Gjest Skrevet 3. august 2007 #1 Skrevet 3. august 2007 Har en datter på 3 år . Selv er jeg snart 37 så klokken tikker og går - vi skal pröve nå å se om vi får til nummer to (har allerede värt i kontakt med en klinikk i DK for å ta blodpröve i uke 8 og utvidet ultralyd i uke 11 om vi blir gravid. )Men om ikke lykken smiler til oss så blir datteren vår ene barn. Hvordan er det å väre ene barn ? Mvh
Korse76♥ Skrevet 3. august 2007 #2 Skrevet 3. august 2007 Kjedelig, men en greit. Jeg har alltid savnet søsken.
Gjest Skrevet 3. august 2007 #3 Skrevet 3. august 2007 Jeg har hatt et nyyydelig liv som enebarn all oppmerksomheten fra mine foreldre, fått være med på reiser rundt om i verden fra jeg var et lite knøtt, hatt mange rundt meg som jeg har vært glad i o.l. Tror også man blir ganske kreativ av å være enebarn, da må man jo hele tiden underholde seg selv MEN, nå var jeg enebarn siden mamma ikke kunne få flere barn, Siden jeg kan få flere barn så vil jeg gjerne at tuppa skal få søsken Selvom jeg ikke savnet søsken når jeg var mindre så har savnet begynt å komme litt nå.. Særlig etter at pappa døde så har jeg tenkt mye på at når mamma dør så er hele familien min borte. Så om dere kan få barn så er søsken sikkert en velsignelse men absolutt ingen krise å være enebarn, er jopositive og negative sider ved alt.
Pærefrø Skrevet 3. august 2007 #4 Skrevet 3. august 2007 Jeg personlig vet ikke hvordan det er, men min mamma har fortalt meg åssen ho følte det. ho var enebarn. Det ho bestandig ønsket seg, var en søster eller bror som ho kunne dele ting med, krangle med og bare være sammen med på kveldene når mormor jobbet. Ho savnet det å ha noen der. Men ho har likevel ikke lidd noen nød. Ho fikk ha besteforeldrene for seg selv i mange år før det kom kusiner og fettere, og ho blei øyestenen til oldefar. Men ho sverget også på at den dagen ho skulle begynne å sette barn tilverden så skulle ikke det være bare en. Og vi blei fem. Men uansett hva dere kommer til så tror jeg nok at barnet ditt vil få det bra uansett om det får søsken eller ikke. Ønsker dere lykke til
Mine <3<3<3 Skrevet 3. august 2007 #5 Skrevet 3. august 2007 Helt greit. Kan ikke huske at jeg har savnet søsken. Man kan jo eventuelt ha et kjæledyr i tillegg, så barnet har noe "søsken" på den måten.
Gjest Skrevet 3. august 2007 #6 Skrevet 3. august 2007 Iflg gubben er det helt greit å være enebarn, han er det, ikke jeg. Han sier at han aldri tenkte over at han savnet søsken. Vårt gull er i praksis enebarn, og kommer til å bli det. Hun har en liten bror, men han fikk ikke leve, så her i huset stemmer ikke teori og praksis over ens.
Gjest Skrevet 3. august 2007 #7 Skrevet 3. august 2007 Så leit Kakao m sönnen din. klem til deg fra meg.
litoja&Nemi♥ 13.05.06♥ Skrevet 3. august 2007 #8 Skrevet 3. august 2007 Tror ikke jeg har lidd noen nød. Har ikke hatt et stort savn etter søsken, men det er jo litt vanskelig å savne noe man aldri har hatt. Har hatt mange søskenbarn i nærheten som jeg har vokst opp sammen med, og ja jeg vet at det ikke er det samme som søsken, men det er det næmeste jeg kommer. Foreldrene mine prøvde å gi meg søsken, men sjebnen ville det ikke slik. Nå har de gått fra hverandre, pappa har fått ny samboer og jeg har fått 2 stesøstre på 3 og 5 år. Men jeg tror at uansett om man er enebarn eller har søsken så har man det bra, og ønsker kanskje av og til at det var annerledes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå