Min vakre fødselshistorie:

[rosa og en blå]

klokken 1830.. 4 cm åpning..

fikk akkupunktur for å få fortgang i riene.. trengte de sterkere..

au au .. det var vondt å få nålene.. jordmor sa at det var et bra tegn, for det tyder på at eg er motakelig for den behandlinga... og det stemte godt... klokken 22 hadde eg 7 cm åpning..

Riene var fryktelig vonde.. og eg gjorde ikke saken bedre med å være kjempe redd... eg var så redd for prosessen.. eg spydde av redsel, og jobbet i mot min egen kropp.

 

(har født før og då jobbet eg med kroppen og det var en mykje behagligere opplevelse)

 

eg viste jo at eg måtte "slappe" av og bere følge kroppen, men klarte det ikke..

 

klokken 2315 bestemte de at beibin måtte ut pga lav fosterlyd..

då hadde eg 10cm åpning..

men beibin hadde ikke sunket helt ned i bekkent, så eg hadde ingen pressrier enda.. men fikk beskjed om å presse..

det kom en lege inn, og klippet og tok på vakum..

ei jordmor trykket på magen og eg presset uten pressrier.

 

klokken 2352 var beibin ute.. hodet var 39.5.. (søster var 35cm)

legen sa at det var på nippet til å bli hastekeisersnitt..

 

det var det eg orket å skrive.. ikke så veldig detaljert..

men nå har eg klippet og sydd 2 ganger de siste 16 mnd..

og eg klarer nå ikke å gå el å stå..

har sett på arret mitt.. det er 5-6cm langt..