Tussa og Sofie Skrevet 1. august 2007 #1 Skrevet 1. august 2007 Vi skal ha en liten jente i november og har for lenge siden valgt ut faddere. Det blir hver vår søster og et vennepar på hver vår side. Vi valgte ikke besteforeldre som jeg vet noen gjør, da de allerede er besteforeldre og skulle det skje oss noe om 2 år, vet vi jo at det uansett er de som skal ta seg av barnet vårt. Dersom vi skulle gå bort etter når de gamle eller selv har gått bort, så er jo hele hensikten at vi da har faddere som er i en alder hvor de kan ta vare på barnet vårt i hele oppveksten. SÅ fikk jeg høre fra søsteren min i går at mamma hadde sagt til en av mine stesøstre at hun var veldig lei seg og skuffet over at hun ikke skulle bli fadder, nettopp fordi hun var bestemor og kom til å ha mye med barnet å gjøre. Jeg ble helt paff og kjempelei meg, for det gir meg jo utrolig dårlig samvittighet, men samtidig har vi jo gjort dette valget fordi vi mener det er det beste for VÅRT barn. Og hvis jeg skulle valgt henne, så ville jeg få et problem ovenfor min far, de er skilt og mye styr der, men da hadde nok han blitt skuffet og lei seg. Er det meningen at jeg skal gå rundt å måtte bekymre meg og være lei meg for det valget vi har gjort? Personlig synes jeg det er dårlig gjort å sette meg i en slik situasjon da disse tingene er veldig viktig, nært og personlig. Dette er da vårt valg, og har ingenting med at vi ikke vil ha mamma eller noen av de andre besteforeldrene som omsorgspersoner hvis noe skulle skje. Er jeg helt bortreist her eller???
Anonym bruker Skrevet 1. august 2007 #2 Skrevet 1. august 2007 Hvorfor ikke forklare for moren din hvorfor dere har valgt som dere har gjort. Men, jeg hadde ikke brukt forklaringen med at de er besteforeldre og for gamle. Det er ikke fadderens sin jobb å ta vare på barnet (ha omsorgen for det) dersom dere foreldre skulle gå bort. Det er helt feil. Fadderene skal hjelpe til med å oppdra barnet i den kristne tro (ved dåp i kirke) selv om dere fortsatt lever og er i beste velbefinne. Skulle dere ha gått bort vil ikke myndighetene se på hvem som er fadder for barnet, men valgt nye omsorgspersoner utifra helt andre kriterier. Dere kan ha så mange faddere som dere selv ønsker. Jeg har to jenter fra før og de har 4 og 6 faddere hver seg. Lillegutt i magen nå får 4 faddere og gudmor/gudfar som skal bære barnet til dåpen. For meg er dåpen en hyggelig tradisjon og derfor har vi valgt faddere i alle aldre..... Lykke til....
Tooblind Skrevet 1. august 2007 #3 Skrevet 1. august 2007 Nei det synes jeg ikke at du er. Vi kommer nok heller ikke til å ha besteforeldre som faddere av samme grunn som det du sier. De kommer jo uansett til å være en stor del av barnas liv, og skulle det skje noe med oss når de er gamle og ikke i stand til å ta vare på barnet, da er vi jo like langt. Synes det er veldig dårlig gjort av din mor å reagere på den måten. Og si at en er skuffet over noe er jo det verste en kan si i tillegg. Jeg ville snakket med din mor og forklart henne akkurat hva du mener og hvorfor dere tok det valget, men ikke unnskyld deg. Jeg tror ikke at noen i min familie har besteforeldre som faddere. Der går det mest i tanter og onkler.
Anonym bruker Skrevet 1. august 2007 #4 Skrevet 1. august 2007 Hei. Tror dessverre at de har endret på hvor mange faddere man kan ha. Vi har sjekket dette ut fordi vi også synes det er vanskelig i forhold til hvem vi skal velge. På kirkens nettsider står det at man maks kan ha 6. Vi skulle gjerne ha 7. Håper det ordner seg for dere i hvertfall :-)
Tussa og Sofie Skrevet 1. august 2007 Forfatter #6 Skrevet 1. august 2007 takk for svar alle sammen... Jeg kommer ikke til å ta opp dette med mamma, hvis hun har et problem med det får hun komme til meg direkte. Jeg vil ikke forholde meg til 3.hånds infomasjon. Mulig det ble fremstilt på en helt annen måte enn når det kom til meg. Inntil hun evt. tar det opp selv, forholder jeg meg ikke til det. Mamma kommer uansett til å bære frøkna i kirken opp til presten, men det vet hun ikke enda, så hun får jo en hyggelig oppgave der.
Anonym bruker Skrevet 1. august 2007 #7 Skrevet 1. august 2007 Hei Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Det var en lang kamp for meg å få døpt vår sønn når han kom til verden. Mannen min er nemlig ikke kristen, mens jeg setter stor pris på tradisjon og ønsket dette. Vi hadde to faddere. Min beste venninde ( jeg er enebarn så har ingen søsken) og søsteren til mannen min. Men i tillegg til dette kunngjorde vi under dåpsfesten at vi hadde valgt to verger til sønnen vår, et ungt vennepar av oss som også har to barn, og de er helt utrolige. Da er det vergene som tar seg av han dersom vi skulle dø. Farmoren til lillegullet ble skikkelig lei seg. Men vi gjorde det helt klart at ingen besteforeldre skulle ta seg av vårt barn dersom vi ble borte. Etter en stund ble dette godtatt, vi gjorde hva vi synes var best for sønnen vår og kommer til å gjøre det samme med denne....om jeg får døpe den da:) Lykke til.
Tussa og Sofie Skrevet 1. august 2007 Forfatter #8 Skrevet 1. august 2007 Ja, det er litt synd at man skal måtte bruke så mye energi og bekymring på noe som egentlig skal være en gledesdag. Man sitter der med litt bitter smak i munnen og dårlig samvittighet. Og sånn burde det ikke være. Jeg synes det er så merkverdig at de valgene man gjør ifht så viktige ting ikke blir respektert. Lykke til med neste anonym.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå