Fulle foreldre?

[Hannemor]

Har akkurat blitt beskrevet at jeg har blitt utsatt for omsorgsvikt i barndommen, fordi jeg har sett min mor full. Og at hun og samboer ved 5-6 anledninger slåss.

 

Jeg føler det ikke slik. Men at jeg hadde foreldre som gjorde noen feil, men ellers var alltid fulle av omsorg for alle barna sine. Og fulgte oss opp både med skole og fritidsinteresser.

 

Når jeg ikke vil vedkjenne at jeg har vært utsatt for omsorgsvikt, så er vist jeg også en dårlig omsorgsperson. Barna mine har aldri sett meg full, og veldig sjeldent at jeg har tatt et glass vin.

[Gjest]

En utenforstående skal altså fortelle DEG hvordan DIN opplevelse av barndommen var? Hm.

 

Det er jo LANGT mellom brisen iblant, og dundrende dritings hver helg.

 

Er det virkelig noen som tror at DU er en dårlig omsorgsperson basert på det du skriver? Hva med folk som opplever alt mulig sykt i oppveksten, er de automatisk elendige omsorgspersoner? Er man automatisk en blåkopi av sin mor/far på godt og vondt?

 

Ikke hør på sånne teite folk!

 

Stor klem

 

[Hannemor]

Mistet faktisk omsorgen for barna mine pga slike utenforstående vurderinger

Mest fordi jeg benektet at jeg var utsatt for omsorgsvikt, for da så jeg vistnok ikke mine egne begrensninger. Og var psykisk i ubalanse pga dette. Var ikke en psykolog som uttalte seg. Men en jurist.

[Gjest]

Men hallo?! Høres jo helt forferdelig ut!

 

 

[Stor_smil]

Huffda, jeg får helt vondt av historien din. Farmor var alkoholiker, og hadde ikke direkte ett bra hjem for barna sine. Når hun var edru og i stand til å ta vare på seg selv og barna sine, var hun en fantastisk mamma. Pappa derimot er den beste pappaen man kan få.. så, det blir helt feil å påstå at man utsetter sine egne barn for omsorgssvikt fordi man har foreldre som kanskje har begått noen "feil". jeg blir faktisk forbanna på dine vegne.. håper du har det bedre nå! Klem til deg!

[Mom2Two]

Beklager, men dette er en slik typisk historie jeg ikke "kjøper".

 

Det skal MYE til før man mister omsorgen for barna sine i Norge(enten for en periode eller for alltid). blir man fratatt barna, er det en grunn for det! Man gjør ikke det sånn uten videre...

[Hannemor]

Akkurat der tar du feil. Far fikk omsorgen for barna på disse grunnlagene. Og jeg håper mine foreldre går til sak mot han pga av disse beskyldningene. Jeg skal konsentrere meg om barna, og deres sak. Disse barna er ikke små, og kan heldigvis før sin sak, med egen sakfører. Så kanskje far skjønner at de mener alvor.

Og at jeg og mine foreldre mener alvor.

[Twintipp og himmelblå]

Får du ingen omsorg for barna dine? På hvilke grunnlag ble din fortid tatt i vurdering?

Om dine foreldre kom fulle hjem fra julebord f.eks spiller vel ikke inn på dine evner som omsorgsperson? Høres sprøtt ut!!

[Frk. frustrert med alle de små]

Det er ikke vanlig praksis, i hvertfall ikke i barnevernet, å ta omsorgsretten til foresatte på det enkle grunnlag at den ene parten, eller begge, benekter at de har vært utsatt for omsorgssvikt. Om du benekter det, er det heller ingen skjelig grunn. Da bør heller andre instanser kobles inn...

Hvis en jurist har behandlet saken din, regner jeg med at spørsmål om omsorgsretten har nådd et høyere nivå enn barneverninstansen - altså at det må være andre rettsmessige grunner til vurderingen. Det høres litt tynt ut i forhold til å miste omsorgen for sine barn.

 

[Hannemor]

Var en jurist som jobbet for barnevernet. Jeg var i krise, på krisesenter. Og joda, de kan bruke min barndom som sitt grunnlag. Og de trenger ikke mer grunnlag enn at min xmann bekrefter dette. at jeg benektet dette gjorde at jeg var i fornektelse. Og da støttet dette opp om deres teori. Var faktisk min xmann som fortalte dem om min "tragiske" barndom, for å dekke over sitt eget alkoholbruk. For å bevise at jeg var gal. At den samme mann kjørte og leverte sønn sin i barnehagen ruset, fikk dem fremdeles ikke til å skjønne at han hadde et problem. Han var jo bare i "krise"

 

Selvfølgelig har saken kommet lenger, for barnevernet kunne ikke bevise omsorgsvikt. Så juristen som jobbet som saksbehandler, anbefalte far å gå til sak. Men dette er lang sak.

 

Men jo, barnevernet kan bruke en barndom som grunnlag.

[Hannemor]

at man kan bli psykisk ustabil, og overføre sine egne opplevelser til sine barn. altså gjør de samme feil som sine foreldre.

De kom ikke hjem fra julebord fulle, vi hadde julebordene hjemme hos oss, fordi de hadde sine egne firmaer. I tillegg til vanlige jobber. Vi bodde 4 jenter hjemme, en flyttet hjem med sitt barn. Og barna våre elsker å være hos besteforeldrene sine.

Og faktisk var vi jentene kjærester med noen av de ansatte. Og ho ene er sammen med en av dem den dag i dag. Og alle har høyskole utdanning.

Så hvordan vi har klart oss, og fremdeles elsker å komme hjem, det skal godt forklares om vi opplevde omsorgsvikt.

Bor i en liten kommune, så uansett ville vi sett foreldrene våre fulle, for alle går ut på samme pub

[Frk. frustrert med alle de små]

Det høres helt villt ut! Altså hvis jeg har hatt en litt traumatisk barndom, men som du nevner ikke husker var spesilet traumatisk, så kan juristen legge ordene i din munn og frata deg omsorgsretten?

Forferdelig sak for deg dette, men husk at du er kvinne!!!Og kjemp med nebb og klør!!! Løvemamma er du og:)