Ang. ammepress på barsel..

[~sjiraff~]

Jeg er faktisk GLAD for at de var så ivrige på ammingen jeg. Jeg og snuppa knøla fælt vi også og jeg fikk det ikke helt til. Men de hjalp meg og rigga til snuppa, dro i puppen osv. Og til slutt så fikk vi teken. Uten denne hjelpen er det ikke sikkert jeg hadde fått det til.

[Drømmejenta født 31.10.06]

Syntes det var utrolig slitsomt. Jeg fikk det ikke til før jeg kom hjem, hadde bestemt meg at dette skulle ikke stresse meg opp. Feil, det gjorde det. Trodde aldri jeg kunne reise hjem, var jeg en dårlig 1-gangs mor?!? Reiste hjem etter 3 netter, alt ordnet seg tilslutt.

Det stod nok i journalen min at jeg ikke fikk til dette, så ved hvert skift var det jo selvsagt noen som skulle hale og dra i puppene mine. Det var jo alltid noen som var "flinkere" enn den forrige gruppa. Puppene ble bare mere såre etter hver dag. Æsj, glad det er over.

[Kosel]

syntes det var veldig slitsomt første natten. Guttungen skreik og ville ikke roe seg. Han hadde tydelig vondt i magen, men burugla av en pleier på nattevakt kom å halte å dro og prøvde å tvangsfore ungen... han hadde ikke no problem med sugeteknikken, melkeproduksjonen var i gang hos meg. Jeg var 100% (er fortsatt) sikker på at det var magen som var problemtet..skiftet 3 bleier fulle av bek første natten.. Men "ammehjelperen" var ikke enig... orket ikke ta det med henne da..var så sliten, men tok det opp med dagskiftet som var enig med meg om at det var unødvendig av vedkommende... men jeg er jo ung, blond og naiv førstegangsmor - så hva vet vel jeg.. ( det følte jeg var hennes intrykk av meg..)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg er faktisk enig med deg. Var veldig motivert på forhånd og regnet med at det ikke ble lett, og var veldig fortvilet i perioder, men etter 3 netter gikk det på et vis. Sårt og j***lig i et par uker, men det gikk seg til.

 

Men syns det er forskjell på ammepress også. Positivt ammepress (hvor man ikke overtramper samtidig som man kommer med konstruktiv hjelp) er bra, mens negativt (kritikk som bare strør salt i såret, og kommentarer som blir slengt uten å tenke at det kanskje er en forhistorie her) er bare piss. Syns generelt folk kan bli flinkere til å tro såpass om folk til at de er voksne nok til å ta en god beslutning på egne vegne, enn å mistenke og tillegge gale motiver.

 

Og bare for ordens skyld - gikk over på mme selv etter 4mnd, med en grunn som var god nok for meg og min familie, og må innrømme at jeg selv har følt meg såpass sårbar på området at jeg nok også har følt "ammepress". Ikke at jeg har fått kritiske kommentarer direkte, men at jeg selv har følt at jeg ikke var "god nok" som orket å "låse meg hjemme" med pumpa da det begynte å klusse seg til med ammingen. Og syns det er dårlig av dem som bare slenger at "da bør du få deg litt bedre selvtillitt" når man innrømmer det. Ja, for det får man jo som bestilt, liksom...

[OsloMor]

Synes ikke at det kvalifiserer til å bli kalt ammepress det de bedriver på barsel, LIVSNØDVENDIG INFORMASJON burde det ha hett.

 

Det er en kjensgjerning at det er vanskelig å få nyfødte barn til å suge ordentlig, selv da jeg fikk min andre (1.5 år etter første) ringte jeg på pleierne for å få hjelp til å legge til og å kontrollere at hun sugde riktig. At de drar i puppen og rykker ib rystvorta får vel heller bare være (det går ikke an å være så fintfølende på barsel vel?), det viktigste er jo at ungen får melk!

