bli lærer ?

[julyen]

Jeg studerer nå ren psykologi og pedagogikk, men tenker nå på om jeg skal begynne lærerskolen. Noen som er lærer som kan fortelle litt om yrket ?

[Anonym bruker]

Hei hei!

Jeg er selv utdannet lærer og her jobbet i barneskolen i 6 år.

Følte i starten at jeg hadde valgt selve drømme yrket.

Stortrivdes blandt barn og voksne og kjedet meg aldri.

Men... I det siste har skolehverdagen endret seg betraktelig.

 

Kristin Clement kom med bidrag til basisgrupper i skolen. I teorien en glimrende ide. Det vi ikke så da var at mange kommuner så dette som et "sparetiltak" i motsetning til kvalitetshevningen det var tenkt som.

 

Jeg kjenner ikke til skoler i dag som har små praksis grupper på 12 elever, slik Kristin ytret ønske om. I steden kan vi ha grupper på 22, i noen ganske få timer i løpet av uka. Resten av uken kjører vi "stor grupper". Disse består av deler av feks tre basisgrupper.

Restultat man har som lærer alene blir ofte 32-34 elever i et lite klasserom som er max beregnet til 28 elever...

 

Skolene er ikke bygget til det nye gruppedelingssystemet.

På pepiret ser det flott ut at man har "små" basisgrupper, men i virkeligheten kjøres det storgrupper, der elever og lærere knapt får tid til å bli kjent. Du kan jo tenke det hvor lett det er å skape et godt klassemiljø i en slik storgruppe....

 

I tiillegg har vi den såkalte integreringstanken. Alle barn skal ha rett til å gå på skolen uansett forutsetninger. For mange er dette en bra ting, men ikke for alle...

 

Elever med spesielle behov som plasseres inn i en "uforutsigbar storgruppe" sliter ofte med konsentrasjon og trivsel, da de ofte har behov for forutsigbarhet og trygge rammer rundt seg i små grupper.

 

Når vi i tillegg ofte har små klasserom kan du vel tenke deg hvor "god" plass det er til ekstra hjelpemidler, når det er flere barn med spesielle behov der samtidig... For ikke å snakke om barn som har voldelig utagerende adferd inne i et så trangt miljø...

 

Flere skoler kjører storgrupper også når det er sykdom blant personalet. Vikar er nærmest blitt ett fremmedord.

I praksis vil det si at basisgrupper som er ment som et verktøy for å møte kravet om tilpasset undervisning - faller bort, mens du står igjen som ansvarlig for at den tilpassede undervisning for hver enkelt elev er kvalitetsikret...

 

Dette var ment som en liten smak på en lærers hverdag i grunnskolen..

 

Vidre har vi arbeidstiden vår. Mange tror at det å bli lærer gir oss korte dager og laaange ferier... Sukk akk og ve, slik var det kanskje for over tyve år siden.. :-)

 

Vi har 43,5 timers uker og om høsten mye mer enn det.

Da er det tid for foreldre/elev samtaler og foreldremøter, årsplaner, fagplaner, skriving av inddividuelle opplæringsplaner osv..

( dette skjer også etter jul)

 

I tillegg har vi "bundet" tid på skolen som ofte skjer i form av møter, møter og atter møter som ikke nødvendigvis har noe med undervisningen din å gjøre. Ofte holdes disse møtene for å kunne skrive flotte ord og visjoner om hordan skolen vår skal være på PAPIRET...

Paradokset er at møtene tar vekk verdifull tid til å få det gjennomført...

Så sitter du der da, men egne idealer og mål for en skole som du ikke får gjennomført. Du kan ta natten til hjelp...? Og det gjør du den første tiden... :-)

 

I 2010 skal også hele vår arbeidstidsavtale revurderes ettersom vi er blitt endel av KS. Dette kan innebære at vi mister to uker av sommerferien - minst.

Av en eller annen grunn er det noen der ute som er missunnelige på lærerens årsverk. De TROR at vi har mye fri, men i virkeligheten har vi samme årsverk som alle andre. Forskjellen er kanskje at vi ofte jobber mer - men da GRATIS.

 

Selvfølgelig er det ett gode å ha "skolefri". Og selv om dagene i hektiske perioder er lange, så er det så absolutt verdt det når man får fri til å innhente seg igjen.( 43,5 timers uker er lagt opp slik for at vi skal kunne avspassere i skoleferiene.)

 

Når da enkelte politikere skal "hjelpe oss" med å fordele årsverket slik de mener er best, får jeg litt fnatt. Vi har jo valgt yrket fordi vi liker å jobbe intenst for så å flate ut med familien i friperiodene... uansett er skolehverdagen så uforutsigbar at det nærmest er praktisk umulig å skvise inn en 8-16 arbeidsdag for lærere. Hva da med skole/hjem samarbid? Elevsamtaler? Forberedelser etc?

På sikt ser det ut til at vi mister mer og mer av disse avspasserings-periodene. Man ser mer og mer på skolen som en kunnskapsbedrift, som skal gå i overskudd økonomisk og resultatmessig.

