Sammenligne å sove hos mormor en natt.....og lungekreft?

[Anonym bruker]

Hæ??? Begge tingene KAN være skadelig...hæ? Er det ikke snakk om å sette tingene litt i perspketiv, se seg selv og sitt eget barn?

Jeg skjønner ikke folk som har lyst å la baby under en viss alder sove borte....men å sammenligne det med faren for lungekreft ved røyking...den synes jeg var drøy.

 

mormor = sigarett

sigarett = mormor.....

 

Jepp....

[mamma tiL 1stor+2små]

Hvis det er mitt svar du referer til,så har jeg aldri sagt at bayen får lungekreft av å sove hos besteforeldre eller andre for den sakken skyld*ler så jeg griner*

 

Det jeg sa er at mange mener at ny forskning er bare tøv,at de ikke trenger å forholde seg til at psykologer og pyskriatere,sier at de ikke bør gjøre dette.

 

De sa også da det ble kjent at en kunne få lungekreft av å røyke at det var tøv,men det har vi etterhvert sett at det ikke er.

 

Psykikse problemer fordi barna har blitt satt mye bort,vises ikke med en gang,det kan gå mange mange år,det er nettopp det som er skumelt og en vet aldri hvilke barn som tåler det og ikke,selv hvor godt vi kjenner barnet vårt.

 

Et barn kan virke tilfreds der det er,men er det ikke,det kan savne mor og far,men er snill for å holde på den omsorgpersonen den har,for de skjønner ikke at mor og far kommer tilbake igjen.De tror de er borte for alltid og dermed kan utvikle depresjon og kan få adferdsvansker og det som verre er når de blir større.

[Anonym bruker]

Tror du bare skal la diskusjonen ligge dø. Mange her er uenige om hvordan man skal tolke dette og sånn får det bli. De aller fleste handler i beste tro og ingen gjør hvertfall noe for å skade barnet sitt. Folk må stole på seg selv, ikke minst se seg selv og barnet - samspillet

Er du ikke enig? Finnes sikkert ikke noe fasitsvar på noe, men alle gjør det de synes er bra og naturlig for dem.

 

men, please: La oss droppe ny laaaaang debatt om dette. Vi har ulik bakgrunn og kultur.

[mamma tiL 1stor+2små]

Tror der er mange som ønsker å gjøre det beste for sine barn,men tror også,som vi leste i den artikkelen i går,at det finnes mange umodne og egoistiske foreldre,som ikke ønsker å se barnets beste,fordi de er redd for å miste en del av sin frihet.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Slutt å nevne psykologer og pyskriatere i flertall da...det er snakk om uttalelser fra ÉI dame i et ikke-medisinskt magasin! Hva hadde skjedd hvis du ikke hadde kommet over denne artikkelen da?

[mamma tiL 1stor+2små]

Etter at jeg lest dette har jeg faktisk hørt andre som har sagt at de har snakket med psykolog om dette.

 

Desuten vet jeg om noen par som har gått i fra hverandre,der barnepsykologen fraråder at barnet skal ha overnatting med den som ikke har omsorgen.Ha små hyppige samvær med den personen,frem til de er 18-24 mnd.Hvis den ene forelderen ikke er god nok,hvordan kan andre være det.

 

En annen ting er hvis man er syk og ikke klare å ta vare på den lille selv,da må en jo veie gevinsten opp mot risikoen.

[VinterSol+2]

syns det er litt skummelt jeg, at en får høre hele tiden at all ting kan skade babyen din..

 

første levemåneden til datteren min bodde vi hjemme hos mine foreldre. selvom jeg er MAMMAen hennes, er mine foreldre like godtatt som OMSORGSPERSONER fra hennes side. i dag var vi på besøk igjen, noen dager etter at vi dro hjem, og jeg tror jammenmeg at vesla kjente seg litt igjen jeg.. iallefall gjentok hun ting hun har gjort på stellebordet hos mine foreldre osv. og hun er jo ikke svære knøttet (seks uker)

 

Skal man si at barnet får store psykiske problemer fordi de blir passet en stund, kan man like gjerne si at barnet ikke kan legges ned i fem minutter mens mor går på do, for en baby sin bevissthet fungerer slik at;

"jeg ser mamma, altså finnes hun"

"jeg ser ikke mamma, mamma finnes ikke"

(ja, dette er det også forskning som sier!)

 

Men alle er vel enige i at et barn fint tåler å sove i sin egen seng, eller ligge litt på et leketeppe, uten fysisk kontakt til enhver tid?

Vel, da biter jo argumentene til enkelte her seg selv i halen, da samme mennesker (beklager, dårlig på nick) hevder at et barn ikke har begrep om tid, noe jeg kan si meg enig i.

Da spiller det jo ingen trille om det er fem minutter eller en time det er snakk om!

 

Det er en ting med de som er sikre på seg selv, men jeg kjenner enkelte som, dersom de leste enkelte av disse teoriene, aldri hadde fått tatt seg en dusj, i frykt for at barnet skulle få varige psykiske lidelser senere i livet..

 

greit at en ikke skal dra fra små babyer i lengre tid, men jeg har ikke dårlig samvittighet for å la min datter være hos besteforeldrene noen timer. for meg er det viktig at hun opplever at de voksne i hennes omgivelser er der for å gi henne all den kos, oppmerksomhet, stell, mat og trøst som hun måtte behøve. jeg vil hun skal bli et trygt, selvstendig individ, og at hun skal slippe å føle at jeg må holde henne i hånden hele tiden fordi verden er utrygg og skummel..

jeg skal ikke presse henne for mye til noen ting, hun skal få finne ut av ting i sitt eget tempo. men det betyr også at så lenge hun virker fornøyd med det, kan hun godt ligge på leketeppet på gulvet og pludre og titte på verden på egenhånd, og for å være helt ærlig, tror jeg ikke hun da bryr seg veldig mye om det er jeg eller bestemor som holder øye med henne..

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg mamma til stor og liten, på mange punkter. Vil heller ikke la babyen min sove hos andre enn oss frem til 8-9 mnd alder. Men, det er noen men her. Den listen du refererer til er bra å ha som "retningslinjer" som du sier, men ikke være helt "slavisk" i forhold til dette. Da tror jeg man lager et sånt rigid mønster. Jeg har tro på, å lytte til eksperter, men også se an deg selv, ditt barn, dine foreldre (hvis de er de utenfor som kjenner babyen best) osv... Ikke en "tabell" som passer for alle barnefamilier, men den kan være god å ha i bakhodet.

Vi har bestemt oss for at jenta vår skal ikke sove borte fra oss før hun var 7-8 mnd...nå er hun 10 mnd, 11 mnd snart.

 

Jeg vil ikke dømme noen som trenger barnevakt f.eks ved 4 mnd alder bare for å komme med et eks. Tror ikke foreldrene "leverer fra seg" barnet lettvint på noen måter. Jo, det finnes selvfølgelig de også...men nå snakker jeg om majoriteten. Jeg tror man må se an situasjonen.

 

Jeg tror at trygge foreldre - gir trygge barn.......så hvis barnet har en trygg base, så kan barnet FINT sove en natt hos en annen som den er trygg på. Men, ville unngått det frem til en viss alder, minimum 6 mnd. Men, vil som sagt ikke dømme noen som "må" det før ved å gi dem pekefingereren "tenk om det går galt..." For vi kan ikke gå rundt å tenke slik....det merker barna hvis foreldrene er nervøse.