Angrende "venninne"

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget... men må bare få det ut en plass hvor jeg kan være anonym.

 

Det ble slutt mellom meg og barnefar for 3 år siden, og rundt et halvt år senere fikk jeg høre at han blitt sammen med ei "venninne". Hun er fadder for et av våre barn, og jeg har kjent henne siden skoledagene. Jeg valgte henne ikke som fadder fordi jeg forventer at hun skal stille opp, da hun har vært svært psykisk syk siden ungdomsskolen - men for å vise henne en tillit jeg syntes hun fortjente. Vise henne at hun faktisk betyr noe, for noen.

 

Hele vennskapet har vært slitsomt pga sykdommen hennes, men jeg har vært der og støttet henne. Men da eksen ba henne ut på kino, var det ikke mye nei i hennes munn - noe jeg mener det ABSOLUTT burde vært.

 

Forholdet varte selvsagt ikke lenge... hun var smigret over at noen ville ha henne, han bare MÅTTE ha noen. Samme hvem noen var. Dette gjorde meg veldig vondt, da jeg så for meg at dette skulle bli mine barns stemor - og evt hvordan samværet ville foregå dersom de skulle bo sammen. Barna kjente henne godt, men de fikk "heldigvis" aldri vite noe.

 

I dag fikk jeg melding (over 2 år etterpå) med unnskyld, og at hun var svært lei for det. Og at hun håpet at det gikk fint med meg og barna. Eh...so what. Jeg føler IKKE for å svare. Jeg synes hun gikk langt over streken, og vil ikke ha vennskapet hennes.

 

Siden jeg ikke svarte... ringte hun sannelig 5-6 timer senere. Jeg tok ikke tlf, for jeg ble så tatt på senga. Jeg kan egentlig tenke meg å si at jo, jeg fikk meldingen fra deg - men jeg synes det du gjorde var uakseptabelt, så jeg ønsker ingen videre kontakt. Kanskje er det akkurat det jeg gjør også...

 

Men så tenker jeg... er jeg et "ondt" menneske da.. som ikke kan tilgi? Jeg kunne tilgitt... men jeg ønsker INGEN kontakt, fordi hun sliter meg bare ut, og tanken på hva hun gjorde, vil alltid være der.

 

Hva ville dere gjort.. ?? Mye tanker omkring dette. Barnet hun er fadder på, har straks bursdag - så det er nok mye derfor det skjer akkurat nå.

[så var vi 4]

Nei det er helt opp til deg, men om dette var dråpen som fikk begeret til å renne over er jo det en ærlig sak. Men det kan jo tenkes hun rett og slett ikke tenkte seg om når hun ble sammen med xn din og at hun føler hun er fri for skyld siden hun har sagt unnskyld. Uansett, hvis du ikke svarer på sms/tlf så blir hun til slutt å slutte å 'forstyrre' deg.

[Anonym bruker]

tenk deg at du hadde vært i hennes situasjon. Litt ensom kanskje? Ikke lett å få kontakt med det andre kjønn, savnet etter en hånd å holde i, en arm å støtte seg til, som ikke bare er venn, men som er noe mer. Omtrent alle som er på jakt etter en partner tenker sånn av og til eller hele tiden. Dersom hun i tillegg har vært/er plaget med sykdom, så forenkler jo ikke det saken når det står en fyr hun sikkert stoler på og ber henne på kino.

Nå ble hun ikke dine barns stemor, og kanskje fikk hun bare litt sårt tiltrengt omsorg og varme fra en mann?

 

Den som er "dum" her er jo exen din, som muligens utnyttet en kvinne som er svak i utgangspunktet?

 

Dette med følelser er ikke så lett, men siden det ikke skjedde noen stor skade (annet enn at du fikk såret stolthet), så ville jeg forsøkt å finne tilbake til litt av det som var. Å tilgi er stort, også for henne sikkert. Og tenk hva det kanskje kostet henne å sende den smsen? Hun ønsker sikkert å finne tilbake, og det er mulig et svært stort steg av henne å ta.

 

Snakk og si fra hva du føler, men å bruke kreftene sine på hat og misnøye er bare å dyrke negativ energi. Av og til trår man feil, men neste gang kan det være deg som gjør akkurat det.

 

Lykke til!!

[Gjest]

Enig med anonym...

 

Men nå er jeg en person som tilgir fort da, mulig det har noe med saken å gjøre.

[bærtæ]

Jeg er av den oppfatning av at slike "feil" en gjør faktisk er grove tillitsbrudd. Om en av mine beste venninner hadde gjort noe slikt hadde jeg ikke sett på henne som en nær venn lenger. Og ihvertfall ikke om forholdet allerede var "slitsomt".

Vi er alle forskjellige når det gjelder slike ting. Jeg har lett for å tilgi men det er innenfor visse standarder. Når mennesker rundt meg bryter disse grensene, ser jeg rett og slett ikke behov for å ha dem rundt meg lenger.

 

Nå skal det være sagt at jeg ikke har opplevd det samme som HI, og helt ærlig er nok slike situasjoner vanskelig sette seg inn i. En kan gjerne ha forespeilinger om hvordan en vil opptre men som i også andre situasoner har en ingen garanti...

[Meg og mine to skjønne jenter]

En ting er å tilgi, en annen er å faktisk "ta noen tilbake". Jeg ville kanskje til syvende og sist tilgi, men ville ikke for alt i verden hatt noe kontakt med henne. Hun ville ikke få være med i min nærmeste omgangskrets mer. Hun ville kun være "en jeg kjenner" Thats it.

