Søstra mi har utviklet seg til å bli en singel bitch! pyskopatdritt.

[Anonym bruker]

Aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne lenger. Hun er uttøvende kunstner og en skikkelig diva. Hun og jeg slanker oss sammen, hun er singel og har ingen forpliktelser mor og far ordner alt for henne (har t.o.m kjøpt leilighet i urban-oslo til henne). Jeg har 2 barn og en mann som jobber veldig mye. Absolutt ikke hennes problem. Men nå i ferien hos mor og far er jeg utslitt etter nattevåk og ungepass (ingen avlastning), når hun nå drar ut for å trene sitter jeg her svimmel og utslitt og skal legge meg. Både hun og far håner meg og sier at jeg fortsatt kommer til å være feit og at jeg er et slett menneske (hadde glemt å sette inn oppvasken). Desverre er mannen min på jobb og pusser opp hjemmet vårt og jeg er alene med alle ungene (fortsatt ikke deres prblem).

 

Men er det ikke normalt med litt empati og forståelse? At man kanskje kan gi meg et klaps på sulderen og si at, nå skjønner jeg at du er sliten du får være med å løpe en annen dag.

 

Jeg er lat, rydder ikke kontinuerlig opp etter meg og ungene (selv om jeg føler at jeg gjør det), alt er min feil. Jeg lager middag hver dag her til alle(er på hjemplassen min), men det er visst aldri helt det de ønsker seg. Og gud forby om det står igjen en kjele etter meg. Jeg gleder meg til jeg kan dra herfra og jeg tror det er lenge til jeg kommer igjen. Søstra mi er desverre nabo hjemme i Oslo. Hun er singel og er arrogant og hånlig mot meg (hun er foresten lillesøster). Hun håner meg for at jeg ikke sminker meg nok og at klærne mine ikke er trendy nok og at hjemmet mitt ikke er strøkent til enhver tid (mannen min er mer enn fornøyd).

 

Hun er utrolig flink til å påpeke alle mine feil forran andre mennesker, samtidig som hun forlanger at jeg må ordne alt for henne. Desverre lider jeg av storesøster syndromet og passer på henne. (er lei av at jeg faktisk er glad i henne).

 

Hvordan får jeg respekten hennes, er det umulig? Må jeg leve akkurat sånn hun mener for at jeg skal bli godtatt?

Jeg bruker bæretøy (sjal og mei tai), hun synes det er tull og hånler og gjør narr (sammen med far). Jeg er på nett her og hun synes det er foraktlig.

 

Jeg føler jeg har forsøkt å snakke til både henne og far og forklart dem hvordan jeg føler, jeg får bare beskjed om å ta meg sammen, og slutte å tulle, heller komme meg i sving med ett eller annet de ønsker at jeg skal gjøre.

 

Når jeg er her får jeg ikke treffe gamle venninner, i såfall må jeg ta alle barna med meg (minste er bare noen mnd), jeg får hele tiden beskjed om å ordne og fikse ting for mannen min (selv om han aldri ber om det) Det verste er at jeg faktisk sørver mannen min hele tiden. Når han har vært her sammen med oss har jeg hver dag laget frokost til han f.ks omelett og jeg lager alle måltidene inkludert varm middag evt også varm lunsj. Hvis jeg ber han ta en bleie for meg. Hyler søsteren min og faren min at nå får jeg jaggu slutte osv.

 

Listen her er tydeligvis milelang, deilig å få det ut, sorry at dere måtte lese det.

 

[Anonym bruker]

Si ifra! Sett deg i respekt! Forslag til noen setninger du kan bruke:

 

"Jeg gidder ikke/trenger ikke bruke så mye tid på å sminke meg. Jeg har viktigere ting å holde på med"

 

"Det viktigste er at det er koselig i et hjem, ikke at det er trendy. Vi vil heller bruke pengene våre på reiser/ny bil/(eller noe annet kult)"

 

"Bæresjal fungerer for meg og barna mine, og nå vil jeg ikke høre noe mer om det før du har egne barn."

 

"Oppriktig talt, har du ikke større tiltro til svogeren din enn det? Det fikser han selv så lett som bare det"

 

"Hvis du ikke vil at (mannens navn) skal bytte bleie, får du gjøre det for ham!"

 

"Han var med på å lage ungen, så han bytter også bleier. Vi lever i år 2007."

 

"Pappa, da jeg var liten byttet du kanskje ikke bleier på meg. Men i dag er man ikke et ekte mannfolk om man ikke takler sin egen unges bæsjebleie."

 

(Med ert i stemmen): "Så når du får barn har du tenkt å bytte alle bleiene selv? Bare vent!"

 

"Lillesøster, jeg er utrolig glad i deg, men det der må du gjøre selv. Du er voksen nå!"

 

"Dette gidder jeg ikke å høre på. Jeg er voksen og tar mine egne valg"

 

"Heller feit enn slem!"

 

Håper du kan bli inspirert av disse setningene. Jeg ble litt provosert. Du er verd mye mer enn dette.

[Anonym bruker]

Har du snakket åpent ut til dem om hva du føler om alle disse tingene? Hva sier de da?

 

#2 Annie

[Anonym bruker]

Synes dette var gode svaralternativer, anonym,

bruk disse og stå på! Divanykker er SLITSOMT!!!!