 

Faktisk så måtte jeg mase meg til hjelp da jeg fikk førstesnuppa, da ga de ingen info og det er MYE verre enn det såkalte ammepresset. Først etter å ha blitt sinna fikk jeg hjelp til å legge til og få igang ammingen,

 

Men vi klarte oss bra, fullammet i 7 mnd også til hun var ett år, lille-snuppa er 11 mnd og ammes enda, planlegger å amme lenger:-)

[Maisie]

Jeg opplevde nesten det motsatte på barsel; at jeg ble litt overlatt til meg selv når det gjaldt amminga. Jeg måtte ringe på pleierne og spørre for hver gang jeg trengte hjelp til å legge ham til riktig og for å få dem til å vise meg riktige ammestillinger. Det var riktignok en eller to pleiere som uoppfordret kom og snakket med meg om amming, men det var på den siste dagen min der. Som førstegangs følte jeg meg så utrolig usikker, og følte at jeg maste på dem. Da jeg ble sår, fikk jeg ikke noe veiledning i forebygging eller noe, bare litt Purelan i en kopp til å ta med hjem....

[Anne-B.]

Syntes det var litt fint jeg og, jeg fikk ikke helt til i begynnelsen, og jeg blei sår og diverse, men hadde bare følelsen av at de ville hjelpe, ikke presse. Og de spurte alltid om de fikk lov til det når de skulle ordne med puppen.. Det syntes jeg var greit

[FrøkenSprøken]

Det jeg syntes var litt dumt, var at ingen VISTE MEG hvordan jeg skulle legge til ungen før etter TRE dager.

De bare la til ungen, og forsvant ut døra. Et min etterpå hadde ungen sluppet taket, og jeg måtte legge ham til selv (og da ikke på riktig måte).

Jeg var kjempemotivert, men gråt faktisk fordi det gjorde så vondt, og fordi jeg ikke følte at jeg mestret det.

Jeg måtte jo BE OM HJELP hver gang jeg skulle amme, jo!

Var kjempebekymret for hvordan det skulle gå etter at jeg kom hjem.

Etter 10 mnd gjorde det fortsatt vondt å amme, så da ga jeg opp!

[AneB]

Livsnødvendig?

Utrolig at min har vokst opp på erstatning da, hvis ammingen er LIVSNØDVENDIG.

[snowstorm73]

Skjønner ikke at folk har problemer med å si fra.

Jeg fikk skrivet i journalen min at jeg spør om hjelp hvis jeg trenger/vil ha. Det jeg absolut ikke ville var forskjellige jordmødre som mente hva som var best for meg og barnet og at jeg må forklare hver gang på nytt.

Jeg hadde blitt dritsur og forbanna hvis noen hadde tatt på meg uoppfordret!!!!

 

Jeg er forresten veldig glad for den hjelpen vi fikk, veldig flinke jm.

[BettyBoob]

jeg fikk ikke noe hjelp i det hele tatt jeg. De glemte hele meg. Glemte tom å vise meg hvor jeg kunne få mat så ikke noe god opplevelse av oppholdet på barsel på Ullevål som pga dette kun varte i 1,5 døgn. De ga meg ingen oppmerksomhet mens jeg var der, men da jeg ville dra : det måtte jeg MASE meg til! Amminga måtte jeg fikse fullstendig på egen hpnd, og det endte med mm + mme fra dag 3.

[snowstorm73]

Veldig dårlig gjort! Da er det jo nesten bedre med press enn å bli oversett.

[Gjest]