 

Å senke trivselen blant elever og lærere tror jeg ikke er veien.

Barn liker å være i forutsigbare miljøer. Vekslingen og flyttingen fra rom til rom i løpet av dagen skaper for mye uro og utrygghet. Resultat: Ukonsentrasjon og umotiverte elever.

 

Jeg må bare stoppemeg selv her..., for nå kjenner jeg at jeg kunne skrevet en hel artikkelsamling om emnet - dog noe mer strukturert ;-)

 

Jeg har antagelig skremt deg litt med disse negative erfaringer.

Egentlig synes jeg hele situasjonen er trist...

Jeg elsker i utgangspunktet jobben min, gløder sammen med elevene mine og kolleger, men slik organiseringen utvikler seg er jeg redd for at jeg snart forsvinner ut av yrket...

For mange ting er blitt tredd ned over hodet vårt de siste to tre årene.

Man føler at medbestemmelse og medpåvirkning er redusert til null.

Det er ihvertfall liten plass til kreative lærere som liker å jobbe nært med elever. Jeg klarer ikke se på en elev som en flaske som skal fylles av kunnskap.

Jeg ønsker heller å se på eleven som en plante som trenger omsorg, næring, nærhet, oppmerksomhet, solskinn(= motivasjon) og ett godt rotsystem for å vokse. Den norske skole i dag har ikke dette fokuset.

Flaskefabrikk er en nærmere beskrivelse.

 

Likevel kjenner du at du har en brennende idealist i magen, så hopp ut i det! Vi vil trenge slike mennesker mer enn noen gang i framtiden. Kanskje aller helt fordi vi trenger å endre den kursen politikerne nå prøver å kjøre ( uten å ha forsøkt å ta "lappen" først) ...

 

Lærer yrket har mange gode sider i seg selv, ikke minst føler jeg at det er ett av de viktigste yrker vi har. Vi styrer og påvirker framtiden.

Både inpirerende og skremmende på en gang.

Lykke til!

PS: Hadde vært artig å høre om lærere som har ett annet syn enn meg også ;-)

 

Hilsen fra eks "Frøken Fryd"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[julyen]

Tusen takk for et kjempe ærlig og utfyllende svar. Setter utrolig pris på at du satt av tid til å skrive til meg om din erfaring om det å være lærer. Jeg var ikke klar over mye av det du skriver, og det har nok endret mitt syn på skoleverket endel. Jeg pratet med to lærere i går. De kunne fortelle at de fort ble ganske psykisk slitne av yrket. Allerede etter å ha hørt de fortelle bestemte jeg meg for å droppe læreryrket. Og nå når jeg leste svaret ditt ble jeg helt overbevist om at jeg gjør det rette. Men jeg har lært en hel del, som jeg kommer til å ta med meg videre. Tror jeg blir å fortsette videre på utdannelsen innenfor psykologi og pedagogikk, og kanskje jeg kan jobbe lidenskaplig mot å endre denne "byrokrati vitenskapen" i skolen.

Du høres selv ut som en kjempeflott lærer som gjør det beste du klarer, og jeg berømmer deg for det! og nok en gang tusen takk for svar.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at du har skrevet et fint innlegg, anonym over her! Jeg er selv lærer, og kjenner meg absolutt igjen i det du beskriver.

 

Skolehverdagen er hektisk, og det blir sjelden tid til å sette seg ned når elevene har friminutt. Da skal man legge fram utstyr til neste time, ha inspeksjon eller rett og slett løse en av maange små og store uoverensstemmelser som oppstår blant elever. Eller kanskje en elev ikke finner skoen sin, en forelder kommer for å ta opp noe, etc etc.

 

Det er også mye papirarbeid utenom selve undervisningen som også tar mye tid, som brev til ppt, individuelle opplæringsplaner, månedsrapporter etc. Ja, mye annet som jeg ikke kommer inn på her.

 

Det er ganske så slitsomt å jobbe 43,5 timer pr uke, særlig med små barn. Jeg må jobbe mye på kveldstid og i helger. I begynnelsen av et skoleår blir arbeidsuka enda lengre. Man har et arbeid som skal gjøres, og får ikke ekstra betalt hvis man jobber mer enn 43,5 timer pr uke. Ofte er det vanskelig å "gjøre seg ferdig" med jobben. Man føler liksom aldri at man får gjort jobben sin godt nok. Det første året jobbet jeg rundt 60 timer pr uke. Det var riktignok en ny skole, men likevel......Da hadde jeg ikke barn, og i så fall måtte jeg nok satt noen grenser for meg selv.

 

Det er mange som sier at ting går lettere etter det første året. Det er for så vidt sant. Man får mer rutiner på ting, og blir mer effektiv. Fordelen med erfaring er at man noen ganger kan ta enkelte timer litt mer på sparket. Dessuten finner man ut at ikke hver time trenger å være planlagt ned til den minste detalj. For å overleve i læreryrket er det viktig å si at "dette er bra nok", for det er så altfor lett å sett for høye krav til seg selv. Og da brenner man seg ut. Selv ble jeg sykmeldt en god stund etter to år i læreryrket fordi jeg knapt hadde fritid.