[Gjest]

likte de svarene til anonym her oppe )

[Mrs. Bouquet]

De herser med deg fordi du ikke setter deg i respekt. Du viser at du tar til deg de negative kommentarene, og da vil det bare fortsette. Lat som om du ikke har følelser, ingen råtne kommentarer biter på deg. Tviler på at det er vits å snakke med dem om hva du føler i alle fall, da vil de bare se på deg som enda "svakere". Å for guds skyld ikke vart dem opp på noen som helst måte.

[Anonym bruker]

Wow, snakk om å bli tråkket på. De mangler total respekt for deg, det er helt klart. Jeg hadde ikke tilbrakt 2 minutter for mye med noen av dem, selv om de er nærmeste familie.

 

Har på en måte hatt det litt på samme måte med min lillebror. Han viste tendenser her en periode. Men jeg kuttet rett og slett kontakten en lang tid, og plutselig var alt forandret. Han skjønte at han "trengte" meg slik jeg var. Så forholdet er faktisk bra nå

 

Men ditt forhold til dine kan ikke bli bra før du selv setter ned foten. Ta med barna og dra hjem (om du har mulighet). La være å lage middag til alle sammen. Rydd ditt eget, ikke etter alle andre. Finn på noe sammen med barna utenfor hjemmet.

 

Og replikkene som anonym kom med over her var gode

[Anonym bruker]

Du får ikke noe respekt om du fortsetter slik. Faren og lillesøsteren din tror tydligvis at dem kan herske med deg, og det må du absolutt ikke la dem gjøre. Ta igjen på søsteren din når du er frekk, slik at hun får skjenne hvordan det er bli behandlet slik. Når hun trenger hjelp til noe, så ikke gjør det. Til slutt vil hun nok skjønne hvor uvurderlig du er.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takker for gode svar alternativer, skal prøve de. Forøvrig har jeg sagt ifra til de på utallige måter og jeg er ikke en svak sjel, men det blir et helvete hver gang jeg prøver å si ifra. Uansett, når oppussingen er ferdig og mannen min kommer med bil på søndag, så er det sltt med samvær for en lang stund.

 

Forøvrig så har jeg tenkt til å bli bitch selv mot søs, det hjelper hvertfall ikke å være fornuftig. Samme hva hun sier jeg har mann og barn som jeg elsker, ingen vil ha henne uansett hvor pen og veltrent hun er. Sier nok om hvor viktig personlighet er.

[Anonym bruker]

Hi igjen

 

ps det utrolige er at jeg er 30 oh hun er 27, snakk om voksne folk, huff.

[Anonym bruker]

Ville nok enkelt og greit pakka sakene og finni en annen plass å bo frem til han er ferdig med oppussinga... F eks hos ei venninne eller evt på motell/ hospits/ gjestehus... ville ikke finni meg i slik oppførsel fra de... Synes ikke de fortjener besøk av deg eller barnebarn/ tantebarn... så lenge mannen din og du er fornøyd med hverandre er det da ikke deres sak hvordan dere gjør det eller har det....

[M by M]

Søstra mi ble singel for et år siden og hun er så egosentrisk for tida at jeg ikke kjenner henne igjen. Vi var bestevenner, hadde det kjempe gøy sammen, snakket om alt og fant på alt mulig sammen. Nå har vi nesten ingen glede av hverandre og jeg føler meg som en tenåringsmamma fordi jeg føler jeg må passe på henne hele tida. Ligger våken til hun er kommet hjem fra byen osv... Men jeg tenker at det går sikkert over. Tror hun rømmer litt fra seg selv og har et kjempe behov for å hevde seg og føle seg bedre enn andre jenter rundt seg for å føle seg bra selv. Det kan jo hende det er greia med din søster også? Innmellom når min søster er full, blir hun ærlig og da betror hun meg at hun er misunnelig på meg for samboer og barn og mitt rolige a4 liv som hun rakker krafitg ned på i edru tilstand. Kanskje det er problemet til din søster også?

[-Hengebuksvinet-]

Min søster levde lenge i et dårlig forhold, og kom da med sure kommentarer om at mannen min var en tøffel etc. Både hun og andre i familien kommenterte i en negativ tone at jeg ikke hadde klart meg uten gubben, og at det var han som dro lasset hos oss. (Jeg gjorde jo absolutt en innsats jeg også, men det var jeg som jobbet mest utenfor hjemmet den perioden). Nå er hun kommet ut av forholdet, og endelig virker det som om hun klarer å glede seg med meg. Det er jo ofte sånn at når man ikke er helt fornøyd med sitt eget liv, er det vanskelig å glede seg over andres suksess.

 

Jeg er også eldst, og det er tydelig at mor har vanskeligere for å klippe navlestrengen til søstern. Selv om vi er i samme aldersgruppe som dere, virker det som om hun ser det som helt naturlig å sy puter under på søstern enda. Jeg er ikke misunnelig over dette, og heller tvert imot glad for at jeg er vokst opp til å bli selvstendig. Det er jo ikke særlig gøy å være nærmere 30, og stadig ha behov for støtte fra mor og far...

 

Slutt å skjemme bort familien din. Og prøv å ikke være avhengig av dem, som nå som du må bo hos dem en periode. Høres ut som det kan fungere bedre å holde dem på litt avstand.