jeg vil nekte far samvær.(alene) har jeg noen rettigheter?

[Anonym bruker]

trenger råd, vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. dette er saken: far har hatt jevnlig kontakt med sønnen sin gjennom 1 år, barnet er litt over 1 år. gått greit, men ingen iver fra far sin side. han kommer og gjenomfører en "jobb" og er alltid lettet når han skal dra. kommer fordi jeg stiller krav og sier anten alt eller ingenting. gått dårlig den siste tiden. jeg er så lei av at han kommer for sent, drar for tidlig, prøver å snike seg unna og helst vil slippe alt. er lei av å måtte tvinge han til å ha kontakt.

 

i kveld kom ett sjokk. faren hadde samvær hjemme hos meg, 2,5 timer. jeg dro ut og han fikk nøkkelen. når jeg kom hjem hadde jeg med meg søsteren min, og hun har nøkkel til meg, trengte derfor ikke ringe på å gjøre han oppmerksom på at jeg kom tilbake. lille gutten min lå å hylte i senga si, gråt og hikstet, skjalv i hele den lille kroppen. faren satt ute å røyket. han hadde dratt på besøk til dama si og ikke rukket å gi han ordentlig mat ("virka ikke så sulten"). fikk sjokk og kastet han ut. brukte lang tid på å roe han ned, og han hikstet mens han spiste kveldsmat, tårene rant ned i brødskiven og han var helt hoven rundt øynene. han har alltid vært urolig når han kommer hjem fra faren etter å ha vært der annenhver helg. nå har jeg så dårlig samvittighet. er det sånn han alltid har det hos faren? han selv sier jeg overreagerer og at jeg ikke har noe med hvordan han oppdrar sønnen sin. har jeg noen rettigheter? kan jeg nekte far samvær? stoler ikke på han mer. han er selvfølgelig hjertelig velkommen til å se sønnen sin her hos meg. men vil ikke sende han dit mer. veldig taknemlig for svar.

[så var vi 4]

Å nei dette er ikke bra. Stakkars lille gutten din. Du kan nekte (sabotere) samværet hans og siden han tydeligvis ikke er keen i utgangspunktet vil jeg tro han lar det passere. Kontakt familievernskontoret eller advokat om du har det.

[Anonym bruker]

jeg kommer ikke til og la han ha han alene, ikke snakk om. viste ikke det var sånn, ikke fått inntrykk av dette før nå. han har alltid vært urolig når han kommer hjem derfra, men regnet med det var "normalt" og at det ville gå seg til. har virkelig håpet på at lillegutt ville ha godt av ett forhold til pappaen sin og oppmuntret veeeldig til dette. har så sinnsykt dårlig samvittighet. skal ringe f.vernkontoret i morgen, men har jeg noen rettigheter når sånt skjer? er det grunn nok? søsteren min var jo her, og så alt. like lamslått som meg. han vil nok kreve "vanlig" samvær fordi familien og vennene hans er opptatt av at han skal stille opp, men innerst inne vil han egenlig ikke, det har han sagt selv, men kommer til å gå tilbake på det. han er ikke helt god, han eksen min. begynner jeg å sabotere vil han få blod på tann og kommer til å true med advokat og hele pakka, bare for syns skyld, da er jeg den gale forskrudde kjærringa og han, stakkars mann, blir fratatt rettighetene sine. dette er så vanskelig, men over mitt lik at jeg kjører min lille vakre skapning ut til den mannen noe mer, med mindre han tar seg fryktelig sammen (kan jeg noen gang bli sikker?) det jeg lurer på, hvordan går jeg fram? hvilke rettigheter har jeg?

[så var vi 4]

Barnet ditt har krav på stabile omgivelser (på lik linje med andre barn), men noe utover det vet jeg ikke. Men FVK vet nok sikkert det. Håper dette var ett engangs tilfelle...

[Anonym bruker]

Heisan,

 

Mener jeg har lest at de ikke anbefaler at barn under 3 år overnatter borte fra stedet de bor fast. Er selv midt i ett brudd, og har en gutt på 1 år... og det var med lettelse jeg leste det.

 

Hvis jeg finner den siden igjen, sender jeg den her.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

http://www.aleneforeldreforeningen.no/index.php?mod=one&id=13733

 

 

http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=25182

 

Håper de kan hjelpe noe....

 

[Anonym bruker]

ååååååå jeg er så utrolig skuffet over han, så rasende at det her ikke kunne fungere. og så lei meg for at jeg må nekte han samvær med sønnen sin. skjønner ikke at jeg kan ha tatt så feil, barnet var planlagt og jeg ville så gjerne at han skulle få tett kontakt med pappaen sin. pokker og, hvor lang tid må det gå før man virkelig kjenner en person? hadde ikke trodd dette om han, han har alltid vært uengasjert, men jeg har trodd at det ville komme seg,snart ville han bli glad i han, snart ville han bry seg. og han har 2,5 time med sønnen sin denne uken. han kunne trillet en tur, lekt og hatt det koselig, så velger han å være sammen dama si, drite i å gi han kveldsmat og overhøre desperat gråt. fikk åpnet øynene i dag, det her har jo egenlig aldri gått så bra. pokker og, lei meg på gutten min sine vegne.

