Frustrert & Deprimert

[Anonym bruker]

Å bli gravid for min del , var kjempe stort. Så stort at det ikke har gått opp for meg enda.

 

Men jeg bekymrer meg masse. Er redd for å gjøre ting som skader barnet mitt. Jeg røyker fremdeles , er i uke 16. Dette har jeg fryktelig dårlig samvittighet for , å har fast bestemt meg for å slutte før ultralyd som er om 10 dager.

Jeg har katt , ¨å har skremt meg så opp med den parasitten som katter har. Er så redd for smitte fra den , vet ikke hvilke skader som kan komme av den engang.Men dem skal visst nok være forferdelige.

Jeg er ikke borti avføringen til katten , eller har noe som helst med tømming av do å gjøre osv. Kun kos , men moderat . Jeg merker katten er fornærmet over at matmor ikke vil kose mere med henne

 

Så har jeg en kjæreste , som ikke gir meg noe som helst under svangerskapet mitt. Han klager på meg , at jeg er så sur hele tiden , at jeg er masete om husarbeid , og domminerede.

Domminerende med f.eks at jeg ikke liker så mye fyll mitt i uka , å kunne tenke meg at han vare mere med oss ( meg & snuppen i magen)

Han har sluttet å be meg med på ting , f.eks Ut en kveld , vennepar , helgetur , osv... Han vil ikke ha meg med for jeg er sur & trøtt. Dessuten føler han at jeg overvåker han mens han har drukket & jeg er edru. Han har en liten historik i forholdet vårt , hvor han har vært litt for glad i andre damer.

Dette er noe jeg har vært meget skuffet over & lei meg for. Samtidig noe som har gjort meg kjempe sjalu & usikker. Men vi diskuterer ikke dette temaet mere , for vi blir ikke ferdige , å han avslutter alltid med : Hvor mange ganger skal du slenge dette i meg??

 

Jeg forklarer at jeg prøver å ta meg samme , prøver å endre meg. Men at han må gi meg tid. Han klager over at sexlivet vårt har dabbet av , og at jeg kun klager over vondt i ryggen , vondt i puppene , kløe , etc etc.

 

Jeg jobber 0800 til 1600 hver dag , kjenner jeg blir sliten.

Han er hjemme , å har en god inntekt pga rehab.

Jeg jobber som faen , siden jeg er ble ferdig utdannet i mai , og må jobbe siste 6 av siste 10 mnd for å overleve i svangerskapet. Jeg er kun ferie vikar , men HÅÅÅÅÅPER på forlengelse.

 

Han sier i dette at han er seksuelt frustrert , & trenger tid & rom.

Jeg har en historie der jeg har vært veldig destruktiv , og skadet meg selv. Å kjenner jeg er på vei dit igjen.

 

Jeg er kjempe hormonell , blir fort lei meg , sint & sur , men fort glad & blid. Jeg har behov for masse nærhet & trygghet . Og ikke minst den erklæringen på at jeg duger , og er flink. At jeg er vakker & at jeg er hans. Siden jeg jobber så mye som jeg gjør , har jeg behov for stabilitet i livet mitt- og ro. Samt tid til å få glede meg over den lille som er i magen min. Han som bekymrer meg så...........

 

Trenger trøst , og forståelse.

 

Engster meg nå over svangerskapet , gruer meg til UL , og engster meg over forholdet vårt & fremtiden min.

 

Vi har snakket om dette mange ganger , ender alltid med at jeg sier jeg skal endre meg & jeg skal skjerpe meg. Tårene triller , & gråter til langt på natt.

 

 

Tåren

[Anonym bruker]

Jeg ble trist da jeg leste ditt innlegg, det virker som du har det veldig vondt og er inne i en periode som du opplever er vanskelig å endre på.

Jeg håper vrkelig du velger å betro deg til noen som kan hjelpe deg, utover kommentarer på denne siden. Spesielt siden du tidligere har skadet deg selv når du har hatt det vanskelig og merker at du er på vei å gå tilbake til det. Du skylder deg selv og barnet i magen å ta deg selv og din helse alvorlg, søk hjelp, det finnes gode folk å snakke med.

Det høres ikke sunt ut at du alltid skal være den som ber om unskyldning og må love å endre deg, det kan jo være at du har god grunn nettopp til å være trøtt og sur i perioder, og bare trenger litt ekstra støtte av kjæresten din. kanskje en tredje part kan se litt mer nøytralt på dette? kanskje du rett og slett er i et forhold som ikke er godt for deg? istedenfor å tenke at det nødvedigvis er deg det er noe galt med?

Det kan også være lurt å snakke med noen angående de bekymringer du har ang ditt ufødte barn? selv har jeg hørt at det er aføringen og sandkasser på grunn av avføring som er det man bør holde seg unna, har selv ikke hørt noe om det å klappe og kose. Men hvis katten har regjort seg etc og du koser med den bør man kanskje være litt forsiktig kanskje. Men, det går uansett helt sikkert fint, tror det er sjelden det går galt pga sånt, men selvsagt greit å passe litt på, og når man har noe så verdifult i magen er det ikke rart at man bekymrer seg litt ekstra, det er nok helt normalt:-)

Håper du kan søke bekreftelsen på at du duger og er flink nok i deg selv i stedenfor hos andre. Det vil sjelden hjelpe i det lange løp at andre synes at du er flink og verd å elske hvis du ikke selv oppfatter det slik. Hvis du kansøke denne erkjennelsen i deg selv, at du selv kan vite at du er god nok, så vil du også begynne å kreve at andre ser dette i deg også og behandler deg der etter.

 

God klem og håper du snart får den støtten du trenger,