Førstegangfødenede her?

[Anonym bruker]

Venter mitt første barn i oktober.Og føler meg ikke klar til å bli mamma!Tiden har gått alt for fort.Er det noen andre som føler det sånn her.Eller er det bare meg?

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Heisann! Her veksler det fra dag til dag i grunnen... Når jeg ser andre med bittesmå babyer så tenker jeg at kanskje vi var litt tidlig ute med dette her, eller at "kommer vi til å klare å ta vare på en sånn liten krabat?". Og jeg er 5 dager over termin idag;) Hehe... Tror alt dette forandrer seg når han endelig er her. Tror også det er helt vanlig at man føler seg uklar til å bli mamma. Det er en utrolig merkelig følelse å vite at snart kommer et lite menneske som blir totalt avhengig av deg og som man må ta seg av. Allikevel gleder jeg meg. Hehe... Grugleder meg, kan jeg kanskje si... Aner jo ikke hva vi går til, og ikke er vi vant til småbarn heller... Ønsker deg iallfall lykke til, og er ganske så sikker på at dette kommer til å gå bra:)

[Mamman til Emma og Lukas]

Jeg er ikke førstegangsfødende, men hadde samme tankene selv ved forrige svangerskap. Forsto vel egentlig ikke hvordan jeg skulle greie å ta vare på et barn.. men disse tankene forsvant når barnet kom.. Morsfølelsen kom som kastet på meg.. ;o)

[spireliten]

Kjenner meg veldig igjen. Det går veldig opp og ned for hver dag. Er jo helt nytt og litt skremmende å tenke på at man ikke vet helt hva man går til.

[prøvekluten+3små]

kjenner meg og igjen...slik hadde jeg det med førstemann..og forsåvidt med andremann og...det var på en måte så fjernt og uvirkelig at det skulle komme en liten baby inn i livene våre. da lilledutten kom ut ble det likevel helt naturlig..selv om jeg helt til riene skylte inn over meg,fortsatt ikke kunne tro vi skulle ha en baby

[Bolla&mikrogutten:)]

Skjønner godt hva du tenker. Hele graviditeten kom litt som en overraskelse på oss, så litt tid tok det å venne seg til tanken på å skulle bli mamma. Nå er jeg i uke 31, og merker at jeg blir mer klar for det som skal skje etterhvert som tiden går. Likevel har jeg hatt mine små "panikkanfall" til sambo om at jeg og han skal bli foreldre til et lite vesen, noe som kan føles litt fjernt. Tror egentlig de fleste har det som deg (og meg) i perioder, men at når barnet kommer blir det nok den naturligste ting i verden:) (håper jeg iallefall..ehe..) Du kommer nok til å bli en fantastisk mamma skal du se:) Lykke til.