Annerledes sommeren...

[Attpåklatten :-)™]

Det har vært en sommer som har vært annerledes.....

Den har vært annerledes fordi jeg ikke har storesøsteren min fysisk tilstede lenger.....har ikke kunnet stikke innom henne for å gi henne en klem eller ha en koselig prat og en caffe latte......ingen storesøster som kan lære meg noe spennende om engler og krystaller, om barnesinnet, hormoner, ny oppskrift og tyde drømmene mine.....vi kan ikke lenger spise deilige fetende kaker eller croissanter, planlegge julefeiringen eller reise til Hellas sammen.......det er rart og det er sårt.....Føles litt alene......Men jeg har henne inni hjertet mitt, sterkt og bankende. Hun satte sterke fotavtrykk igjen her på jorden, og ingen er mer stolte enn meg, lillesøsteren til verdens fineste storesøster:-)

 

På en måte så passer det godt at det ikke er strålende sol her denne sommeren, det føles nesten som om himmelen også sørger over henne....Når vi var på hennes favorittøy i Hellas i juni, strålte solen, det føltes som om hun var tilstede hele tiden......det var fint og varmt og godt. Vi delte liksom den siste ferien der....

 

Jeg kjenner at jeg har begynt å tråkke en ny sti etter turen vår....Vi tok farvel på hennes vis, med hennes nære venner og familien som jeg elsker og som hun elsket så høyt.....barna hennes strødde asken, datteren leste diktene hun skrev der nede.....på denne øya som er så full av kjærlighet og omsorg, gode minner og nærhet..... Et hav fylt av vakre blomster, plukket og bundet sammen i kjærlighet, en enslig solsikke som lille rosa kastet på vannet i en siste gest til tante......sterkt og godt, vakkert og sårt, alle de store følelsene samlet i ett....Tårene triller nedover kinnet mitt, jeg går gjennom seansen, ser bildene og bølgene, asken som glitret i vannet, tårene som falt som diamanter, hendene som holdt rundt sidemannen, en ring av kjærlighet......sterkt sterkt sterkt!

 

She is close, even in her absence...

Her power is in my soul, she was my teacher....She showed med real love, love for self, the nature, the animals and for mother earth.........She gave me the greatest gift of all, respect and love........You are my sister and I love you...

[Sentralstøvsugeren]

Så trist.......når og hvordan mistet du henne?

[Attpåklatten :-)™]

Hun døde i februar av kreft.....

[Sentralstøvsugeren]

Grusomt - livet er så skjørt, så skjørt.....Du holder minnene om henne levende i hjertet ditt - det høres!

[Attpåklatten :-)™]

Ja det gjør vi alle sammen:-)

[Dotten]

Huff. Så vakkert og trist på en gang! Må være flott alikevel da å ha sånne fine og gode minner og tenke tilbake på!

 

Stooor trøsteklem fra meg

[Attpåklatten :-)™]

Takk:-)

Minnene er jo det vi har igjen, og heldigvis er de kun gode:-)

[Dotten]

Det er enda godt. Kan ikke tenke meg noe verre enn å miste noen nærme. Har ikke opplevd det selv enda, men tiden kommer for min del også. Det vet jeg så altfor godt.

Virker som dere er en sterk sammensviset familie, og det er jo flott under sånne triste omstendigheter. Tiden leger aldri sånne dype sår, men de blir lettere å leve med!

 

Klem

[Attpåklatten :-)™]

Ja, man blir sterk i en sånn situasjon som vi har vært/er i....hun levde over 3 år lenger enn legene ga henne og det er jeg evig takknemlig for, samtidig som det var 3 tøffe år, hvor vi var konstant redde for at det skulle skje noe......selv om vi visste det ville komme. Jeg er takknemlig for tiden vi fikk sammen og at jeg fikk være sammen med henne og følge henne helt fram til den andre siden:-) Det gjør noe med en....