ensom og forlatt...

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden skal jeg holde ut:( Inatt var første natten alene i huset vårt, vi var enige om bruddet men at det skulle føles så sårt...uff!! vet at jeg har gjort det rette men det føles hel j*vlig....tårene triller og klarer ikke finne roen...Lurer på hvor lang tid savnet skal vare, alt ser håpløst ut og må innrømme at nå vil jeg berre ha han tilbake. Har glemt alt det negative men vet at vi hadde det ikke særlig bra når jeg tenker litt "normalt". Det verste er at jeg er 40 mil fra hjemplassen min og har ingen å snakke med:( Så da sitter jeg her alene med barna og syns berre kjempe synd på meg selv.... Ferien er slutt og skal på jobb på mandag, men hvordan i all verden skal jeg klare det da? Alt er berre helt pyton, kunne ønske at det var en drøm!!! Aldri følt meg så ensom og forlatt!! Måtte berre få det ut en plass!!!

[Julebeibi på vei :)]

Huff..D er tøfft når man har barn ilag,alene med ansvaret å ingen rundt seg..Bor 50mil unna min familie så har heller ingen hjelp,å d er knall tøfft,pappaen er ikke får ivrig til og stille opp heller..Har ikke råd å ha henne i barnehage så jeg er sammen med henne hele tiden,så noen alenetid er bare å se langt etter..Skulle å av og til ønske at livet mitt var en drøm,men vi klare oss skal du se:)

Stor klem til deg:)

[Anonym bruker]

Vi skal nok klare oss, en liten mager trøst er at andre har gjort det før oss og flere kommer desverre etter:( Kunne ønske jeg våknet opp av denne drømmen snart, har det rett og slett forj*vlig.....hvor ble livet mitt av??

Stor klem til deg også

[Julebeibi på vei :)]

Jepp vi er ikke di første å laaaaangt fra di siste..Er mange trasige skjebner der ute...

Liker heller ikke livet mitt akkurat nå,men man får bare håpe på bedre tider der framme:)

Har endel venninner her å alle har mann,hus og barn og nok med sitt..Når jeg tenker på d er d ekstra sårt,jeg var den eneste av oss såm "mislykktes"Å er ene å alene..Snufs