[Anonym bruker]

takk!

[så var vi 4]

Ja men nå vet du bedre, og handler deretter. Ikke ork å kaste bort tid på å tenke på det som var, før du absolutt må (ved forhandling). Kos deg heller med gutten din

[Anonym bruker]

Ville bare komme med et innspill... hun ene her inne foreslår at du skal sabotere samværet med far... du bør vel snakke med familievern kontoret før du gjør det... For nekter du far og se barnet sitt er det samværsnekt og det kan faktisk slå tilbake på deg...

 

Jeg synes helt klart at faren til barnet ditt ikke akkurat oppfører seg sånn som han skal, men han har faktisk rettigheter han også...

 

Så mitt råd er, som nevnt over her, ta kontakt med familievern kontoret før du nekter han å se sønnen sin... For det kan faktisk slå tilbake på deg.

 

Ikke ment som et negativt innspill dette her... Ville bare gjøre deg oppmerksom på dette...

[så var vi 4]

Jeg foreslo det ikke, jeg sa hun KUNNE gjøre det (som hun selv sier i overskriften at hun vil).

[Anonym bruker]

Du skrev at hun kunne nekte samværet (sabotere) samværet hans...

 

Det er faktisk samværsnekt... Som jeg skrev... far har faktisk sine rettigheter i forhold til samvær... og nekter mor samvær, kan det slå tilbake på henne...

Jeg forsvarer ikke faren i dette tilfellet... Men ville bare opplyse om det...

[så var vi 4]

Jeg skrev det fordi hun sa hun ville nekte han samvær.

[Anonym bruker]

Ja vel... Jeg gidder ikke forsvare innlegget mitt, jeg bare skrev det jeg mener... Ikke gidder jeg diskutere det mer heller..

 

Det var min mening... og sånn er det bare...

[:::) Frøken Velferdsrett]

vil anbefalle deg som de andre og kontakte familieværnkontoret. hadde nå også kontakta advokat og forhørt meg litt.

FVK og advokat ser ting fra litt forsjelige sider så greit og snakke med begge deler.

 

hadde jeg opptaget noe sånt hadde jeg nok vært like sint som du er

[¤ my precious ¤]

Uff! Jeg hadde vært rasende om det hadde vært min gullgutt!!!

 

Lillegutt her har ikke begynt med samvær med pappaen sin enda, men det blir vel ikke så lenge til...Han blir snart 4 måneder og pappen har veldig lyst til å ha han hos seg.

 

Når jeg leser slike hendelser, blir jeg enda mer skeptisk....Har overhodet ikke lyst til å overlate gullet mitt til pappaen hans og den nye kjærsten hans...*sukk*...

 

Håper det ordner seg for dere og at dere får den støtten og hjelpen dere har krav på fra FVK.

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for svar alle sammen.. jeg vil ikke nekte faren å se sønnen sin, ovehodet ikke. han er hjertelig velkommen til oss og være sammen han så mye som han vil. men stoler ikke på han alene, og vil ikke drive sjansespill med det mest dyrebare jeg har, er virkelig ikke verdt å prøve ut for å se om det blir bedre. på sikt håper jeg han tar seg sammen, men inntil sønnen min kan prate og fortelle hva som skjer, velger jeg å holde han borte fra overnatting.. og det var rettigheter rundt det jeg lurte på.

 

HI

[Anonym bruker]

Heian.

Jeg er i "akkurat" samme situasjon.

Han har enda ikke hatt han på overnatting, men han har luftet ideen for å si det sånn! Her kommer det ikke på tale da han er tidligere narkoman, som har begynt å henge sammen med de han nå har holdt seg unna noen år. Han driter i avtaler og gullet kjenner han ikke som en omsorgsperson.

Og jeg lurer også veldig på rettigheter!!! Jeg kommer ikke til å sende han til han. Nydama hans er narkoman, og at to slike skal ta vare på det kjæreste som finnes blir IKKE aktuelt.

 

 

[Anonym bruker]

snakket med familiervernkontoret i dag. de anbefalte meg å skrive et brev, føre opp alle hendelser og begrunne hvorfor jeg holder barnet borte fra overnatting. og deretter vente på svar fra han, evnt svar fra advokaten hans(!) heldigvis var de enige med meg, og betegnet hendelsen som omsorgssvikt. veldig glad søsteren min var med og kan bekrefte det som skjedde. faren har ingen rettigheter med å kreve å få sønnen sin til seg, så lenge vi ikke har noen avtale på det og jeg mottsetter meg det. håper han kan roe det her ned til han er ansvarlig nok til å ta på seg ansvaret og er snill mot gutten vår. orker ikke tull med rettskak.. noen som har skrevet ett slikt brev? hva må jeg ha med? burde jeg få en advokat til å gjøre det? altså begrunne hvorfor far ikke kan ha samvær med sønnen alene (de får lov til å trille en tur alene, leke på lekeplassen osv mens han er her for å hilse på) anyone??

 

HI

[så var vi 4]

Før det bare opp i ei vanlig bok og legg ved eventuell dokumentasjon(brev, mail) og skriv opp vitner som har vært til stede. Ta vare på alt av kommunikasjon som foregår på annet vis enn muntlig.