Jeg som håpet på det beste :(

[Anonym bruker]

Det har vært frem og tilbake i 2 år nå (siden jeg flyttet for meg selv) Vi ville så gjerne. Nå ble det slutt fordi jeg rett og slett ikke tente på han, og aldri ville ha sex Er så fortvila og lei meg. Vi krangla ikke før vi skilte lag, men for hver gang vi prøver på nytt ble situasjonen forverret. Nå innser jeg selv at nok for være nok etter at jeg *eksploderte* mens barnet var tilstedet. Det er jo ikke feil å prøve, men når det går ut over familie og barn så ser jeg ingen annen utvei enn å leve alene.

 

Bare litt trist i dag. Trenger noen trøstenes ord

 

Står på bar bakke og vet liskom ikke helt hva jeg vil med livet mitt... Alt ser bare helt håpløst ut i dette øyeblikket.

 

 

 

 

[skorpionfruen]

Vet du kjære deg, jeg føler med deg. Har vært der, og er redd for å komme dit enda engang. Dette livet skal neimen ikke være lett. Føler at det snart er min tur å få beholde lykken....

 

Men alt ordnet seg, det gjør det alltid. Sender deg en klem jeg og ønsker deg lykke til

[Anonym bruker]

Takk for gode ord og at du tok deg tid til å svare

 

Tankene går mye på at jeg faktisk kansje aldri vil få noen flere barn heller.. har en på 4 nå, skal jeg finne meg ny mann, gjøre ferdig studier og jobbe litt igjen så er jeg kansje for gammel til at barnet jeg har nå får søsken

 

Flere som tenker slik?

 

Jeg er selvsagt glad jeg i det hele tatt har et barn, men jeg øsnker meg så indelig ett til etterhvert. Siden ting er litt krunglete nå vil jeg at alt med mann, økonomi, hus osv skal være i orden først før det evt kommer fler ( og det ser ut til å kunne ta noen år) Så kansje jeg må innfinne meg i å bare ha ett barn Da får jeg hvertfall håpe jeg treffer en alenepappa =)

 

HI

[Anonym bruker]

De blir aldri for gamle til nye søsken.

[Anonym bruker]

For å være ærlig så tenker jeg også slik noen ganger. Jeg har noen år igjen av studiet, og jeg er ikke akkurat så veldig veldig ung. Føler at tiden renner fra meg, men jeg er glad for det ene barnet mitt jeg. Uansett hvor mange barn jeg ønsker meg, så har jeg nok med den ene akkurat nå. Eneste trøsten jeg har.

 

Men du få holde på håpet om enda et barn til. hvem vet? Opp med hodet. sender deg en stooor klem.

[Anonym bruker]

Nei livet er sannelig ikke lett! På en annen side får vi være glad for noen utfordringer, hvis ikke hadde det vel blitt kjedelig.

 

Jeg vet jeg har en tendens til å ha en god del unødvendige bekymringer også =) Hadde vært avslappende å klart å ikke tenke på alt som kansje blir dårlig i fremtiden, men lettere sagt enn gjort.

 

Ikke bare kjærlighetsproblemer, men nettverket har blitt så lite også, siden jeg og eksen hadde mange felles venner (hans venner) De ser jeg ikke noe lenger til nå Så må pent begynne på skratsj igjen der også... *sukk*

 

HI