 

Over tid blir du jo også bedre kjent med elevene, hvis du fortsetter med samme gruppe, vel å merke. Men det at du kan "snu bunken" stemmer ikke. Du kan ofte ikke gjennomføre det samme opplegget på samme trinn senere. Dette har med elevsammensetningen å gjøre. Har du for eksempel en "vanskelig" klasse, må du ha mye strammere rammer, og kan ikke la elevene få så stor frihet, for eksempel. (Dette må jo selvsagt jobbes med, som alt annet). Dessuten er det jo vanlig å ha en klasse noen år, og læreplanene endres jo også fra tid til annen.

 

Ja, det er psykisk slitsomt å jobbe som lærer. Du må gi av deg selv hele tiden, og er hele tiden i fokus. Men det er veldig givende også. Du får jo mye tilbake av elevene. Og det er et utrolig viktig yrke.

 

Skal du utdanne deg til lærer, anbefaler jeg deg å jobbe som faglærer det første året. Dette er ikke fullt så givende, men innebærer noe mindre arbeid, siden du ikke har hovedansvaret for skole- hjemsamarbeidet etc. Jeg tror også det kan være lurt å unngå "tunge" rettefag i ungdomsskolen, som for eksempel norsk. I begynnelsen er man jo usikker på hvordan man retter, karaktergiving etc. Denne sikkerheten kommer heldigvis etter hvert. I hvert fall i mye større grad.

 

Dette innlegget skulle bare være på to linjer, men ble liiiiitt lengre, ja. Tankene har kommet litt hulter til bulter. Håper det kom noe vettugt ut av det.

 

Lykke til med yrkesvalg!

 

 

[Anonym bruker]

Bare et tillegg til det jeg skrev over: det er ikke så vanlig med faglærerstillinger som det var tidligere. Dette varierer litt fra skole til skole.

[Aurora jenta mi]

hjelpe meg vel..jeg har nettop kommet inn på allmenn lærer og gleder meg veldig..nå ble jeg litt redd her...det er vel ok og???????

[Anonym bruker]

Meg og aurora:

Det som er skrevet her er faktisk bruddstykker med helt reelle fakta fra en skolehverdag.

Men selvfølgelig er det mye POSITIVT med yrket også.

Man føler virkelig at man gjør "verdens viktigste jobb", men med det hører også ansvaret også. Når da byråkratiet går på kollisjonskurs men hva vi lærere står for er det utrolig frustrerende og energitappende.

Vi ER hos elevene hver dag, mens politikerene ikke aner hva en skolehverdag og en undervisnings situasjon innebærer.

 

Samhandlingen med elevene er helt klart det BESTE ved yrket.

Men hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke valgt dette yrket.

Likevel våre barn trenger jo gode lærere. Er du motivert, så ikke la deg skremme men hopp i det. Kjemp for det du tror på og bli med på å endre skolen i mer positiv retning. Vi er på feil kurs i dag, men alt endres jo med tiden.

 

Selve utdanningen og lærerskolen var helt topp - masse selvutvikling og gode opplevelser i fleng :-)

Lykke til!

[solioa]

uff sitter her med de samme tankene jeg! Jeg har gldet meg veldig til å ta fatt på lærerstudie, men nå begynner jeg å lure på om det er det rette ja....

 

Er det noen som vet hvordan det er hvis en går fra lærer til førskolelærer etter første året? Jeg mener er de to første årene någenlunde like?

 

Kanskje jeg skulle satset mer på førskolelærer, men alt der er jo fult nå...

 

får helt vondt i magen jeg!

[Anonym bruker]

Hei hei Aurikkel.

Allmennlærer og førskolelærer er egntlig to helt forskjellige utdannelser.

Likevel kan noen av fagene være like. Dette gjelder tilvalgsfag.

Selv tok jeg halvårsenhet i Utefag ved siden av studiene. Her møtte jeg mange førskolelærere på etterutdanning.

Hadde jeg vært deg hadde jeg kontaktet den høgskolen du skal gå på, for å høre hvordan du kan velge dersom du er i tvil.

Det er jo stor mangel på førskolelærere, kanskje finnes det også plasser igjen på feks et deltidstudie.

Førskolelærer er på tre år, mens allmenn som sagt er på 4.

Førskolelærerstudiet har i tillegg desentraliserte studieplasser som går deltid over fire år.

Lykke til!

Hovedinnlegger

 

[Anonym bruker]

Rettelse, jeg er ikke hovedinnlegger men andreinlegger om di forstår ;-)

Anonym fordi jeg klager over en arbeidsplass jeg har i dag :-)

[Anonym bruker]

Jeg er lærer... ville ikke valgt samme utdannelse om igjen. Du jobber ræven av deg!

[Anonym bruker]

Er snart ferdig utdannet lærer, men har helt mistet lysten på dette yrket. Man jobber ræva av seg og får svært lite igjen.

 

Lærerutdanningen er også veldig dårlig!