jeg fikk heller ingen hjelp, før det var gått 2-3 dager.. jeg har diabetes så ungen fikk bare være hos meg i 30 minutter, før de tok han, etter fødselen... fikk ikke sa han igjen, før jeg var i stand til å komme meg 4 etasjer ned, og over i et annet bygg.. noe jeg klarte etter 3 timer... da hadde han slange, som han fikk næring gjennom.. og de viste meg hvordan jeg skulle holde den sprøyte tingen, for at melken skulle komme ned i magen hannes.. men de la han aldri til puppen min.. 2 eller 3 dagen kom JM som hadde tatt i mot lillegutt på besøk, hun spurte hvordan det gikk med ammingen.. jeg sa at han ennå ikke hadde fått pupp.. så hun viste meg.. jeg prøvde jo å pumpe.. så tenkte ikke at det var så viktig at lillegutt fikk suge på brystet mitt.. viste ikke at det også økte produksjonen min.. vi lå på sykehuset i 1 uke.. den siste natten fikk jeg ha han på rommet.. og den dagen viste de meg hvordan jeg skulle stelle naveln, og bade han.. synes i ettertid at det var meget slett av de som jobbet dær, å ikke hjelpe meg.. de var som om jeg ikke hadde fått et barn.. han var fremmed, for meg, de gangene jeg var der hos han.. følte ikke at det var min sønn.. og det var en helt jævlig følelse.. jeg gråt mye..

[Gjest]

Veldig enig. Tror endel innbiller seg at melka skal komme som en foss, og hvis den ikke gjør det så har de ikke melk og gir dermed opp.

[prekæs]

Mener vel at innformasjonen rundt hvor vondt det egentlig er å starte ammingen burde vært langt bedre. for de fleste er begynnelsen langt unna glansbilde man ser i bøker. Mener at mødre flest burde være glad for å få hjelp til å få ammingen i gang, ikke sitte å klage på at "alle maser sånn på meg".

[Gjest]

jeg er delvis enig.

Det er veldig bra de er ivrige med å "lære" oss det, og passer på at mor og barn kan det når de ksla reise hjem.

 

MEN, det kan gå for langt. etter mitt tredje døgn på sykehuset hadde jeg fremdeles ikke fått melk, jeg la tulle til flere ganger om dagen for å få det inn. og hun sugde veldig bra, litt vankelig bare ettersom at jeg har silikon og puppen ikke henger når vi lå på siden. men vi ble godt fulgt opp og fikk til både liggende og sittende og det som vi ville. men altså den tredje natten var Mie kjempe urolig, og jge ringte på personalet og sa jeg var redd hun var sulten fordi jeg ikke hadde fått melk enda.. noe de mente, menjeg sa at nei deter ikke noe melk der- så etter litt overtalelse tilbød de seg å gi henne litt morsmelk erstatning ( men de passet på å gi meg dårlig samvittighet over det, og jge satt faktisk igjen med en føflese av at det var helsefarlig for henne og at det absolutt ikke var bra for henne). men hun fikk nå mme og sovnet med en gang etterpå. så hun må jo ha hvert sulten.

 

og det synes jeg er unødvendig, og fremstille mme som helsefarlig og presse meg så langt til å amme uten at jeg møter noe hjeøp og forståelse. For det var faktisk ikke verdens undergang at hun fikk 40ml mme den natten og vi forsatte med amming de neste dagene . og dag fem kom melken for fult. men ikke alle for melk samtidlig. Og hun lå kjempe fint ved puppen. det gjorde hu fra dag 1.

 

 

 

møtte faktisk dette presset på helsestasjonen også, og da Mie etter tre mnd ikke hadde lagt på seg etter fødselen og de forsatte og presse på med at jeg skulle amme og pompe meg en time annen hver time osv så gikk jeg min egen vei, og fra hun var tre mnd var vi ferdig å amme og i gang med mme- og det skla jeg si dere, hun ble en annen baby. ble Mye roligere, i løpet av to uker var kolikken så godt som borte. hun raste opp i vekt (endelig), og sov MYE bedre om natten.

 

så inni mellom kan nok ammepresset gå till for langt - for min baby var virkelig utsultet, og jeg er faktisk redd vi ikke hadde hatt henne her i dag om jeg hadde forsatt sånn som helsestasjonen ville( de ville vi bare skulle holde ut til hun var 6mnd siden vi var halvveis). Innimellom kan de kanksje høre litt mer på moren og faktisk berolige en nybakt mor om at det ikke r det verste som kan skje om man må gi mme.

 

oi dette ble veldig lagt det.