 

Hvis dette betyr, at jeg egentlig ikke har tilgitt, Then so be it.

 

Jeg har opplevd noe lign. men da var det ett familiemedlem, fra "min side av familien"

 

Jeg føler at enkelte ting kan faktisk ikke tilgis

[Gjest marie-s]

Jeg er nok enig med de som mener at du bør kutte henne ut, det hadde jeg gjort. Jeg hadde aldri latt en ex av mine venninner fått så mye som et kyss fra meg en gang. Jeg ville heller fortalt han hva jeg mente om den saken også hadde jeg nok også sagt hva som hadde skjedd til min venninne, og det uansett hvor ensom jeg hadde vært.

[Hiv o'hoi]

to err is human, to forgive is devine..

[Anonym bruker]

HI her... tusen takk for mange svar. Vidt forskjellige svar.. En anonym her oppe sier det er stort å tilgi og at å bruke krefter på hat og misnøye er å dyrke negativ energi. Eh... jeg hater ikke. Jeg ønsker henne bare ikke i livet mitt. Antakelig ville vennskapet tatt slutt uansett, når jeg bare hadde blitt litt sterkere. Jeg har vært "flink" til å kutte ut "venner" som ikke gir meg noe, og det har gitt meg svært mye positiv energi.

 

At hun trengte noen?? Og at det kostet henne mye å sende sms'en?? Jepp.. det VET jeg at det gjorde. Men hvis du hadde kjent magesmertene mine, og kvalmen - da det ble kjent at de hadde et forhold: Æsj.. Jeg kan IKKE bli sammen med eksen min uansett hva, men at skal være sammen med ei venninne... Kan ikke se at det har noe med såret stolthet å gjøre en gang jeg da.

 

Derimot har jeg tanker som flere nevner... det er et tillitsbrudd som ikke ligner noe. Det er det verste en venninne kan gjøre mot en annen, i mine øyne. Jeg kan tilgi at ei venninne lyver, at hun skjuler ting... mange ting, er for trøtt til å tenke. Men ikke noe sånt som dette.

 

Jeg vet at jeg ikke vil ha henne i livet mitt, men skulle hun trenge en tilgivelse kan det hende jeg gir det. Men ikke om hun ber om den på sms. Jeg har aldri trengt å tilgi noen for noe alvorlig.. så jeg vet ikke om jeg har lett for å tilgi.

 

Vi er alle forskjellig. Vi kan ikke passe godt sammen med andre... jeg har alltid hatt mange venner, noen har gitt meg mye, andre lite, noen få ingenting. Hovedpoenget er vel om man trives sammen, og at man ikke føler at de spiser deg opp innvendig. For sånn var det med denne venninna, og det har ikke vært et savn å ikke ha henne der. Eksen har vært sammen med andre, det føles helt ok. Det viktigste for meg, er at han ikke er sammen med noen som på noen måte kan være negativ for barna.

 

Uansett.. deilig å dele tankene, så takk igjen for svar.

[Anonym bruker]

Det skulle selvsagt stå passe godt sammen med ALLE, ikke andre.. hehe.

[Anonym bruker]

Jeg er den anonyme over her som du referer til først. Og dersom du har de følelsene, så skal du heller si det til henne på en eller annen måte. Du skal jo ikke gå på akkord med deg selv:)

Jeg har aldri opplevd noe lignende, så jeg vet ikke hvordan jeg ville tatt det, men jeg vet hvordan det er å ha tråkka feil (om ikke akkurat sånn), og trengt tilgivelsen.

 

Så vær heller ryddig og si til henne at du ikke ønsker henne i livet ditt, at og at hun bør gå videre for sin egen del også. Du kan tilgi, men ikke ta tilbake. Så kan du starte prosessen med å lege følelsene for henne døde. Jeg har det sånn med et par exvenninner, og det er faktisk ganske deilig å jobbe seg ut av et forhold som ikke gir en noe tilbake.

 

Jeg skrev innlegget som en slags "se den andre siden her", men det tror jeg du greier helt fint. Aldri meningen å såre deg iallefall...

 

Lykke til videre!!

[Anonym bruker]

HI her igjen..

 

Takk for "forklaring" anonym over her :-) Jeg skrev jo egentlig innlegget for å få sett det fra flere sider, men det du skrev føltes veldig feil for meg. Jeg skjønner at hun trenger tilgivelsen, og at det koster henne mye. Enda vanskeligere fordi hun er syk faktisk... jeg klarte ikke få henne ut av livet mitt før dette, nettopp fordi jeg ikke ville såre henne.

 

Hun har ikke ringt flere ganger, men jeg skal svare på sms'en i dag. Tenkte å svare kort, å se om hun ringer. Jeg vil gjerne ta dette på tlf i stedet for å sende sms, men jeg akter ikke å ringe selv. Jeg tenker at det er en eller annen terapeut som har bedt henne skrive denne sms'en, fordi at dette sliter på henne - og at hun må få det ut av verden for sin egen del. Hun har dårlig samvittighet for ALT, så jeg forstår at dette tynger henne veldig.

 

Men ok - jeg har bestemt meg for å tilgi, men ikke ta tilbake. No problem - og jeg gjør det for min egen del, for at jeg skal føle det greit med meg selv.