ungenes tempo og vi har det kjempeflott alle 4.

 

Jeg tror at det er viktig for ungene at foreldrene setter ned tempoet 10 hakk og lar barna være barn i stedet for å pushe de til å være små voksne.

 

Barnehage er fint.. Jeg er ingenting vondt å si om barnehage, men .. man må finne en balansegang.

Ungene trenger å få leke med jevngamle barn og å lære seg alt dette de lærer i bhg. som man ikke lærer hjemme (hvordan fungere i en større gruppe ol). Men.. de trenger ikke 10 timer hver dag i bhg. for å lære dette.. Det holder at de er der en liten stund.

 

Eldste her kommer til å være i bhg. relativt korte dager frem til neste sommer ihvertfall.

[Gjest]

Håper du skjønner at dette handler om HAM, ikke deg!

 

Å være hjemme med barn er en ordentlig jobb, men sånn er det jo langt fra alle som tenker.

 

Jeg er hjemme på niende året. Er uføretrygdet, før det har jeg vært på attføring, prøvd å ta skole på deltid, hatt rehabpenger, overgangsstønad da jeg var alene...

 

Jeg skulle gjerne ha hatt en jobb utenfor hjemmet, men helsa mi tillater det ikke.

 

Men jeg må jo si jeg STORKOSER meg med å kunne være tilgjengelig for ungene mine! Det tok meg laaang tid å slutte å si "går BARE hjemme, jeg", og å slutte å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke jobber "som alle andre".

 

 

[Muffinsmamma]

Moren min var hjemmevärende husmor i ja... faktisk 20 år! Og på "den tiden" kalte de seg husmor. Det er da også et yrke, veldig underbetalt som sådan..

 

MEN jeg har inget önske om å väre hjemme mer enn det året jeg var hjemme. Gutten min trenger å komme i barnehage.

 

Da jeg var hjemme fölte jeg at jeg hadde mer arbeid enn når jeg er på jobb. Og mannen min tok nettene, selvfölgelig!!! Mye mer slitsomt å väre hjemme og ta vare på et barn uten å ha sovet enn å komme seg gjennom en vanlig arbeidsdag uten å ha sovet.. mener nå jeg iallefall:)